– Barnefattigdom følges ikke opp

Statistisk sentralbyrå har anslått at 74.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Statistisk sentralbyrå har anslått at 74.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor leverte han en alarmerende rapport til Nav som dokumenterte stønadskutt til flere fattige barnefamilier. Professor Knut Halvorsen ser ingen tegn til oppfølging.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om barn og Nav

* På oppdrag fra Helsetilsynet gjennomfører fylkesmenn over hele landet tilsyn på kommunale Nav-kontorer for å se om barnas rettigheter blir ivaretatt når familier skal få sosialhjelp.

* NTB har gått gjennom 22 tilsynsrapporter. Bare fem av de 22 kontorene har gode nok systemer og rutiner. Fylkesmennene fant lovbrudd ved 16 kontorer, og ga merknad om mulighet for forbedring ved ett Nav-kontor.

* I flere av rapportene avsløres en praksis der barna ikke blir tillagt noen egenvekt ut over barnetrygd når familien skal få sosialhjelp. Ett kontor vet ikke engang hvor mange barn det er i stønadsfamiliene. (©NTB)

– Rapporten ble presentert for oppdragsgiveren Nav. Det har også vært litt medieomtale av funnene. Men fra etatene og Arbeidsdepartementet har vi ikke hørt noen ting. Vi får se om det kommer noe mot barnefattigdom i statsbudsjettet. Men det ser dårlig ut, sier professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til NTB.

Toer sine hender

Han tror ikke at verken den rødgrønne regjeringen eller noen annen regjeringskonstellasjon vil gripe fatt i de grunnleggende problemene som kan løse barnefattigdom.

– De toer sine hender fordi det er frykt for at stønader skal demotivere. Fattigfolk har ikke godt av penger. Det er bare rikfolk som har godt av mye penger. De er redde for å øke stønadene fordi de frykter at folk blir liggende på sofaen, sier Halvorsen.

Les også: Bjurstrøm innkaller Helsetilsynet og NAV-direktøren

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frosset barnetrygd

Rapporten «Barnefattigdom i et rikt land» presenterte en rekke forslag til forskning og tiltak som skal motvirke fattigdom og eksklusjon blant unge. Et kjernepunkt er å øke ytelsene som når barn.

– Både barnetrygden og andre stønader rettet mot barn har blitt holdt på det samme nivået i mange år. Vi foreslo å gjøre noe med barnetrygden for å løfte fattige barn. Et annet forslag var å pålegge kommunene å skaffe sommerjobb til barn av sosialhjelpsmottakere, og at inntektene ikke skal trekkes fra sosialstøtten til familien, sier Halvorsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Må gjøre noe med NAV som ignorerer barn

Statistisk sentralbyrå har anslått at 74.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barnetrygden ble frosset i 1996. I 2001 ble søskentillegget i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt fjernet. Forskning har vist at vi ville hatt 10.000 færre fattige barn midt på 2000-tallet dersom ytelsene hadde holdt tritt med kostnadsutviklingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulike satser

Rapporten som Nav bestilte tok også til orde for gratis kjernetid i barnehager, gratis skoleaktiviteter og gratis SFO. Knut Halvorsen og medforfatterne Hege Larsen og Sissel Seim fant heller ingen logikk i at barnetilleggene i trygdeordningene varierer så voldsomt. Arbeidsløse fikk i fjor 4.420 kroner i barnetillegg, mens foreldre som er uføretrygdet får 31.686 kroner i året, kunne forskning.no rapportere i mars i år.

Usynlige

Knut Halvorsen er ikke overrasket over at fylkesmennene i en ny tilsynsrunde har funnet at 16 av 22 kommunale Nav-kontorer bryter loven når de tildeler støtte til barnefamilier. Barna blir ikke sett og får ikke den individuelle behandlingen loven sier de har krav på.

Les også: NAV tar ikke hensyn til barna

– Barna er ikke subjekter og oppfattes ikke som egne personer. I den grad Nav-kontorene i kommunene har kartleggingsverktøy, er de ikke spesielt fokusert på barnas behov, uttalte Magnhild Budal Pettersen hos fylkesmannen i Buskerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Professoren ved Høgskolen i Oslo sier at han har gjort seg de samme erfaringene i sin forskning på barnefattigdom.

– Vi ser at sosialkontorene ikke ser barna. De forholder seg til den voksne klienten og går ikke inn i familiesituasjonen. Hvis de tar hensyn til barna, ser de på hva slags ytelser familien får fra andre kilder. I verste fall kan de bruke ytelser til barn til å trekke fra stønaden de gir familiene, sier Halvorsen.

Kvier seg

Han sier at både sosialkontorene og barnevernet skal vurdere om barn har rett til tilleggsytelser.

– Men de to etatene snakker ikke sammen. Den som er klient på sosialkontoret vil ofte kvie seg for at barnevernet skal komme borti deres sak, og at de skal blande seg inn i omsorgen, sier han til NTB.

Les også:

Rapport: Nav bruker avhørsmetoder for å avsløre juks

Hedda (5) får ikke gå i bursdag eller reise på ferie

Alle vil hjelpe Hedda

Les flere nyheter