Meny

Den svarte prikken foran Solen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hold deg våken eller stå opp grytidlig. Natt til onsdag 6. juni er etter all sannsynlighet din siste sjanse til å oppleve en venuspassasje.
Fakta

* Merkur er den planeten som er nærmest Solen, Venus er planet nummer to fra Solen og Jorden nummer tre. Derfor er det fra jordkloden bare mulig å se Venus og Merkur passere foran solskiven.

* Med solformørkelsesbriller kan Venus sees som en liten, kullsvart flekk. Brilleland selger solformørkelsesbriller.

* Venuspassasjen i 2012 finner sted natt til onsdag 6. juni. Da står Jorden, Venus og Solen på rekke og rad i solsystemet. Nord for polarsirkelen kan man se passasjen i sin helhet, fra klokka 00.04 til 06.54. Lenger sør ser man venuspassasjen fra solen står opp. I Oslo, for eksempel, kan man se passasjen fra soloppgang klokka 04.02.

* Ingen planeter kan komme nærmere oss enn det Venus er under passasjen, nærmere bestemt 43,2 millioner kilometer.

* Venuspassasjer ble fra 1600-tallet interessant for vitenskapsfolk fordi de skjønte at man ved å studere passasjen kunne beregne avstanden mellom Jorden og Solen.

* Tiden mellom hver venuspassasje har en viss form for konsekvens. I løpet av de siste århundrene gikk det enten 105,5 eller 121,5 år, deretter åtte år, og deretter 105,5 eller 121,5 år mellom hver passasje, som fant sted i mai/juni eller i desember. Det samme gjelder for venuspassasjene i de påfølgende århundrene.

* Noen foregående venuspassasjer: 1526 (siste før teleskopet ble oppfunnet), 1631 (forutsett av Johannes Kepler), 1639 (første gang observert), 1761, 1769, 1874, 1882 og 2004.

* Noen framtidige venuspassasjer etter 6. juni: 2117, 2125, 2247, 2255, 2360 og 2368.

* I år 69163 vil Merkur og Venus passere foran solskiven, sett fra jordkloden, samtidig. Det hender svært sjeldent, og neste «sampassering» skjer ikke før i år 224508.

* Venus er den planeten i solsystemet med høyest gjennomsnittstemperatur, cirka 475 grader.

* Les mer: www.astroevents.no

Det er ikke så ofte at solsystemets varmeste planet passerer foran sola – sett fra den eneste planeten vi vet om med levende vesener. Det er bare åtte år siden sist, men det er 105 år, seks måneder og fem dager til neste gang Solen, Venus og Jorden står på rad og rekke.

Se video: Dette ser du aldri igjen

I Nord-Norge, hvor det er lyse netter nå, kan man se venuspassasjen i sin helhet. Ikke uventet er Knut Jørgen Røed Ødegaard en av dem som gleder seg aller mest til å se Venus passere foran solskiven. Det skal han gjøre hele natten, fra det starter klokka 00.04 til det er over for denne gangen klokka 06.54.

– Det blir sjuende gang i historien noe slikt er sett, og det er siste anledning for oss. Den neste sjansen kommer først 11. desember i 2117, forteller astrofysikeren, som skal iaktta himmelfenomenet fra Tromsø.

Andre planet fra Solen

Røed Ødegaard minner om at det bare er to planeter mellom Jorden og Solen: Merkur (nærmest Solen) og Venus. Dermed er det bare disse to plantene alle oss med føttene plantet på jordkloden kan se foran solskiven.

Se også: Ikke sett på 101 år

Merkurpassasjer skjer relativt ofte, 13 eller 14 ganger per århundre. Men ettersom Merkur er så liten og fjern, er det vanskelig å observere en merkurpassasje med det blotte øye.

– Venuspassasjen er langt bedre synlig. Men husk solformørkelsesbriller! understreker han.

Den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler ble i 1627 den første til å forutse en venuspassasje. Han døde i 1630 og fikk ikke selv konstatert sine første profetier; merkurpassasjen og venuspassasjen som fant sted med én måneds mellomrom i 1631. Hans franske kollega Pierre Gassendi så merkurpassasjen, men til hans uhell var ikke solen stått opp over Paris da Venus så vidt sneiet Solen én måned senere.– Å observere en venuspassasje var svært viktig for å kunne beregne Jordens avstand til Solen. Det var hovedgrunnen til at vitenskapsfolk var opptatt av det. I vår tid demonstrerer passasjen hvordan vi kan lete etter liv på planeter rundt fjerne stjerner. Passasjen gjør det mulig å teste ut disse metodene, når sollyset passerer gjennom Venus' atmosfære. Men det er først og fremst en stor begivenhet som ytterst få – om noen – her på jordkloden kommer til å oppleve igjen, meddeler Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Se også: Unike bilder av Norge fra verdensrommet

Første gang sett i 1639

Solen ligger cirka 149,6 millioner kilometer fra Jorden. Det kunne vitenskapsfolk anslå relativt nøyaktig allerede på 1700-tallet takket være observasjoner av venuspassasjer. Prikkene indikerer hvordan årets passasje blir, fra første kontakt (til venstre). (FOTO: NASA/Knut Jørgen Røed Ødegaard)Solen ligger cirka 149,6 millioner kilometer fra Jorden. Det kunne vitenskapsfolk anslå relativt nøyaktig allerede på 1700-tallet takket være observasjoner av venuspassasjer. Prikkene indikerer hvordan årets passasje blir, fra første kontakt (til venstre). (FOTO: NASA/Knut Jørgen Røed Ødegaard)

Astrofysikerens kone, forfatteren Anne Mette Sannes, er like fascinert av venuspassasjen som mannen sin. Hun har satt seg grundig inn i historien om de tidlige observasjonene av Venus foran solskiven. Den første fant sted 4. desember 1639, og det var kun to britiske astronomer som fikk den med seg.

– De aller første som vi med sikkerhet vet observerte en venuspassasje var Jeremiah Horrocks og hans venn William Crabtree. De satt i hver sine loftsvinduer i nærheten av Liverpool og Manchester og studerte det som skulle bli en historisk hendelse, forteller Sannes.

Horrocks brukte et helioskop, et enkelt teleskop, til å fokusere på Solen med. For å kunne observere trygt – uten å skade øynene – benyttet han helioskopet til å avbilde Solen på et papirark. Slik kunne han følge Venus vandring over solskiven, som en liten sort prikk som beveget seg over arket.

Han rettet på Keplers beregninger om selve venuspassasjen. Han anslo Venus' størrelse til å være ganske nær det den faktisk er. Og han fikk en langt mer korrekt utregning av avstanden mellom Jorden og Solen enn noen inntil da hadde anslått.

– Horrocks, som bare var 20 år gammel, var tydeligvis en veldig smart fyr, og han gjorde mange beregninger med enkle hjelpemidler. Han forutså blant annet venuspassasjen i 2004. Men han døde dessverre brått og uventet da han var bare 22 år gammel. Likevel blir han i dag sett på som grunnleggeren av britisk astrofysikk, forteller Sannes.

Les også: - Kan vise hvordan solsystemer utvikles

Cook til Tahiti, Hell til Vardø

En rekke nysgjerrige forskere, fotografer og stjernekikkere reiser nå til Nord-Norge og Svalbard for å overvære venuspassasjen i midnattssol. På dette bildet ses både Venus (øverst) og månen på nattehimmelen. (FOTO: Science Photo Library/NTB scanpix)En rekke nysgjerrige forskere, fotografer og stjernekikkere reiser nå til Nord-Norge og Svalbard for å overvære venuspassasjen i midnattssol. På dette bildet ses både Venus (øverst) og månen på nattehimmelen. (FOTO: Science Photo Library/NTB scanpix)

Fra 1639 gikk det 121,5 år til neste venuspassasje. Men i mellomtiden hadde Jeremiah Horrocks observasjoner – samt en stadig økende interesse for vitenskap generelt og astronomi spesielt – ført til at vitenskapsmenn over hele Europa begynte å lengte etter en ny venuspassasje.

Allerede i 1716 sendte Edmund Halley, den engelske astronomen som er best kjent for å ha utregnet banen til Halleys komet, et brev til Royal Society, Det kongelige vitenskapelige selskap i London. I brevet oppfordret han alle astronomer til å følge med på venuspassasjen 6. juni 1761, samt alle framtidige venuspassasjer. Oppfordringen ble fulgt, blant annet takket være at mange europeiske konger og dronninger sendte folk ut i verden for å observere himmelfenomenet.

– Den i 1761 ble sett fra 120 steder av mer enn 200 astronomer. Det var enda mer oppmerksomhet rundt den neste passasjen, åtte år senere. Da den kjente sjømannen James Cook ble sendt på sin første oppdagelsesekspedisjon, om bord på HMS Endeavour fra 1768 til 1771, var observasjon av venuspassasjen hovedmålet. Det gjorde kaptein Cook på Tahiti i Stillehavet i juni 1769, beretter Sannes.

475 varmegrader, vulkaner, svovelregn, CO2-atmosfære og et lufttrykk tilsvarende én kilometer ned i Jordens havdyp. Sånn er det på Venus. Jorden får noe lignende om mellom 500 og 1200 millioner år. (FOTO: NASA)475 varmegrader, vulkaner, svovelregn, CO2-atmosfære og et lufttrykk tilsvarende én kilometer ned i Jordens havdyp. Sånn er det på Venus. Jorden får noe lignende om mellom 500 og 1200 millioner år. (FOTO: NASA)

Maximilian Hell, en astronom og jesuittprest fra kongedømmet Ungarn, tok turen til Norge og Vardø for å studere den samme passasjen.

– Ved hjelp av sine egne og Cooks observasjoner kunne Hell fastslå at den astronomiske enheten – det vil si avstanden mellom Jorden og Solen – er 149,5 millioner kilometer. I ettertid viste det seg at han tok bitte litt feil. Avstanden er cirka 149,598 millioner kilometer, opplyser Anne Mette Sannes.

Se også: Denne plukker søppel i verdensrommet

Venus på storskjerm

Natt til 6. juni 2012 befinner Knut Jørgen Røed Ødegaard seg i Tromsø. Der skal han og kona Anne Mette Sannes være med på å lede et nasjonalt Venus-arrangement, lik det de deltok på i Frognerparken i Oslo 8. juni 2004.

– Selve venuspassasjen – sett fra en rekke steder i Norge og utlandet – vises på storskjerm og webcast. Dermed er man garantert å få med seg passasjen, selv om det skulle bli overskyet. I tillegg blir det en rekke andre aktiviteter, både inne i og utenfor Tromsøhallen. Og det er gratis adgang. Men alle – uansett hvor de befinner seg – må prøve å få med seg dette enestående, viktige og sjeldne himmelfenomenet. Folk må skaffe seg solformørkelsesbriller og holde seg våken. Det blir et vakkert skue, lover han.

En rekke astronomer og andre stjernekikkere kommer til Norge, og da særlig til Svalbard, Tromsø og andre steder med midnattssol, for å se passasjen.

STØRRELSEN TELLER: Slik er den forholdsmessige størrelsen mellom de fire første plantene fra Solen. Fra venstre: Merkur, Venus, Jorden og Mars. (FOTO: NASA)STØRRELSEN TELLER: Slik er den forholdsmessige størrelsen mellom de fire første plantene fra Solen. Fra venstre: Merkur, Venus, Jorden og Mars. (FOTO: NASA)

Les også: Hoppet fra 22.000 meter - skal enda høyere

Les mer om astronomi i ABC Nyheter

Les flere nyheter

Populært