Fotball-EM - et tilbakeblikk

EM 1988 - det umulige skuddet

UDØDELIG: Marco van Basten sin finalescoring i 88-EM står fortsatt igjen som et av de mest spektakulære målene fotballverden har sett. Da får det heller gå at hans virke som trener, etter at han la opp, har gått så som så. (Foto: AP Photo)
UDØDELIG: Marco van Basten sin finalescoring i 88-EM står fortsatt igjen som et av de mest spektakulære målene fotballverden har sett. Da får det heller gå at hans virke som trener, etter at han la opp, har gått så som så. (Foto: AP Photo)

Marco van Basten, Ruud Gullit, Ronald Koeman og Frank Rijkaard sin beste alder. Dette måtte jo gå bra for Nederland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om 1988-EM

Dato: 10. - 25. juni

Vertsland: Vest-Tyskland

Mester: Nederland

Andreplass: Sovjetunionen

Toppscorer: Marco van Basten (NED) med fem mål.

(Kilde: UEFA)

Dette skulle bli mesterskapet hvor flere av de store kanonene dummet seg ut. Heldigvis vil 88-EM først og fremst bli husket for noen vanvittige mål; spesielt ett fra høyrefoten til Marco van Basten.

Aller mest skuffet Frankrike. Michel Platini hadde lagt opp, og med ham forsvant magien og festfotballen fra fire år tidligere. Det resulterte i at de regjerende mesterne ikke en gang klarte å ta seg videre fra sin kvalifiseringsgruppe.

I den gruppen befant forøvrig også Norge seg, og vi slo faktisk franskmennene hjemme. Det hjalp likevel fint lite når nordmennene fulgte opp med blant annet to tap for ekstremt svake Island. Flaut, og nok en sisteplass.

England får det ikke til

10. juni rullet EM-fotballen i gang i Vest-Tyskland. Våre danske venner skuffet stort tatt i betraktning en gyllen årgang med spillere. Tre tap, og rett hjem til røde pølser.

I den andre gruppen ble England den store vitsen med tre strake tap, blant annet for lillebror Irland.

Kanskje like greit siden britisk fotball på dette tidspunktet var mer kjent for et brokete supportermiljø, og primært møtte opp på stadion for å lage bråk.

* Fun fact: Etter å ha tapt 2-0 i EM-finalen dette året ble Sovjetunionen innehaver av en lite kul rekord; de er eneste land som har tapt tre EM-finaler.

Flere tilbakeblikk:

EM 1960 - en franskmann får viljen sin

EM 1964 - deltagelsen stiger

EM 1968 - et avgjørende myntkast

EM 1972 - tyskerne fester grepet

EM 1976 - et straffespark for evigheten

EM 1980 - tid for reformer

EM 1984 - da Platini var kul

Vi snakker om den volleyen, ja

Så var det Nederland da. Etter å ha kranglet seg videre fra gruppespillet, ventet vertsnasjon Vest-Tyskland i semifinalen.

Foran et fullsatt Volkparksstadion i Hamburg startet det lovende for hjemmepublikummet da Lothar Matthäus banket inn et straffespark i det 55. minutt.

Nederland svarte knappe 20 minutter senere på samme vis, signert Ronald Koemans brutale skuddbein. To minutter før full tid var van Basten frempå, og sikret treskolandet finalebillett.

Samme mann skulle også få en særdeles sentral rolle i finalen mot Sovjetunionen. Tidlig i andre omgang får van Basten en lang ball mot seg på høyrekanten. All logikk og sunn fornuft tilsier et innlegg. I stedet velger storscoreren å ta ballen på hel volley, fra tilnærmet død vinkel. Skuddet suser over hodet til Sovjets keeper, og dupper ned i det lengste hjørnet. Umulig å beskrive med ord. Legendarisk scoring.

Her kan du se det elleville målet (ekstern lenke)

At det var Ruud Gullit som scoret det første målet i samme kamp er det knapt noen som husker. Nederland var europamestere for første gang.

* Fun fact: Nederlands seier over Vest-Tyskland i semifinalen førte til det som fortsatt regnes som den hendelsen i landets historie som har samlet flest folk til offentlig feiring. Med unntak av feiringen av slutten på andre verdenskrig da, selvsagt.

Les også:

Italias EM-tropp rystes av kampfiksing

Fotballfeber i øst

Toppløs protest mot fotball-EM


Les alt om fotball-EM

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden