Erklæring om naturkapital fra Rio+20:Nå vil Heikki Holmås sette en pengeverdi på delfinene
Norge er blant 57 land og 86 finansinstitusjoner som onsdag erklærte at de vil fastesette pengeverdien av naturens tjenester. Heikki Holmås vil innføre regnskapsplikt for bedriftenes forbruk av natur.
FN avholdt sitt aller første toppmøte om miljø i Stockholm i 1972.
Earth Summit, Jordas Toppmøte, ble så arrangert som FNs konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i juni 1992.
Rundt 20.000 delegater, organisasjoner og aktivister strømmet til.
Rio+20: 20 år etter gjør FN nok et forsøk på å sette miljø og utvikling på dagsordenen igjen, ved å arrangere et nytt Rio-toppmøte 20. - 22. juni 2012.
RIO DE JANEIRO, BRASIL (ABC Nyheter):
Sist helg svømte de to SV-ministrene Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell i Rio Negro-floden med de stedegne, rosa Amazonas-delfinene.
Onsdag var Norge med på å lansere et nytt initiativ for å sette en pengeverdi på delfiner, planter, karbonbinding, biologisk mangfold og alt naturen kan by på, sammen med 56 andre land og 86 store finansselskaper.
Regnskap, vi?
- Jeg lurte på hvorfor vi politikere ble invitert til et møte om regnskapsprinsipper. Men det er som Nick (den britiske visestatsministeren Nick Clegg, red. anm.) sier, dette er høyst politisk.
Det sa Jens Stoltenberg da Natural Capital Declaration (Erklæringen om naturens kapital) ble lansert under ledelse av Verdensbanken under FN-toppmøtet Rio+20.
Der var Stoltenberg blant innlederne ved siden av Costa Ricas president Laura Chinchilla, Gabons president Ali Bongo Ondimba og EUs miljøkommissær Janez Potocnik.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvor mye skal forurenser betale?
Initiativet kommer fra finansnæringen globalt og går ut på å ta hensyn til verdien av naturen i beslutninger om investeringer, bankvesen og utlån.
- Hvordan vi verdsetter naturen, er en av de viktigste politiske sakene i vår tid. En av grunnene til at vi opplever avskoging, overfiske og andre miljøødeleggelser, er at vi ikke har de rette midlene til å måle ødeleggelsene og bli klar over de virkelige verdiene som går tapt, sa Stoltenberg.
- Hogst blir regnet med i nasjonalregnskapene. Avskoging og tap av biologisk mangfold er ikke, påpekte Jens Stoltenberg og viste til Norges avtale med Brasil om betaling for å redusere hogsten i Amazonas.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norge betaler 2,5 milliarder - brasilianerne kan avskoge.
- Et viktig prinsipp er at forurenseren skal betale. Hvis forurenseren skal betale, må vi være i stand til å fastsette verdiene som går tapt, påpeker han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHeikki Holmås: - Innfør regnskapsplikt
- Jeg mener at bedrifter burde føre opp på regnskapet sitt hvordan de bruker naturen. Det må komme som et lovverk eller regnskapsstandard. Vi er langt fra det i Norge. Men vi jobber for det internasjonalt, sa utviklingsminister Heikki Holmås til ABC Nyheter kort før åpningen av Rio+20-toppmøtet.
- Regnskaper bør inneholde prisen på bruk av grunnvansressurser, klimaforurensning, lokal forurensning, gruvedrift. Det er veldig fornuftig å synliggjøre hvordan de bruker opp samfunnets felles ressurser, mener Holmås.
- Kan det tenkes regjeringen kommer med forslag om noe sånt?
- Jeg mener vi må diskutere det. Det ville være en stor fordel for verden om alle regnskapsstandarder trakk inn forbruket av naturkapitalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg vil utfordre regnskapsførere i Norge til å gi innspill på hvordan dette kan utformes, sier Holmås.
Attac er skeptisk
Å sette pengeverdier på naturen, er ikke ukontroversielt. Og allerede da Nick Clegg innledet på onsdagens lansering av naturkapital-initiativet, ble han avbrutt av en demonstrant som ropte slagord mot «det store utsalget av naturen».
Artikkelen fortsetter under annonsenFør Rio+20-toppmøtet advarte Attac Norge utviklingsminister Holmås mot innføring av pengeverdier på naturen.
- Vi vet det er mye finanskapital i verden som er på utkikk etter nye markeder. Nå er helsetjenester og offentlige tjenester blitt markedsrettet. Frykter du ikke markedsretting også av naturens tjenester? utfordret Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen.
Også den kritiske bevegelsen Corporate Europe Observatory advarer mot at markedsretting av naturen er grønnvasking av markedskreftene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSolhjell vil trå varsomt
- Grunnleggende er jeg tilbakeholden med å tro at det er mulig å sette en økonomisk verdi på natur, kommenterer miljøvernminister Bård Vegar Solhjell overfor ABC Nyheter.
- Men jeg tror, enten det dreier seg om naturmangfold eller klima, er man nødt til å appellere til at naturen har en verdi, at den betyr noe for livene våre. Og særlig for beslutninger i privat sektor kan det være verdifullt at de faktiske verdiene naturen har for oss, blir beskrevet i tallstørrelser, sier han og gir et eksempel:
- At bier pollinerer er en tjeneste naturen gir, som er sinnsykt viktig for vår overlevelse. Når det reduseres, vil også det økonomiske utbyttet falle.
Hva med allmenningens tragedie?
- Hva da med det faktum at det som kan være ødeleggende for fellesskapet, kan være lønnsomt for den enkelte?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Svaret er ikke et marked, men reguleringer. På nasjonalt plan, og internasjonale avtaler. For eksempel fiskeriavtalen mellom Norge og Russland, svarer Solhjell.
- Etter min mening er det hovedsporet også når det gjelder klimautslippene. Vi må få en avtale som regulerer. Så kan man innafor det ha en kvoteordning, konstaterer Solhjell.
Les mer på hjemmesiden til Natural Capital Declaration.
Les om Waves-nettverket Norge er med i: Å bevege seg utover brutto nasjonalprodukt.
Les flere nyheter fra FN-toppmøtet Rio+20.