Meny

- Norge skylder Sønsteby en stor takk

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere statsminister Kåre Willoch sier Norge skylder Gunnar Sønsteby en stor takk for innsatsen han gjorde for landet sitt. I dag bisettes «Kjakan».
Fakta om Gunnar «Kjakan» Sønsteby

* Født 11. januar 1918 på Rjukan. Død 10. mai 2012.

* Sønsteby ble del av det gryende motstandsarbeidet allerede i 1940. Tre år senere fikk han opplæring som fallskjermjeger og sabotør i England. Aktiv i Kompani Linge.

* Under kodenavnet Nr. 24 ble han den faktiske leder for Oslogjengen, en gruppe på tolv spesialagenter som er særlig kjent for sine sabotasjeaksjoner.

* For sin innsats under krigen ble Sønsteby tildelt en rekke hedersbevisninger og priser i Norge og utlandet. Han var ved sin død landets høyest dekorerte borger.

* Etter krigen henga han seg til industriell virksomhet ved siden av å holde en rekke foredrag om krigen og motstandsbevegelsen. Sønsteby var gift med Anne-Karin, og paret fikk tre døtre sammen. Han etterlater seg flere barnebarn og oldebarn.

– Jeg vil understreke hvor utrolig modig Gunnar Sønsteby var. Han risikerte jo ikke bare døden, men en skjebne verre enn døden hvis han ble tatt, sier Kåre Willoch til NTB.

– Han gjorde en stor innsats for landet sitt, og Norge skylder ham en stor takk, sier han.

Sønsteby som er den høyest dekorerte nordmannen noensinne, etterlater seg en arv som sier at alle må gjøre en innsats for landet når det kreves, mener den tidligere Høyre-lederen og statsministeren.

– Han var en bemerkelsesverdig sjenert mann med tanke på innsatsen han har gjort, sier Willoch.

Her kan du se hans fantastiske liv i bilder.

Fullsatt domkirke

Med kongeparet og en rekke tidligere forsvarsministre til stede skal en fullsatt Oslo domkirke fredag ta farvel med krigshelten Gunnar Sønsteby.

Se også: - En krigshelt og en fredshelt

Soldater fra Hans Majestet Kongens Garde står ved kisten, og midtgangen i kirken er fylt med kranser fra en rekke enheter i Forsvaret og andre.

Seremonien ble innledet med salmen «Alltid freidig når du går».

Sønsteby ble født 11. januar 1918 på Rjukan og døde på Hovseterhjemmet i Oslo 10. mai i år, 94 år gammel.

Les også: - Gunnar ga seg ikke før det var umulig

- En del av vår nasjonale historie

Til VG Nett beskriver forsvarsminister Espen Barth Eide bortgangen til Sønsteby på følgende måte.

- Sønsteby gav mye under krigen , men også etter krigen. Han var en mann som ble gammel av år, men ikke av sinn, sa ministeren til et knippe av journalister på vei inn i Domkriken.

Domprost Olav Dag Hauge åpnet bisettelsen med å ta en rask gjennomgang av Sønstebys liv og virke, med «nummer 24s» dristige operasjoner, at han var selvskreven leder for Oslogjengen og hans katt-og-mus-lek med Gestapo, og det faktum at han aldri ble tatt.

– Alt dette er blitt en del av vår nasjonale historie, sa Hauge.

Les også kronikken «Arven etter Kjakan» her.

- Tålte å bli hedret

Han omtalte videre Sønsteby som den person i Norge som har fått flest hedersbevisninger, blant annet St. Olavs Orden og Krigskorset med tre sverd.

– Sønsteby tålte å bli hedret, fastslo Hauge og snakket om mennesket Sønsteby, som var opptatt av demokrati og rettferdighet til han døde.

Hauge omtalte Sønsteby som en skattet foredragsholder og formidler, og viktigst og hyppigst de siste årene var hans mange foredrag for skoleklasser over hele landet.

– Når han fortalte, levde han beretningen, sa domprosten. Sønstebys styrke var at han «så deg med nærhetens blikk», fastslo Hauge.

Les også: Sønsteby: - En djevelsk fiende

- Et usedvanlig menneske

Stortingspresident Dag Terje Andersen sa under sin minnetale at Sønsteby var uvanlig i sin kløkt, og unik i sine modige valg.

– Arven etter Gunnar Sønsteby er rik. Heltebragdene under krigen var store, men han var så mye mer, forsatte stortingspresidenten, som blant annet trakk fram engasjementet for krigsveteraner og at Sønsteby var en varm forsvarer av demokratiet.

Andersen møtte selv Sønsteby flere ganger.

– Jeg har sjelden snakket med en så ung mann på hans alder, sa Andersen.– Han delte villig av sine erfaringer, bestandig med et glimt i øyet. Han kunne tatt det med ro for ti år siden og likevel utrettet med enn alle andre. Han kunne trukket seg tilbake for 20-30 år siden og likevel utrettet mer enn alle andre, sa stortingspresidenten.

Stoltenberg: - En krig- og fredshelt

– I fem mørke år kjempet Gunnar Sønsteby med våpen i hånd for fred. Han vant denne kampen. Ikke alene, men som en av de fremste blant krigens mange norske helter, sa Stoltenberg.

– Etter krigen fulgte offiser Sønsteby lojalt parolen «Aldri mer 9. april», fastslo Stoltenberg.

Han fortalte om en motstandsmann som i årene etter krigen gjorde ordet, fortellingen til sitt nye våpen. I krig og fred var Gunnar Sønstebys budskap det samme:

– Bare demokrati gir ekte frihet. Bare ekte frihet kan gi fred.

Gjennom å vie sitt liv til opplysning om dette, ble han en krigshelt i fem år og fredshelt i over 60 år, sa Stoltenberg.

Han fortalte at Sønsteby alltid fortalte sine selvopplevde historier med engasjement, aldri med overdrivelse.

Saken blir oppdatert...

Les også:

I kø for å hylle «Kjakan» 

Begraves på statens regning

 

Les flere nyheter

Populært