Meny

Forskere kobler kreftdød og snorkesyke

5-6 prosent av norske menn og kvinner rammes av søvnapné (Foto: Colourbox).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye forskningsresultater viser at det er nærmere fem ganger høyere forekomst av kreftdødsfall hos personer med alvorlig søvnapné.

Søvnapné er en sykdom der musklene i de øvre luftveiene slapper for mye av under søvnen, noe som fører til snorking. Hos noen blokkeres luftveiene helt, og det oppstår et pustestopp som kan vare i 10 til 60 sekunder. I enkelte tilfeller gjentar dette seg flere hundre ganger hver natt, ifølge søvnapné.no.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om Inger-Johanne Henriksen Serrano som sluttet å puste 600 ganger på én natt.

5-6 prosent av norske menn og kvinner blir rammet av denne typen søvnapné (obstruktiv søvnapné), og den kan føre til tilstander som høyt blodtrykk, depresjon, hjerteinfarkt og slag. Ifølge rapporten forskning.no gjengir tirsdag, kan også økt kreftfare føyes til på listen.

De nye forskningsresultatene er basert på data hentet inn i Wisconsin i USA gjennom mer enn 20 år, skriver forskning.no. 1.522 personer har deltatt i undersøkelsen og fått kartlagt søvn og søvnpust gjennom en hel natt hvert fjerde år.

Les også: Vil holde kjærligheten i live med medisiner

Det er tidligere funnet tilsvarende funn i dyreforsøk, men dette er første gangen det er oppdaget at søvnpust har innvirkning på hvordan menneskekroppen håndterer kreft.

– Vi har i dyreforsøk sett at den reduserte mengde oksygen til hjernen som kjennetegner søvnapné, bidro til at svulster vokste raskere. Nå antyder resultatene våre at pusteforstyrrelser i søvnen kan kobles til økt fare for kreftdød hos mennesker, sier lege og forsker F. Javier Nieto ved University of Wisconsin-Madison. (©NTB)

Les også:

Sluttet å puste 600 ganger på én natt

Sukker kan gjøre deg dum, advarer forskere

Dette gjør at du yter mer

Les mer om helse

Mer om søvnapné

Obstruktiv søvnapné er den alvorligste formen for pusteforstyrrelser under søvn. Både barn og voksne rammes. 

Hvor mange pustestopp må man ha for å få diagnosen?

- Hvis man slutter å puste mer enn fem ganger per time så får man diagnosen.

- Har man mer enn 30 pustestans i timen, så har man et svært alvorlig problem.

- Søvnapné rammer om lag to prosent av kvinner og fire prosent av menn. 

Hva er symptomene?

- Kraftig snorking

- Gisping etter luft

- Hyppig oppvåkning

- Urolig søvn

- Søvnighet på dagtid

Hvorfor stopper de å puste?

Det er flere ulike grunner:

- Man kan være arvelig disponert for søvnapné.

- Musklene klarer ikke å holde øvre del av luftveiene åpne.

- Det er for mye ekstra bløtvev i halsen som stenger for luftrøret.

- Når man sover så blir muskelaktiviteten mye langsommere. Når man ligger flatt så gjør gravitasjonen det vanskeligere å holde luftrøret oppe, og samtidig virker musklene dårligere og muskelaktiviteten er langsommere og da får man pustestans.

- Hjernen registrerer at her faller oksygenmetningen, så vekkes hjernen opp.

- Dette skjer særlig under drømmesøvn og dyp søvn, og pasientenes søvnkvalitet blir veldig dårlig.

Hvordan kommer man frem til diagnosen?

- Det man må gjøre er at man måler luftstrømmen for å se hvor mange pustestans pasienten har. Man ser også på bevegelsen av bryst og mage for å se hva slags pustestans det er, og man måler puls og oksygenmetning for å se hva pustestansene fører til.

Hvordan behandler man søvnapné?

Tre muligheter:

- Søvnmaske som sender inn lufttrykk som holder pusterøret oppe (dekkes av trygden).

- Bittskinne (dekkes ikke av trygden)

- Kirurgisk reduksjon av bløtdelene i halsen (virker godt hos slanke og ikke veldig syke pasienter). 

Det finnes flere diagnoser for pusteforstyrrelser under søvn. Totalt sett har 10-15 prosent av barn og voksne slike problemer.

Les mer i Harriet Akre og Britt Øverlands artikkel «Respirasjonsforstyrrelser under søvn» i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Populært