Rettssaken mot Anders Behring Breivik:- Han skulle brenne langsomt inn i det svarteste helvete

Anders Behring Breivik og forsvarer Geir Lippestad ankommer rettssal 250 onsdag i siste uke av rettssaken. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Anders Behring Breivik og forsvarer Geir Lippestad ankommer rettssal 250 onsdag i siste uke av rettssaken. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag forteller de etterlatte om sine sterke følelser og reaksjoner på 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): I dag skal de etterlatte etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya fortelle sin historie. Deres sterke historier er en vekker etter fire dager med rettspsykiatere i vitneboksen.

Tor Østbø (64) er en av de som fikk forandret livet sitt 22. juli.

Han forteller om hjelpen i støttegruppen hvor det har vært anledning til å uttrykke sinne, forbannelse og sorg. Han sier og nikker mot tiltalte, at han der kunne gi uttrykk for at han har følt at:

- Jeg skulle ønske han skulle brenne langsomt inn i det svarteste helvete.

- Og at alt skal passe inn i den norske harmonimodellen, det har også gjort meg litt aggressiv. Det er muligt jeg ikke har rett, men det er sånn jeg ser det, sier han og uttrykker uenighet med at Breivik skal sykeliggjøres.

- Når noen har planlagt noe og gjort det med vilje... Men kjernen er at 77 mennesker er drept og mange er ødelagt for livstid. Det føler jeg er viktig å ta tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Østmo mistet sin kone i bombeeksplosjonen i Oslo sentrum.

Hun valgte tilfeldigvis denne dagen å gå til t-banestasjonen i Akersgaten fra regjeringskvartalet, i stedet for Sentralstasjonen, og klokket ut fra jobben i Justisdepartementet 15.21.

- Det er like langt til begge steder..., sier Østbø tydelig beveget.

Han fikk endelig beskjed om dødsfallet i halv nitiden på kvelden.

- Reaksjonen min kom et par måneder etterpå.

De representerer oss alle

64-åringen forteller om stor støtte fra naboer, venner og bekjente - samt "samfunnet generelt".

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg føler - på en måte - at alle som ble drept her og på Utøya var representanter for oss alle. De som ble drept og skadde var jo ikke navngitte, men folk som representerte et system.

- Alle var tilfeldige ofre - på vegne av oss i samfunnet.

Les også: Måtte ta en pause

- For min del var det viktig å ta livet tilbake. Selvfølgelig har det til tider vært svart, sier han om sin bearbeidelse av sorgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Østbø har fulgt rettens behandling av bombeeksplosjonen i Oslo sentrum og har lest aviser og fult medias dekning av hele saken.

- Men jeg ble skuffet da de enkelte ofrene ble lest opp, de ble bare kasus, sier han om opplevelsen.

- Når man snakker om levende mennesker. Den dimensjonen synes jeg ble borte da, kontrasten ble stor når man senere så de skadde vitnet.

- Saken handler om de som ble drept og skadet, og den lidelsen dette har påført så mange.

Han synes inntrykket ble rettet opp med de minneordene som ble lest opp i rettssal 250.

Å fortelle om minnene etter sin kjære tar tydlig svært på, og 64-åringen kjemper med sine følelser.

- Vi får ta risikoen med å ha det litt åpent, sier han og uttrykker stolthet over at statsråder og andre kan bevege seg sammen med folk uten å frykte for sitt liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fortvilelsen ble større og større

Kirsten Vederhus mistet sin 21-årige sønn Håvard på Utøya. Han var leder i Oslo AUF og var en av de siste som ble drept på sommerleiren.

Både hun og ektemannen jobber også i departementene og hadde forlatt arbeidet ti minutter før bomba sprang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sønnen ringer fortvilt etter at skytingen har startet.

Les også: Politiet lovet Utøya-offer helikopter tre ganger

- Fortvilelsen ble større og større. Var det ingen som forsto hvordan dette var, sier hun om den timen de kjempet febrilsk for å skaffe hjelp.

"De skyter nå", var siste sms til familien fra 21-åringen i sekstida. Han legger også ut en melding på Facebook 18.08 om at de gjemmer seg og lever.

- Han var en veldig god gutt. Han var en sjelden kraft og hadde et godt hode - intellekt - og stor arbeidsglede sammen med en voldsom empati og varme. Det er klart det er et enormt savn, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sorgen gir også fysiske utslag, minner hun om.

Familien har i ettertid også slitt med tanker om hva de skulle sagt til sønnen i den grusomme situasjonen.

- Men det er jo gjerningsmannen som har ansvar for det som skjedde, oppsummerer hun.

Først etter seks dager blir det endelig bekreftet at Håvard er en av de drepte. Hun forteller om at noen håpet på et mirakel, mens hun selv hadde mistet håpet.

- Det er som at hver og en av oss går litt i stykker. Og derfor går vi litt i stykker som familie også, sier en sterkt beveget mor som forteller om hvor vanskelig det er å komme seg videre i livet.

- Men det er ingenting som gir mening og verdi på samme måte lengre. Vi må holde fast ved at sorgen vil endre karakter.

- Det aller viktigste er at gjerningsmannen blir buret inn og ikke kommer ut igjen. For oss ser det ut til at han er veldig klar over det han har gjort, men vi er jo ikke rettspsykiatere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også hun misliker at rettspsykiatrien og Breivik har fått for stort fokus.

- Jeg hadde ikke blitt bekymret over rettsstaten hvis dette hadde vært gjort unna litt raskere, sier hun.

I de foregående dagene har de to rettspsykiatriske parene forklart seg. De har begge stått på sine motstridende konklusjoner i forhold til om Anders Behring Breivik var psykotisk da han utførte terrordådene 22. juli.

Les også:

Åpner for en psykose

Ble i tvil under rettssaken

Skal stanse muslimene og ikke en million pinnsvin

- Risiko for nye drap

- Ble merkelig moralsk(referat fra morens samtale med Husby og Sørheim)

Ikke helt unik likevel

- Han ønsket å bli stor, å bli en helt

Absurde, bisarre og irrasjonelle

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter