Ziggy fyller 40

David Bowie var bare 25 år da han ga ut «Ziggy Stardust»-albumet. I dag fyller Ziggy 40-år, og gjør det med klassikerstatus. Foto: All Over Press
David Bowie var bare 25 år da han ga ut «Ziggy Stardust»-albumet. I dag fyller Ziggy 40-år, og gjør det med klassikerstatus. Foto: All Over Press

Den nådde som best femteplass i England og en 75.-plass i USA. På VG-lista kom den aldri. 40 år seinere hylles David Bowies «Ziggy Stardust»-album som et av rockens viktigste noensinne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars

Ziggy Stardust platecoverZiggy Stardust platecover

Utgitt 6. juni 1972

Innspilt: I Trident Studios, London. Første innspillingsdag 7. september 1971. Deretter opptak i november og en uke i januar 1972.

Lengde: 38 minutter, 37 sekunder

Produsenter: David Bowie og Ken Scott

Musikere: Nøkkelbesetningen besto av Mick Ronson, Trevor Bolder og Mick «Woody» Woodmansey.

Ziggy i Norge: Debuterte på VG-lista 29 år etter utgivelsen, med en beskjeden 39. plass. I 2002 kom en jubileumsutgave som klatret til 27. plass på VG-lista.

Ziggy i London: en Ziggy-plakett ble i mars plassert på Heddon Street i London, gata hvor Bowie første gang ble fotografert som Ziggy.

Nå: I forbindelse med 40-årsjubileet kommer nok en spesialutgave av «Ziggy Stardust”, remastret med nye spor og DVD som bonus.

London æret i mars Bowie og Ziggy med en plakett. (Foto: NTB scanpix)London æret i mars Bowie og Ziggy med en plakett. (Foto: NTB scanpix)


David Bowie:

Heter egentlig David Robert Jones

Født 8. januar 1947 i Brixton, London

Gift med den somaliskfødte modellen Iman, bor hovedsakelig på Manhattan og i London.

Platedebut: Med singelen «Liza Jane» i 1964, som vokalist i bandet David Jones and The King Bees

Solodebut: Med singelen «The Laughing Gnome» og albumet «David Bowie» (begge 1967)

Første hit: «Space Oddity» i 1969

Noen viktige album (foruten Ziggy Stardust): Hunky Dory (1971), Alladin Sane (1973). Low (1977), Heroes (1977), Lodger (1979), Scary Monsters (1980) og salgssuksessen Let’s Dance (1983)

Siste plate med nytt materiale: Reality (2003)

Annet: Også jobbet tett sammen med artister som Iggy Pop, Lou Reed og Brian Eno. Også medvirket i og skrevet musikk til flere filmer.

David Bowie som Ziggy Stardust (Foto: All Over Press)David Bowie som Ziggy Stardust (Foto: All Over Press)


I dag for 40 år siden ble popens etistikk forandret og et nytt kapittel i rockens historie innledet. 6. juni 1972 er datoen Ziggy Stardust steg ned til jorden lik en frelser, og det er dagen som katapultiserte David Bowie opp på den tindrende stjernehimmelen.

I ettertid er det lett å se tegnene på det som skulle komme. Allerede i 1969 presenterte 22-årige David Bowie sine kunsteriske visjoner i sci fi-eventyret om romfarer Major Tom, som i singelen «Space Oddity»" mister kontakten med bakkemannskapet og forsvinner ut i det evige verdensrommet.

Og på de to etterfølgende albumene «The Man Who Sold The World» og framfor alt «Hunky Dory» (med låter som «Changes» og «Life On Mars») trer den lekende låtsnekreren og dristige popkunstneren David Bowie fram for alvor.

Les også: David Bowie er 60 år


Klassiker

Det er likevel på det løst konseptaktige albumet «The Rise and Fall of Ziggy Stardust and The Spiders From Mars» (heretter forkortet og forenklet til «Ziggy Stardust») at David Bowie slår ut i full blomst og skaper en av rockens udødelige klassikere.

En plate hvor han som artist «tenker det utenkelige», og gjennomfører det på en måte som redefinerte rocken. Med sterke låter og tekster som både pirret fantasien og utfordret det bestående, og en erkebritisk vokal som oste fjern dekadense, balanserte Bowie perfekt mellom det alle kan identifisere seg med og det passe farlige som bygger myter.

Med «Ziggy Stardust» både treffer og definerer Davie Bowie tidsånden. Og fire tiår etter høres Ziggy fortsatt uforskammet frisk og tidløs ut. En skjebne som er få plater forunt, og som forklarer hvorfor flere generasjoner musikkinteresserte har trykket plata til sitt bryst, mens utallige musikere har latt seg inspirere av den og brukt ingredienser derfra i sitt eget brygg.

Les også: Tilbake til 1973


Spiders fra Mars

Arbeidet med «Ziggy Stardust» tok til høsten 1971, rett etter at «Hunky Dory» var gitt ut. Og selv om Bowie har fått ry på seg som en musikalsk kameleon, var han smart nok til å videreføre samarbeidet med Hunky Dory-musikerne også på «Ziggy Stardust», med bassist Trevor Bolder, trommis Woody Woodmansey og framfor alt signaturgitaristen Mick Ronson i rollen som Spiders From Mars.

Bandet ble for øvrig også Bowies faste backingband i denne perioden, foruten at de med en litt annen besetning - og med mindre hell - ga ut et eget album, «Spiders From Mars», før de gikk ulike veier i 1976.


Iggy, Twiggy, Ziggy

Hvor Bowie tok navnet Ziggy fra til sin figur, er litt uklart. Både hans venn Iggy Pop og daværende moteikon Twiggy er nevnt, mens Bowie har pekt på en skredder han ikke kjente, ved navn Ziggy, som inspirasjon. Ikke minst fordi plata visstnok skulle handle om klær.

Og det gjør den kanskje til en viss grad, med tanke på Bowies androgyne skikkelse i fargerike drakter, kraftig sminke og rødt hår som sendte ut usedvanlig sterke visuelle signaler (for sterke, mente mange av datidas hippier, som betraktet glamrocken med stor skepsis).

David Bowie poserer som seg selv - eller som Ziggy Stardust? (Foto: All Over Press)David Bowie poserer som seg selv - eller som Ziggy Stardust? (Foto: All Over Press)

Fra håp til fortapelse

Aller mest handler det likevel om utenomjordingen Ziggy Stardust, som kommer til planeten Tellus med et håpefullt budskap om fred og kjærlighet, fem år før planeten er dømt til å gå under.

Men Ziggy er også den perfekte rockstjernen, som med sin opprørske og utfordrende stil samt mystiske og tvetydige kjønnsidentitet skaper hysteriske tilstander - og som så mange stjerner før ham flykter også Ziggy inn i en turbulent tilværelse av dop og sex.

Gjennom drøye 38 plateminutter med Ziggy, går ferden fra «Five Years» og (første singelhit) «Starman» via tittelkuttet til avslutningen med den talende tittelen «Rock & Roll Suicide».

Ziggy Stardust kom med håp, men dukket selv under. Eller som David Bowie selv synger i tittelkuttet, mot slutten av plata: «making love with his ego Ziggy sucked up into his mind» og «when the kids had killed the man/I had to break up the band».

Produktiv

Skjebnen til Ziggy ble nesten også David Bowie til del. Som Ziggy Stardust ble Bowie løftet inn i stjernehimmelen, mens han bygget en av de mest omfattende og interessante rockemytene noensinne.

Som også innbefattet at han i løpet av et hektisk år ga låten og superhiten «All the Young Dudes» til Mott the Hoople (hvor Mick Ronson også var med), foruten at han produserte rockklassikeren «Transformer» (Lou Reed) og var svært delaktig i enda en klassiker, «Raw Power», med Iggy & Stooges.

Les også: Primalrock


Rolleforvirring

Kritikerne hyllet ham som geni, og fansen avgudet den mystiske og androgyne stjernen. Bowie skapte et univers hvor det kunstige føltes mer ekte enn det autentiske. Samtidig gikk David Bowie så inn i rollen som sin alter-ego Ziggy at det ble vanskelig å skille de to fra hverandre.

Ikke bare for fansen, men også for opphavsmannen som levde ut myten om Ziggy med dop, sex og identitetsforvirring på en måte som nesten knekket ham. Platas utsagn om at «I had to break up the band» gjaldt også for David Bowie, og bare ett drøyt år etter at Ziggy inntok scenen for første gang, tok Bowie et endelig konsertfarvel med ham på Hammersmith Odeon i London, 3. juli 1973.

Les også: Ziggy i liveutgave


Overlevde

Men selv om det raknet både for Ziggy og Bowie den gangen, har begge klart å overleve. Fortsatt med Spiders From Mars i ryggen, fulgte David Bowie opp med den likeledes meget sterke «Aladdin Sane» (som kan leses som «A lad insane»), før han gjenskapte seg selv som kunstner med den bejublede Berlin-trilogien («Low», «Heroes» og «Lodger») få år etter.

Les også: Bowie på badet

Siden har han vært en av vår tids store popkunstkulturelle ikon, med stor hang til å redefinere seg selv med jevne mellomrom. Så får det være at mange av forsøkene de siste 20 årene har vært heller mislykket. Ziggy Stardust har uansett fått et evig liv som en av rockens viktigste rollefigurer og som en av vår tids mest betydningsfulle plater.

Les også: Distingvert rockemann

Les flere kulturnyheter på ABC Nyheter

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden