Vurdering av EM-gruppene

Gruppe A - åpen og grå

MÅLMASKIN: Polens stjernespiss Robert Lewandowski må finne seg i å bli sørgelig alene på topp for sitt land. (Foto: AP Photo)
MÅLMASKIN: Polens stjernespiss Robert Lewandowski må finne seg i å bli sørgelig alene på topp for sitt land. (Foto: AP Photo)

Dette er gruppa hvor alle kan slå alle, men på papiret blir dette neppe åsted for de mest underholdende kampene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det høres kanskje en smule motstridende ut at en åpen gruppe blir kjedelig, men smak litt på kampen som skal åpne hele mesterskapet; Polen - Hellas. Det lukter ikke akkurat fyrverkeri. Nå er riktignok åpningskamper sjelden det helt store, og eimen av et målfattig uavgjort henger allerede tungt over National Stadium Warzaw.

Spe på med Russland og Tsjekkia, som var langt bedre og mer underholdende for noen år tilbake, og du har fotball-EMs svakeste gruppe.

På en annen side; her kan alt skje, og det er jo ikke så dumt. Tviler likevel på at det er denne gruppa nordmenn kommer til å gå mann av huse for å se.

Sjekk også Avspark (Startsidens nye EM-quiz)

Polen

Et av to vertsland i dette mesterskapet, og med et ekstremt entusiastisk publikum (enkelte av dem i overkant, vil nok en del hevde) i ryggen kan polakkene fort ta seg videre til en kvartfinale.

Trioen som skal bære Polens stolthet spiller til daglig rett over grensa i årets tyske seriemester Borussia Dortmund. Robert Lewandowski står på ønskelisten til flere storklubber i Europa etter en særs målrik sesong (29 mål i tallet), så motivasjonen for å banke inn et par baller under EM er garantert tilstede. Høyreback Lukasz Piszczek og høyreving Jakub Blaszczykowski blir med tempoet sitt også viktige brikker for Polen, og gir samtidig Lewandowski kamp til døra når det gjelder kronglete navn.

Problemet til Polen er av velkjent art. Mangel på bredde. Polakkene har for ekesempel fint lite å hive innpå hvis nevnte Lewandowski må kaste inn håndkledet. Laget mangler også kreativitet, en playmaker som kan sprite opp spillet i tråe perioder. Og dessverre for Polen ser det ut til at det kan bli en del slike øyeblikk i dette mesterskapet.

Men for all del; det er alltid hyggelig når vertslandet gjør det godt. Dessuten kan det bli litt hyggeligere stemning i gatene hvis Polen går videre, og ut ifra forhåndsrapportene om rasisme og generelt hat mot andre fotballsupportere kan det kanskje være greit å krysse fingrene for polsk avansement.

Les også:

Gruppe B - her blir det action

Gruppe C - soleklar favorittduo

Gruppe D - på tide å prestere

Russland

Under forrige EM i 2008 var Russland kanskje mesterskapets mest publikumsvennlige lag, med ellevill offensiv fotball der backene var mer på motstanderens banehalvdel enn sin egen. Fire år senere er navn som Arshavin, Pavlutsjenko og Zhirkov velkjente og fortsatt med, men magien er ikke lenger den samme. Se derimot opp for supertalentet Alan Dzagoev, som de siste sesongene har herjet for CSKA Moskva på baner preget av tele.

På en annen side er mannskapet stort sett det samme som da Guus Hiddink styrte skuta, men denne gang er det en annen nederlender som skal få russerne opp og frem i form av Dick Advocaat.

Svært mange av de russiske spillerne tjener til daglig sine penger i den hjemlige ligaen. Det kan være både en for- og bakdel. Mange av dem spiller på samme lag, og sånn sett burde samhandlingen sitte relativt godt også på landslaget. Minuset er at det russiske fotballforbundet nylig banket gjennom en omlegging fra sommer- til vinterliga. Det betyr i korte trekk at mange av spillerne som skal forsvare Russland ære i EM, allerede har halvannen sesong i beina. Ingen hjelp å få fra eget forbund der altså.

Likevel må russerne anses som kanskje gruppens sterkeste lag. I alle fall på papiret, men papir kommer man som kjent ikke spesielt langt med i et EM.

Tsjekkia

Ah, Tsjekkia. Jeg er svak for dette fotballandet, det skal jeg gledelig innrømme. Den moralske vinneren av 96-EM, selv om idiotiske golden goal og Oliver Bierhoff ville det anderledes. Fulgte videre opp med herlig fotball i blant annet EM i 2004, med navn som Koller, Nedved og Baros i praktslag.

Med i 2004 var også Thomas Rosicky, men denne gangen må han finne seg i å ha langt mindre merriterte medspillere. Dessuten ble dessverre ikke Rosicky den legenden mange spådde, men for all del; i sine beste øyeblikk er han en fabelaktig spiller.

Bakerst står en nybakt Champions League-vinner i form av Peter Cech. Blir spennende å se om han stiller med en hjelm i de tsjekkiske fargene. Det hadde vært noe.

Også var det nevnte Milan Baros da. Fortsatt førstevalg på topp, og det er i grunnen intet styrketegn. Alternativene er rett og slett ikke der. De er i hvert fall ikke av samme kvalitet.

Det blir i det hele tatt spennende å se hvem som skal score målene for Tsjekkia, som nok heller må krysse fingre og tær for at Cech stenger buret og at lagmaskinen gjør jobben fremover på banen.

Hellas

Grøss, Hellas. Akkurat som hjertet til undertegnede banker ekstra hardt for Tsjekkia, er det tilnærmet hjertestopp når Hellas kommer inn døren.

Årsaken til det er først og fremst hvordan dette laget har fremstått de to siste gangene EM har blitt arrangert. Roten til alt det vonde, den tyske treneren Otto Rehhagel, er heldigvis borte. Er det lov å håpe på at friskt blod på trenersiden også kan føre til at man ikke prøver å kjede publikum i hjel?

Svaret på det blir tja. Med 14 mål på ti kvalifiseringskamper er det vel ikke akkurat grunnlag for å ta frem kuleramma når Hellas løper ut på banen.

Irriterende nok har grekerne havnet i dette mesterskapet svakeste gruppe, og det vil være typisk at de sliter seg videre til en kvartfinale. Og da kan alt skje. Men hvis tragedien skulle inntreffe, så håper jeg for alle nøytrale fotballsupporteres del at de blir rivd i filler. Noen gjentagelse av 2004 skal vi bare ikke ha.

Mange av lagets støttestpillere er gamle, og mange av dem ser også ut til å mangle motivasjon. Ta førstevalget på topp; Georgios Samaras. Mer opptatt av å se bra ut, noe han forsåvidt også gjør, enn å følge med på hvor ballen befinner seg.

Tre kamper, og rett hjem til tidenes finanskrise. Forhåpentligvis.

Tilbakeblikk:

EM 1960 - en franskmann får viljen sin

EM 1964 - deltagelsen stiger

EM 1968 - et avgjørende myntkast

EM 1972 - tyskerne fester grepet

EM 1976 - et straffespark for evigheten

EM 1980 - tid for reformer

EM 1984 - da Platini var kul

EM 1988 - det umulige skuddet

EM 1992 - sensasjonen er et faktum

EM 1996 - fotballen kommer hjem

EM 2000 - for et comeback

EM 2004 - gresk tragedie

EM 2008 - en verdig mester


Les alt om fotball-EM

Personvernpolicy