Rettssaken mot Anders Behring Breivik:Glemte å be om frifinnelse

OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): Mens den tiltalte mener folkeretten gir ham en nødrett og grunnlag for å drepe 77 mennesker 22. juli, så må hans forsvarer ta et annet utgangspunkt.

Han må forsøke å finne et grunnlag i norsk rettspraksis og de ulike erklæringene fra rettspsykiatrisk sakkyndige.

- De viktigste bevisene taler for at tiltalte er tilregnelig, sier Lippestad og legger frem forsvarernes syn på sakens grunnlag.

- Av rent formalistiske grunner, sier han og kommer inn på nødretten Breivik påberoper seg til slutt.

- Han påberoper seg å være en motstandsmann som verger norske interesser. Det er det han i hovedtrekk anfører når det er nødrett.

- Allmenn rettsfølelse

Lippestad ber om en tidsbegrenset straff og at Breivik skal behandles på mildest mulig måte.

Først etter en påminnelse fra dommer Wenche Elizabeth Artntzen kommer han på at han subsidiært skal be om at Breivik må frifinnes.

- Jeg tok av meg brillene litt tidlig. Det står jo her, sier han som forklaring og humrer.

Da hadde han holdt en prosedyre som varte to en halv time, og hvor han avslutter med si «noe om den allmenne rettsfølelsen».

- Når det gjelder hva vi mener om når en person er strafferettslig tilregnelig, så er det viktig at man må være så psykotisk at alle og enhver kan se det, sier han.

Etter hans prosedyre kommer aktor Svein Holden og Inga Beher Engh med svært korte bemerkninger.

Engh poengterer at Breivik først i retten omtaler Knights Templar som «fire svette karer i en kjeller», og ikke i et avhør 9. september som Lippestad har antydet i sin prosedyre (noe han aksepterer i sitt tilsvar og sier at Breivik kalte omtalen av nettverket som et glansbilde i dette avhøret).

- Storhetstankene er inntakt i et avhør i oktober. I mars har vi et avhør, etter at den sakkyndige erklæringen er kjent, hvor det skjedde en voldsom endring. Han toner seg ned og luften i storhetstankene har gått ut, men han holder fast ved at Knights Templar ble opprettet i 2002.

- Men hans egen rolle tones voldsomt ned, og det er problemet med rapport nummer to, sier Engh og viser til at tiltalte har fanget opp både begrepet pompøs og striden rundt den første erklæringen.

Konteksten viktigst

Det første poenget Lippestad tar opp, er at den første rettspsykiatriske erklæringen ikke ser handlingene i en høyreekstrem kontekst, i motsetning til det andre paret.

- Hvis retten mener forutsetningene i rapport nummer to er mest korrekt, så er det lett å se bort fra rapport nummer en, mener han og går inn på at forestillingene må være «fullstendig umulige» før det blir en vrangforestilling.

Etter å ha gått gjennom sitt syn på vrangforestillingen (se nedenfor), trekker Lippestad frem at de to parene sakkyndige har brukt ulike metoder.

Han viser blant annet til at Torgeir Husby og Synne Sørheim sammen møtte Breivik, mens Terje Tørrisen og Agnar Aspaas traff ham hver for seg.

Forsvareren mener Breiviks mor har gitt ulike forklaringer til politiet og Husby og Sørheim.

- Når en mor får informasjon om at sønnen ikke kan straffes fordi han kan være syk, så må bevisverdien i det hun har sagt til de sakkyndige i det minste sammenholdes med avhørene hos politiet.

Lippestad avviser også at Breivik skal ha vært et urørt åsted, slik Husby og Sørheim beskriver det, da de første sakkyndige traff ham 10. august. Han fremhever også alle de andre fagpersonene som har vurdert den tiltalte og ikke funnet ham psykotisk.

Borgerkig eller ikke

Lippestad sier at vrangforestillingen skal bygge på at tiltalte tror han deltar i borgerkrig, har ansvar over hvem som skal leve og dø og skal legge grunnlaget for å overta makten i samfunnet, men spør om Breivik virkelig mener dette.

- Og det er voldsforherligelsen som driver ham. Det er voldforherligelsen som er mor til de handlingene som foreligger, oppsummerer forsvareren de første sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim.

- Er man ikke enig i dette, da kan man lett komme til konklusjonen hos sakkyndige nummer to: At det er hans radikale politiske overbevisning som driver ham.

Lippestad går inn på rapportene fra barndommen og uttalelsene fra venner i ungdommen, og fremhever at det ikke fremgår noe om at han skal ha vært voldelig.

- 22. juli var et voldsinferno, men hva med før det?, spør Lippestad og mener uttalelser fra mor, venner og tiltalte selv viser en ikke spesielt voldelig person i voksen alder.

- Vi må også se på hvordan han utførte dette angrepet for å få vurdert om det var volden i seg selv eller politikken som var drivkraften. Tiltalte har sagt at det var nøye utvalgte mål, og vi må tro ham på det, mener forsvareren.

Lippestad mener Høyblokka er et svært politisk mål, og at Breivik også mener Gro Harlem Brundtland og AUF var et politisk mål.

Kunne valgt Oslo City

Han viser til at Breivik hørte på radio da han kjørte fra Oslo sentrum, og at han i følge sin egen forklaring først bestemte seg for å dra til Utøya etter å ha hørt at bare én var drept - noe Breivik altså mente var for lite til å skape oppmerksomhet om kompendiet sitt.

- Han kunne dratt til Oslo City eller Karl Johan, men dro til Utøya, sier Lippestad.

- Han overga seg også på Utøya. Hvis det var voldsforherligelsen og voldsfantasien som drev ham, ville han da ha overgitt seg?

Lippestad minner også om at Breivik har vært en eksemplarisk fange på Ila og i politiavhørene.

- Ingen tegn på vold i de relasjonene, oppsummerer han.

- Og vi har heller ikke sett noe utslag av sinne eller ukontrollert vold i de ti ukene vi har vært i Oslo tingrett.

Alternativet hans er altså at den høyreekstreme politiske holdningen ligger til grunn, og påpeker at Breivik meldte seg inn i FrP allerede som 15-åring og at 320 sider i manifestet er hentet fra Fjordman - «en mann som bruker pennen».

- En slik mann bruker Breivik som mentor, ikke en voldsforherliger, sier forsvareren.

- Innenfor den kultur han befinner seg er ikke de to første bøkene i manifestet tøys. I bok tre beskrives en krig og en kommende konflikt, og at krigen kan føre til målet. Men det er ikke krigen som er målet.

- Tiltaltes forklaring har vært helt konsekvent fra dag 1: Han sier handlingene 22. juli er et fyrverkeri for å spre hans politiske budskap, sier Lippestad og nevner også at det siste Breivik gjør er å sende ut kompendiet.

- Vi vet at han ikke skjøt kapteinen på Thorbjørn og han skjøt ikke tiåringen på Utøya, sier Lippestad og minner om vitnemålet fra AUFeren Adrian Pracon som ble spart fordi Breivik «så en av sine i ham».

- Her gjorde Breivik en vurdering av at han ikke var en politisk motstander, sier forsvareren med henvisning til Pracons bekledning, og mener denne episoden viser at Breivik ikke er en voldsfantast.

Lippestad mener retten bør se Breiviks uttalelser i en kulturell sammenheng og innenfor det høyreekstreme miljøet, i motsetning til det de første rettspsykiaterne legger til grunn.

Han sier at Breivik mener det pågår en demografisk krigføring innenfor et 60-årsperspektiv, og at han ikke er den eneste som mener dette.

- Og det at han er i krig skal være en av de vesentlige vrangforestillingene, slik jeg forstår rapport nummer en.

Sier tidlig "fotsoldat"

Om Knights Templar og retten til å gjøre noe basert på denne organisasjonen, fremhever Lippestad at de to rapportene vektlegger også dette ulikt.

- I rapport en er det lagt vekt på at han tilhører en ikke-eksisterende organisasjon og at dette er en grandios vrangforestilling, sier forsvareren og trekker fram at Breivik allerede 9. september omtaler seg som "en fotsoldat" - før medieforbudet oppheves og Husby og Sørheims rapport blir klar.

- Rapport to spør om han lyver eller om han bare vil spre frykt. Den rapporten sier også at det kan være fantasi, men ikke av psykotisk kvalitet, og at det også kan være at Breivik snakker sant.

- Rapport en har en viktig betraktning, og det er at man ikke har tilhørighet i en gruppe for trening, sier Lippestad og viser til at det fysiske fellesskapet nå kan erstattes med internettbruk.

- Etter min oppfatning er det klart at han har blitt radikalisert gjennom diskusjon og kontakt på nettet.

Lippestad mener at Breiviks omtale av seg selv som «en demon» på Utøya og hans frykt for at politiet kunne komme til å skyte ham eller torturere ham, men raskt lar seg korrigere, viser at han har en virkelighetsorientering.

- Men hvem i all verden har gitt terroristen rett til å drepe? Ingen har rett til å drepe.

- Men hovedpoenget er: Visste han at det var galt å drepe? Han skjønte at det var galt i vår kultur og drepe - hvorfor skulle han ellers ringe politiet for å overgi seg.

- Det er det terrorister gjør, de tar seg den retten fordi målet helliger alle midler. Dette vil man ikke forstå hvis man ikke kjenner kulturen i det høyreekstreme.

- Men allerede i manfestet står det at etter handlingen kommer rettssaken. Selvfølgelig har han skjønt at dette ville få reaksjoner.

Lippestad avviser også at Breivik skal ha hatt et omfattende funksjonsfall, slik aktoratet baserer sin konklusjon på. Forsvareren viser blant annet til tiltaltes aksjehandel, arbeid med manifestet og spill på internett.

- Og i tillegg har han i hvert fall fra 2009 drevet med forberedelser til terrorhandelen, og gjort 112 innkjøp fra 90 selgere i 10 land.

- Selve handlingen viser ikke en fullstendig kollaps i hans funksjonsevne.

- Alt dette viser at rapport to har en riktigere tilnærming til hans funksjonsnivå enn rapport nummer en, oppsummerer forsvareren og sier at Breivik de siste årene har hatt "et sterkt og inderlig formål: Å utføre en grusom terrorhandling".

- Rimelig tvil varierer

I starten trakk Lippestad frem at en tiltalt på vesentlige områder må mangle evne til å vurdere omverdenen for å bli erklært utilregnelig, og at det også finnes store gråsoner.

Dette belegger han med henvisninger til en rekke tidligere dommer.

Forsvareren Geir Lippestad mener det må være en klar sannsynlighetsovervekt for psykose før Anders Behring Breivik kan erklæres utilregnelig.

Han sier retten må stå fritt i vurderingen av erklæringer fra rettspsykiaterne.

- Rimelig tvil vil variere fra sak til sak. Rettspsykiatri er ingen naturvitenskap. Det er stort grunnlag for skjønn, sier Lippestad.

- Skal det tillegges vekt hva tiltalte ønsker? I denne saken ønsker han å straffes, hva da?, spør han og minner om at Breivik ønsker straff. Lippestad siterer også en psykiater på at det er like galt å behandle en frisk person som å ikke behandle en syk.

- Å sykeliggjøre hans handlinger er å frata han en menneskerett: retten til å ta ansvar for egne handlinger.

Lippestad sier seg også enig i gårsdagens utgangspunkt hos påtalemuyndighetene - at Norge 22. juli ble rammet av et forferdelig terroranslag.

Les også: Han er utilregnelig

Han sier seg også enig i sakens fakta - at det er Breivik som har utført drapene og har gjort ugjerningene med forsett.

I går konkluderte aktoratet med påstanden om utilregnelig og overføring til tvunget psykisk helsevern.

Når den siste rettsdagen avsluttes skal de fem dommerne trekke sine konklusjoner. En dom fra Oslo tingrett er ventet i slutten av juli eller august.

Les også:

Han er utilregnelig

- Han skulle brenne langsomt inn i det svarteste helvete

Åpner for en psykose

Ble i tvil under rettssaken

Skal stanse muslimene og ikke en million pinnsvin

- Risiko for nye drap

- Ble merkelig moralsk(referat fra morens samtale med Husby og Sørheim)

Ikke helt unik likevel

Absurde, bisarre og irrasjonelle

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter