Skal få fiske, men sjøsamer og andre kystfiskere i Finnmark har ingen historiske rettigheter, mener regjering og Storting. Illustrasjonsfoto fra Vadsø: Solveig Vikene/NTB SCANPIX.
Kystfiskernes rettigheter i Finnmak avgjort:Stortinget valser mandag ned Kystfiskeutvalgets innstilling
Stortinget avviser sjøsamers og kystbefolkningens prinsipielle rett til fiskeressursene i finnmarksfjorder. - En stor dag, sier Helga Pedersen (Ap) om tiltak som likevel blir vedtatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fiske-krangel om Finnmark
Fiskeri- og kystdepartementet fikk i 2006 oppnevnt kystfiskeutvalget for Finnmark. 18. februar la Kystfiskeutvalget fram sin enstemmige innstilling, NOU 2008:5 - Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark.
Utvalget konkluderer med at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten av Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkeretten, har rett til å fiske i havet utanfor Finnmark.
Utvalget foreslår flere tiltak, blant annet en egen finnmarksfiskelov, eksklusiv fjordfiskerett, lokal forvaltning ut til fire nautiske mil fra grunnlinja og å tilføre kapital og kvoter fra staten.
4. juni 2012 behandlet Stortinget forslagene fra kystfiskeutvalget og vedtok endringer i deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven.
Se Stortingets innstilling her.
Sjøsamer og annen kystbefolkning i Finnmark har ingen historisk rett til de lokale fiskeriressursene.
Det vedtar Stortinget i dag, til sterke reaksjoner fra Sametinget, Kystfiskarlaget og eksperten Bente Aasjord, som er statsviter og i mange år har engasjert seg i fiskerispørsmål.
Også LO har i sin høringsuttalelse slått fast at regjeringen må gå inn for å godta kysbefolkningens historiske rettigheter.
- Røkke-paradokset
- Det er et paradoks at Kjell Inge Røkke får herje som han gjør, nemlig å kontrollere 10 prosent av norsk torskekvote, mens folk som bor langs finnmarkskysten ikke skal få anerkjent at de har rett til fisken, sier Aasjord til ABC Nyheter.
- Dette er to veldig viktige prinsipielle saker som er viktig å se i sammenheng, mener Aasjord.
- Røkke – og bare han – fått lov til å kontrollere så mange kvoter fordi han forpliktet seg til å levere fisken til landanleggene disse trålerne var knyttet til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Nå vil ikke Røkkes selskap Aker gjøre det lenger. Likevel er det et åpent spørsmål om han blir fratatt kvotene, sier Aasjord og fortsetter:
- Samtidig vil ikke den rødgrønne regjeringen, som gikk til valg på at de ikke skulle privatisere kvotene, innrømme at de som bor langs kysten av Finnmark, har en historisk rett til å fiske, sier Aasjord.
Helga Pedersen jubler
- Dette er en viktig dag for den sjøsamiske befolkningen og andre i regionen, sa derimot Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersen, da Stortinget mandag behandlet Kystfiskeutvalgets innstilling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPedersen, som er fra Finnmark, har selv samisk bakgrunn og var fiskeriminister da prosessen med Kystfiskeutvalget startet.
- Nå legger vi grunnlag for ny giv. Stortinget gir alle i de sjøsamiske områdene rett til fiske, sa Pedersen i Stortinget.
Les også: Samer i kryssild mellom FN og Frp.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlle småbåter for fiske
For selv om verken regjeringen eller opposisjonen vil innrømme lokalbefolkningen noen historisk rett, fikk regjeringspartiene gjennom noen konkrete tiltak:
Alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og definerte områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland, skal få fiske dersom de har merkeregistrert fiskefartøy på under 11 meter.
Det blir avstatt en egen kvote på 3000 tonn til de minste fartøyene og det blir forbud mot større fartøyer i de berørte fjordene.
Det skal også opprettes lokale fjordfiskenemnder til å overvåke utviklingen.
Sametingspresidenten håpet på Stortinget
Fiskeri- og kystdepartementet har i lang tid diskutert Kystfiskeutvalgets innstilling med Sametinget. Partene har blitt enige om å være uenige i prinsippene. Men i mai 2011 ble departementet enig med sametingsrådet om de konkrete tiltakene som nå er banket gjennom.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg håpet i det lengste at Stortinget ville rette på feilen som regjeringen gjør. Det gjør de ikke. Men jeg er i hvert fall glad for at flertallet vedtar de konkrete tiltakene vi har gått inn for. Dette styrker befolkningens rett når dette blir lovfestet, sier Sametingets president Egil Olli til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Hvis dette fungerer, kommer vi ikke i samme situasjon som i 1990, da man begynte med kvoter og de minste båtene ble hevet på land mens de havgående fikk fortsette å fiske, sier Olli.
- Men vi kan ikke akseptere at historisk bruk ikke skal gi rettigheter, slik man har på land, framholder Olli.
Les også: Frp vil trekke Norge ut av urfolksavtale.
- Viktig forskjell!
- Har prinsippet om historiske rettigheter noe annet enn akademisk betydning, når kystbefolkningen likevel får disse tiltakene, Bente Aasjord?
- Ja visst har det! Det er et viktig juridisk prinsipp dersom Stortinget anerkjenner at dette er folkerettslig forpliktende. Nå blir det en forskrift som gir kystfolk et visst antall kilo fisk, men som kan forandres av neste Storting, svarer hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Så er det uforståelig at regjeringa ikke kan anerkjenne den enstemmige hovedkonklusjonen til Kystfiskeutvalget, slår Aasjord fast.
Frykter utenlandsk eierskap
- Jeg kan ikke skjønne at Stortinget slutter seg til at norske kyst- og fjordfiskere ikke har en historisk rett til fiskeressurser, sier Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag til ABC Nyheter.
- Hadde de gjort det, ville staten hatt plikt til å sørge for at kystbefolkningen har rett til fiskeressurser. Det syns jeg er trist at Stortinget ikke går inn for, sier Pedersen.
Han er redd at prinsippet om at norske fiskekvoter skal være eid av norske borgere, med dette kan komme under press.
- EUs ambassadør i Norge har sagt at han ikke forstår hvorfor man ikke ønsker utenlandsk kapital på norske kvoter. I dag kan ikke utlendinger eie kvoter på norske ressurser, men nordmenn kan eie kvoter i EØS-området, sier Arne Pedersen.
- Det gir en ubalanse i EØS. Nå banker man gjennom denne loven. I forarbeidene til loven står det at det ikke eksisterer en forrang for norske borgere langs kysten. Jeg er redd innstillingen i dag fører til at man opphever forbudet mot utenlandsk eierskap, advarer Pedersen.
