Meny

Borgerlige klimakrav tas godt imot

SV-leder Audun Lysbakken, kommunal- og regional minister Liv Signe Navarsete, statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell presenterer regjeringens klimamelding på statsministerens kontor onsdag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De borgerlige partienes krav til klimameldingen blir godt mottatt av miljøorganisasjonene. Men på ett punkt får også Høyre, KrF og Venstre stryk.
FAKTA

* Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk ble lagt fram 25. april etter å ha vært utsatt en rekke ganger, hovedsakelig på grunn av uenighet i regjeringen. Den er nå til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité som skal avgi innstilling 9. juni. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 11. juni.* Klimameldingen søker å gi svar på hvordan de norske klimamålene skal nås og er en oppfølging av Stortingets klimaforlik fra 2008. Det slår fast at Norge skal kutte 30 prosent i utslippene innen 2030 og ta to tredeler av kuttene hjemme. Forliket ble inngått mellom regjeringspartiene, KrF, Venstre og Høyre. Bare Fremskrittspartiet sto utenfor.

– Oljeindustrien slipper for billig unna. Forslaget som åpner for å fjerne CO2-avgiften og erstatte den med dobbel kvoteplikt, innebærer en kraftig rabatt på forurensningen fra olje og gass, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB.

Partiene på Stortinget forhandler i disse dager om et nytt klimaforlik. Høyre, KrF og Venstre har lagt fram en liste på 34 forslag til endringer i klimameldingen som regjeringen la fram i april. NRK har fått tilgang til listen, som vekker begeistring hos miljøbevegelsen.

Positiv respons

– Vi har etterlyst flere tiltak og en konkretisering av klimameldingen. Mange av forslagene som fremmes fra borgerlig side har vår fulle støtte, sier Haltbrekken.

Dette gjelder særlig forslagene som omfatter økt satsing på kollektivtrafikk i byene, jernbaneutbygging og energieffektivisering.

– Flere av tiltakene vil sikre større utslippskutt de neste årene, sier Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg. Men også hun er skuffet over at oljeindustrien ikke får en hardere medfart.

– Her ser vi at Høyre har fått diktere forhandlingene og Norges største forurenser går fortsatt fri, sier NU-lederen.

Også Bellona-leder Frederic Hauge gleder seg over flere av forslagene.

– Hvis de borgerlige forplikter seg på å ha ferdig InterCity-triangelet innen 2025, så er det mye bedre enn det som ligger i klimameldingen, sier han til NRK.

Også Norges Automobil-Forbund er tilfreds med signalene fra de borgerlige.

– Klimakravene er musikk i våre ører. Nå må et nytt klimaforlik på plass som sikrer forutsigbarhet uavhengig av hvem som sitter i regjering, sier administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.

Les også: Har vedtatt veldig mye som aldri blir fulgt opp

Kollektivsatsing

Blant forslagene fra de tre borgerlige partiene er en økning av belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene til 1 milliard kroner i 2013. Partiene lover også dobbeltspor på jernbanestrekningene fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden innen 2025.

Mer penger til klimafond, forsterket satsing på energieffektivisering av bygg og elbiler er andre eksempler på forslag som vil trekke klimameldingen i en mer radikal retning.

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender tror statsministeren klør seg i hodet. Etter hans mening er spørsmålet nå om regjeringen vil klare å manøvrere seg gjennom forhandlingene uten å tape ansikt.

– Dersom regjeringen ikke går med på kravene fra opposisjonen, taper den klimatroverdighet. Det må være et lite sjokk at selv Frp stiller seg bak flere av forslagene fra opposisjonen, skriver Hermstad på egne nettsider.

Å gå med på kravene, er heller ikke uproblematisk, anfører han.

– Det vil være en innrømmelse av at opposisjonen i løpet av hektiske dager har klart å komme opp med forslag som er bedre enn det regjeringen selv klarte å bli enige om i løpet av fire år, sier han.

Les også: - Vi har ikke tvunnet tommeltotter.

Forhandlinger

Forhandlingene om et nytt klimaforlik til erstatning for det gamle fra 2008, er blitt ført med intensitet i flere møter på Stortinget de siste dagene. Foreløpig er samtlige partier med på diskusjonene, også Frp.

– Det er en god tone i forhandlingene. Vi har godt håp om å komme til enighet med opposisjonspartiene om et bredt forlik, sa Aps Marianne Marthinsen til NTB onsdag.

Etter det NTB kjenner til, vurderte Fremskrittspartiet å trekke seg fra forhandlingene allerede onsdag, men partiet valgte å bli sittende inntil videre. Flere i Frp skal ha reagert med skuffelse over at Høyre, KrF og Venstre alene samlet seg om de 34 tilleggsforslagene.

Fremskrittspartiet har nå på egen hånd spilt inn en rekke forslag i forhandlingene, uten at partiet hittil har avvist noen av dem som har kommet fra de tre andre.

Stortingets energi- og miljøkomité skal avgi innstilling til klimameldingen 9. juni. To dager senere skal innstillingen behandles av Stortinget.

Les også: Varsler at klimakutt skal tas hjemme.

Les flere nyheter om klima.

Les andre nyheter her.

Populært