Fotball-EM - et tilbakeblikk:EM 1960 - en franskmann får viljen sin

RØD STOLTHET: Sovjetunionens daværende ministerpresident Nikita Khrusjtsjov kunne konstatere at kommunismen i hvert fall hadde skapt en del god fotballspillere. Foto: NTB scanpix
RØD STOLTHET: Sovjetunionens daværende ministerpresident Nikita Khrusjtsjov kunne konstatere at kommunismen i hvert fall hadde skapt en del god fotballspillere. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi starter nedtellingen til Fotball-EM i Polen og Ukraina med den aller første EM-turneringen. Et mesterskap som ble preget av vel så mye politikk som fotball.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om 1960-EM

Dato: 6.-10.juli

Vertsland: Frankrike

Mester: Sovjetunionen

Andreplass: Jugoslavia

Tredjeplass: Tsjekkoslovakia

Toppscorer: Fem spillere med to mål

  • Slava Metreveli (SOV)
  • Viktor Ponedelnik (SOV)
  • Milan Galic (YUG)
  • Drazan Jerkovic (YUG)
  • Francois Heutte (FRA)

(Kilde: UEFA)

Hver dag frem mot åpningskampen mellom Polen og Hellas 9. juni vil ABC Nyheter friske opp minnet til fotballinteresserte med smått og stort om tidligere mesterskap i EM-historien.

Av kronologiske, såvel som dramaturgiske, årsaker starter vi med det første; Fotball-EM i Frankrike i 1960, eller Den europeiske nasjonscupen som den så fint ble kalt i starten.

Østblokken dominerer

Ideén var riktignok langt fra ny. Allerede i 1927 lanserte den franske herremannen Henri Delaunay tanken om et eget fotballmesterskap for de europeiske landene. En økonomisk depresjon, en verdenskrig og litt annet smårusk gjorde at Delaunay aldri fikk oppleve fødselen av sin egen idé.

Først i 1958, tre år etter hans død, rullet EM i gang med 17 påmeldte lag. Og bare så det er sagt; å si at EM ble arrangert i Frankrike er en sannhet med betydlige modifikasjoner, ettersom det kun var semifinalene og finalen som fant sted innenfor de franske grenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalifiseringsrunden ble spilt hjemme og borte hos de respektive land etter mønster fra europacupene for klubblag. Her ble blant annet Norge feid av banen av Østerrike med 6-2 sammenlagt.

Vinnerne fra denne runden gikk videre til kvartfinalen, og her startet balubaet for alvor.

Spanjolene trakk nemlig Sovjetunionen. Av åpenbare årsaker var ikke Franco sine landsmenn altfor lystne på å dra bak jernteppet for å spille fotball. Dermed vant Sovjetunionen på walkover, og fikk følge til semifinalene av Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og vertslandet Frankrike som nå endelig kunne begynne å dra nytte av hjemmebanefordelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Fun fact: Det spanske laget hadde under 1960-EM en noe rar lagledelse i form av en komité, og ikke en landslagstrener. Det er vel ikke spesielt dristig å anta at dette hang sammen med det daværende fascistiske styret til Franco.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tilbakeblikk:

EM 1964 - deltagelsen stiger

EM 1968 - et avgjørende myntkast

EM 1972 - tyskerne fester grepet

EM 1976 - et straffespark for evigheten

Betente forhold

Det er også verdt å merke seg at lag som England, Italia og Vest-Tyskland valgte å si nei til EM-deltagelse. Trolig var noe av årsaken at landene kun et drøyt tiår tilbake i tid hadde duellert med helt andre virkemidler enn harde taklinger, smarte cornertrekk og finurlige finter.

Det hjalp nok heller ikke at Sovjetunionen var med. De tok seg for øvrig greit av sattelittstaten Tsjekkoslovakia med 3-0 i første semfinale. Den andre semien ble en langt tettere affære.

Til enorm skuffelse for den franske hjemmefansen ble Jugoslavia for sterke i en batalje som endte med 5-4-seier til jugoslavene. Hva som gikk galt mellom det 75. og det 78. minutt for Frankrike er ikke godt å si, men i dette tidsrommet banket i hvert fall Jugoslvaia inn tre raske mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed var alt lagt til rette for en finale med sterk eim av østblokk. Etter 90 minutter sto det 1-1 mellom Jugoslavia og Sovjetunionen, og 17.966 tilskuere på Parc de Princes i Paris fikk bivåne to dramatisk ekstraomganger der legendariske Lev Yashin voktet Sovjet-buret.

Først i det 113. minutt satte Viktor Ponedelnik inn vinnermålet for Sovjetunionen, og dermed var historiens første europamester i fotball kåret.

* Fun fact: EM-finalen på Parc des Princes ble dømt av engelske Arthur Ellis. Han ble foretrukket som finaledommer på bakgrunn av at han hadde dømt finalen i den europeiske serievinnercupen på samme arena fire år tidligere.

Les også:

Toppløs protest mot fotball-EM

Bil kjørte på fotballtilskuere


Les alt om fotball-EM