Fotball-EM - et tilbakeblikkEM 1996 - fotballen kommer hjem

ENGLANDS MARERITT: Tyskerne ødela fotballfesten på hjemmebane for England på verst tenkelige måte. Her feirer de tyske spillerne 6-5-seieren på straffer over England i semifinalen på Wembley. (Foto: NTB scanpix)
ENGLANDS MARERITT: Tyskerne ødela fotballfesten på hjemmebane for England på verst tenkelige måte. Her feirer de tyske spillerne 6-5-seieren på straffer over England i semifinalen på Wembley. (Foto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette var mesterskapet England skulle vinne. Det gikk ikke helt etter planen. Dessuten ble hele mesterskapet avgjort på en utrolig lite stilig måte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om 1996-EM

Dato: 8. - 30.juni

Vertsland: England

Mester: Tyskland

Andreplass: Tsjekkia

Toppscorer: Alan Shearer (ENG) med fem mål

Beste spiller (første gang denne prisen ble delt ut): Matthias Sammer (GER)

(Kilde: UEFA)

Endelig. EM-sirkuset skulle plugge opp fotballteltet på øya der de visstnok fant opp sporten.

Dette var det første EM-sluttspillet hvor oppsettet var slik vi kjenner i dag, med 16 lag fordelt i fire grupper med påfølgende kvart- og semifinaler og til slutt, hold dere fast, selve finalen.

Bortsett fra én ting. Det måtte jo være en liten ting. UEFA hadde så fryktelig lyst til å prøve ut en ny regel, nemlig «golden goal». Grøss og gru.

Den store syndebukken

England gikk ut av startblokka i et forrykende tempo, og vant sin gruppe komfortabelt foran Nederland. Så danket de ut Spania på straffespark i kvarten, og alt var i rute.

Det betydde semifinale mot erkefiende Tyskland, som blant annet hadde vært med å sende et stjernespekket Italia hodestups ut av EM allerede i gruppespillet.

Italias trener, den capsglade Arrigo Sacchi, ble litt for smart; han skulle hvile spillere. De skulle jo tross alt spille mange kamper. Feil. Det ble med tre stykk, og Sacchi fikk sparken. I det minste hadde de italienske spillerne friske bein når de ble møtt av rasende supportere i hjemlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Foran et fullstappet Wembley ble det maksimalt drama mellom England og Tyskland. Straffespark måtte til for å avgjøre, og til slutt var det midtstopper Gareth Southgate som utrøstelig måtte plukkes opp fra gressmatta etter å ha misset sin straffe.

* Fun fact: Selverklært magiker og skjebøyer Uri Geller hevdet at hans mentale krefter var med på å flytte ballen før skottenes Gary McAllister misset en straffe i gruppekampen mot England.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tilbakeblikk:

EM 1960 - en franskmann får viljen sin

EM 1964 - deltagelsen stiger

EM 1968 - et avgjørende myntkast

EM 1972 - tyskerne fester grepet

UEFA ødelegger sitt eget mesterskap

Som vanlig var det et lag som overrasket og spilte over evne. Denne gangen gikk rollen til Tsjekkia.

Offensiv fotball, ispedd enkelte sensasjonelt fyldige hårmanker, sørget for å trylle tsjekkerne helt frem til finalen. Blant annet etter det som fortsatt må være fotballhistoriens høyeste lobb (ekstern lenke), signert Karel Poborsky.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tysk stål mot tsjekkisk hår i finalen altså. 1-1 ved full tid. Tid for ekstraomganger. Her kicket også «golden goal» inn. Første målet vinner. Fortsatt irriterende å tenke på at fotball-EM skulle bli avgjort etter regler man finner i en hvilken som helst gymtime i det norske skoleverket, eller i en haug amerikanske idretter, uten at dét gjør saken spesielt mye bedre.

Gud som jeg heiet på karismatiske Tsjekkia i denne finalen. Jeg heiet tydeligvis ikke nok, og kun fem minutter inn i første ekstraomgang fyrte tyskernes Oliver Bierhoff av et ganske elendig skudd (ekstern lenke) som Tsjekkias keeper på uforklarlig vis rotet inn i eget bur.

UEFAs hjernedøde «golden goal»-regel hadde vist hva den var god for. EM var plutselig over. Dropp de siste 25 ekstra minuttene. La en tabbe avgjøre et helt mesterskap. Snakk om antiklimaks.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Fun fact: England og straffer går sjelden godt sammen. Et bevis på det er at deres seier i kvartfinalen mot Spania i 96-EM, fortsatt deres eneste seier på straffespark i et sluttspill.

Enda flere tilbakeblikk:

EM 1976 - et straffespark for evigheten

EM 1980 - tid for reformer

EM 1984 - da Platini var kul

EM 1988 - det umulige skuddet

EM 1992 - sensasjonen er et faktum


Les alt om fotball-EM