Meny

Dissidenter, desertører og terrorister

Medlemmer av Den frie syriske hæren roper «Gud er stor» nær Deraa. Stillbilde fra video. Foto: Scanpix/Reuters.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har blitt vanlig å snakke om «Den syriske opposisjonen», men det dreier seg i virkeligheten om en rekke ulike grupper og fraksjoner.
Den syriske opposisjonen

Det syriske nasjonalrådet (SNC)

Koalisjon bestående av sju opposisjonelle grupper. Prøver å utgjøre et troverdig alternativ til president Assads regjering og være kontaktpunkt for det internasjonale samfunnet. Rådets leder Burhan Ghalioun ønsker å forene grupper som søker fredelig endring.

Inkluderer:

* The Damascus Declaration for Democratic Change, født etter «Damaskusvåren» i 2000/2001, en bevegelse som ba om bred demokratisk reform og raskt ble undertrykt.

* Det muslimske brorskap.

* Lokale koordineringskomiteer – grasrotbevegelser som ledet og dokumenterte demonstrasjoner.

* Syrian Revolution General Commission (SRGC) – en koalisjon som består av 40 opposisjonelle grasrotbevegelser.

* Kurdiske faksjoner, stammeledere og andre uavhengige skikkelser.

Den frie syriske hæren (FSA)

FSA ble dannet i august 2011 av desertører fra hæren med base i Tyrkia. Ledes av Riyad al-Asaad, tidligere oberst i luftforsvaret.

Gruppen sa ved grunnleggelsen at den ville arbeide «hånd i hånd med folket for å oppnå frihet og verdighet, styrte regimet, beskytte revolusjonen og landets ressurser og motstå den uansvarlige militære maskinen som beskytter regimet.»

Oberst Asaad hevder å ha 15.000 mann under sin kommando og at soldater hopper av hver dag og får nye oppgaver av FSA. Analytikere tror imidlertid det kan dreie seg om ned mot 7000 soldater.

Den nasjonale koordineringskomiteen (NCC)

NCC består av 13 venstreorienterte politiske partier, tre kurdiske politiske partier og uavhengige politiske og ungdomsaktivister.

Gruppen ledes av den opposisjonelle veteranskikkelsen Hussein Abdul Azim.

NCC skiller seg fra SNC i spørsmålet om dialog med regjeringen og utenlandsk intervensjon.

Kilde: BBC News.

Politiske grupper, dissidenter i eksil, grasrotaktivister og væpnede militante grupper har ikke klart å komme til enighet om hvordan de skal kaste president Bashar al-Assad fra makten. Flere grupper har imidlertid forsøkt å danne koalisjoner.


- Det syriske nasjonalrådet (SNC) er et eksilorgan som opererer i utlandet, og en allianse av mange ulike retninger, sier professor og Syria-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter.

Les også: Vitner i Houla: Mange ble likvidert av milits

- Mange av gruppene er sekulære og avhoppere fra regimet. I eksil finnes det en del fra Det muslimske brorskap, som har blitt fordrevet fra Syria. Disse blir av enkelte beskyldt for å ha for stor innflytelse i nasjonalrådet, sier Vikør.

Ifølge SNCs nettsider arbeider rådet for blant annet følgende mål: Å kaste regimet ved hjelp av «alle lovlige midler».

Ønsker en ikke-voldelig revolusjon

Likevel uttalte SNC ved en pressekonferanse 1. Mars 2012 at gruppen har dannet et militært byrå for å koordinere de ulike væpnede antiregjeringsgruppene i Syria.

– Innad i landet finnes det også lokale samordningsråd som har kontakt med nasjonalrådet, men ofte sliter med samarbeidet. Det forekommer blant annet uenighet om man skal prioritere væpnet motstand eller fredelig kamp. Det er også uenighet om eventuell utenlandsk intervensjon, sier Vikør.

SNC er dominert av Syrias sunnimajoritet. Gruppen har kjempet for å vinne kristne og medlemmer av president Assads alawitsekt, som hittil har vært lojale mot regimet, over på sin side. I opposisjonen finnes det også kurdere, en betydelig etnisk minoritet i Syria. Mange av disse støtter opprøret og har sine egne organisasjoner.

- Det finnes også utbrytergrupper som mener SNC er for arabisk-nasjonalistisk og dominert av Det muslimske brorskapet. Kurderne er delt i dette spørsmålet, sier Vikør.

Les også: - Bruker voldtekt som våpen

- Militante jihadister

- Utenfor rådet finnes det grupper som er mer radikale og står bak voldelige handlinger, uten at vi vet så mye om disse. Disse vil ikke nasjonalrådet vite av, fordi de er for radikale.

Det er uklart hvem disse militante gruppene er, men ting kan tyde på at jihadistgrupper fra Irak har aksjonert i Syria.

- Man har for eksempel gruppen «De som hjelper til seier», som har påtatt seg ansvaret for bombeaksjoner blant annet i Damaskus, sier Vikør.

- Man vet ikke om det faktisk er dem som står bak. Man antar at dette kan være grupper som har kommet over fra Irak, siden det ligner på den typen aksjoner som har vært gjennomført i Irak.

Les også: Nye angrep i Syria

Det finnes også militante grupper som ønsker at det internasjonale samfunnet skal gå inn med militær hjelp, mens «de jihadistiske gruppene», er motstandere av utenlandsk intervensjon.

- Det folk kaller «al-Qaida» er ikke nødvendigvis det opprinnelige al-Qaida, men jihadistgrupper som har lånt mye av samme praksis. Men de kjennetegnes av motstand mot Vesten og vestlig intervensjon, for islamisering og mot det sekulære, sier Vikør.

- De kan ha kontakt med gjenværende jihadistgrupper i Irak.

Desertører

I tillegg til militante jihadister har man Den frie syriske hæren (FSA), hvis kjerne består av desertører fra den syriske hæren.

- Den frie syriske hæren samarbeider på toppnivå med nasjonalrådet, men består egentlig av en lang rekke lokale militsgrupper som ikke nødvendigvis tar imot ordre fra hærledelsen. Disse kan også operere på egenhånd og gjøre ting ledelsen ikke har godkjent, sier Vikør.

Mange av aktivistene i FSA er utrente væpnede grupper.

- Faren i Syria er at det som startet med en kamp for demokratiske rettigheter og større åpenhet har blitt til en kamp mot religiøse grupper, der sunnimuslimer står mot alawitter. Det forekommer overgrep begge veier, der sunnier angriper alawitter og omvendt, sier Vikør.

- Det er en uhyre farlig situasjon for et land som er sammensatt av en rekke minoriteter.

Les også: Nok et angrep mens Sikkerhetsrådet sitter i møte

FSA er fremdeles dårlig væpnet, og mange har bare grunnleggende militær opplæring. FSA har innrømmet at gruppen er ute av stand til direkte konfrontasjon med den syriske hæren, som er antatt å ha 200.000 soldater, skriver BBC.

Likevel har gruppen gjennomført stadig mer dødbringende og vågale angrep mot sikkerhetsstyrker i den nordvestlige provinsen Idlib, omkring byene Homs og Hama i sentrum av landet, og selv i utkanten av hovedstaden Damaskus. Opprørerne begynte med bruk av kun lettere våpen, men har nå mer sofistiskerte og tyngre våpen som enten har blitt tatt fra fienden eller smuglet inn fra utlandet.

Improviserte eksplosiver har blitt tatt i bruk, og anti-stridsvogn og anti-luftskyts skal ha blitt observert.

Regjeringen sier mer enn 2000 medlemmer av sikkerhetsstyrkene har blitt drept i kamper mot «væpnede kriminelle gjenger og terrorister.» Analytikere mener FSA i dag fungerer som en paraplygruppe også for sivile som har tatt opp våpen, samt militante grupper.

FNs menneskerettsråd sier det er dokumentert tilfeller av grove menneskerettsbrudd gjennomført av medlemmer av ulike FSA-grupper. I Homs fant man at FSA-medlemmer hadde torturert og henrettet antatte medlemmer av den regjeringsvennlige militsgruppen Shabiha, som hevn for overgrep.

Ønsker dialog

SNC utfordres av Den nasjonale koordineringskomiteen (NCC), en opposisjonsgruppe ledet av Hussein Abdul Azim og andre dissidenter. Enkelte av disse er bekymret for islamistene i SNC.

- Det var tidligere en gruppe opposisjonelle som satt i Damaskus, som forsøkte å få istand dialog mellom SNC og regimet. Disse har vært sterkt mot internasjonal intervensjon, sier Vikør.

- Denne mer moderate gruppen har nok blitt satt mer ut på sidelinjen, og vi har ikke hørt så mye fra dem de senere månedene. Det har blitt stadig vanskeligere å snakke om dialog ettersom konflikten har blitt forverret. Det er en fragmentert opposisjon.

Les alt om uroen i Syria

Les flere nyheter

Populært