Meny

Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

- Jeg kjenner på hjernen min

AUF-eren Viljar Hanssen var blant ungdommene som ble skadet på Utøya 22. juli. (Foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viljar Hanssen ble skutt fem ganger på Utøya. Han overlevde og vitner mot Anders Behring Breivik. - Det er veldig ubehagelig å bli skutt, sier 18-åringen.
Vitner tirsdag

Viljar Robert Christian Hanssen (18) fra Tromsø og Longyearbyen. Han befant seg i vannkanten nedenfor Kjærlighetsstien, der han ble skutt fem ganger på Utøya, i hodet, i armen, i hånden, i skulderen og i låret.

Eirin Kristin Kjær (20) fra Balsfjord befant seg i vannkanten ved Kjærlighetsstien på Utøya da hun ble truffet med fire skudd i magen, armen, kneet og brystet.

Espen Myklebust (18), Haugesund. Befant seg i vannet nedenfor Kjærlighetsstien, og ble skutt mot og truffet i høyre side. Et mindre prosjektilfragment gikk inn høyre øvre del av magen, uten å forårsake alvorlige skader.

Cathrine Trønnes Lie (18), Halden. Hun befant seg i skrenten nedenfor Kjærlighetsstien, og ble skutt minst to ganger, hvorav ett skudd under høyre skulderblad og/eller i magen og ett skudd på innsiden av høyre overarm.

Kvinne (18), Fredrikstad. Hun befant seg på sydspissen, og ble skutt én gang i venstre side. Prosjektilet førte til omfattende skader på indre organer og blant annet en nyre måtte fjernes.

OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): - Jeg skal redde alle, sier Viljar Hanssen på telefon til faren mens han flykter fra gjerningsmannen sammen med sin lillebror.

I retten humrer han selv av bemerkningen og sier:

- Veldig ambisiøst...

Viljar Hanssen (18) og hans da 13 år gamle lillebror var på sommerleiren i Tyrifjorden 22. juli.

18-åringen fra Longyearbyen ble skutt fem ganger i vannkanten nedenfor Kjærlighetsstien: i hodet, i armen, i hånden, i skulderen og i låret. Han har vært på rehabilitering i flere omganger.

I retten viser han frem sine skader. På venstre hånd mangler flere fingre, han er blind på høyre øye og har synlige skader i ansiktet.

18-åringen snakker om sine skader med et imponerende godt humør.

- Jeg er helt blind på det ene øyet. Det er ganske praktisk, for da slipper jeg å se bort dit, sier han og nikker mot høyre side hvor tiltalte sitter.

Da trekker også tiltalte på smilebåndet.

Hanssen har stått fram i media en rekke ganger etter 22. juli, og har blitt et ansikt for de skadde etter ugjerningene som ble begått på AUFs sommerleir.

- Til slutt kommer skuddene kjempenært, sier han om situasjonen hvor en rekke ungdommer forsøker å gjemme seg under en hyllekant.

- Jeg husker ikke rekkefølgen på skuddene. Jeg havner vannkanten og lillebroren min er i nærheten. Jeg sparker borti ham. Han skulle ikke se det som skjedde meg og skulle i tillegg komme seg bort fra skuddlinja.

- Detaljene her er vanskelige å huske, sier Hanssen.

Han husker at lillebroren forsvinner og at han ser tiltalte som en silhuett.

- Plutselig piper det voldsomt i hodet. Jeg tror det er da jeg blir skutt i hodet. Jeg reiser meg opp og er litt Bambi på isen. Jeg roper på broren min, men finner ut at det er best å legge meg ned. Jeg legger meg rundt en stein i fosterstilling. Jeg var bevisst hele tiden.

- Det er veldig ubehagelig å bli skutt. Ikke vondt der og da, men en helt ny type smerte.

Han tar seg til hodet og kjenner noe mykt.

- Jeg kjenner på hjernen min. Jeg skjønner at det er det jeg gjør og slutter med det, sier 18-åringen.

Les også: Hardt skadde fra Kjærlighetsstien

- Det var det verste

Det siste Hanssen ser er at lillebroren svømmer fra ham, slik han hadde ønsket, men 18-åringen er likevel usikker og redd.

- Det var det verste, å ikke vite hvor han var. Jeg prøvde å avlede meg selv ved å tenke på hyggelige ting. Jeg tenkte ikke på å dø. Det var bra. Jeg visste ikke hvor skadet jeg var.

- Jeg ligger i vannkanten og det er kaldt. På et tidspunkt ramler jeg ut og mister bevisstheten.

Så husker han at noen tok på ham opp på øya og at han igjen var ved bevissthet. 18-åringen husker også å bli båret om bord i en båt og fraktet over til landssiden. En politimann snakker med ham hele tiden.

- Jeg husker at jeg spurte om de hadde sett en liten rødhåret gutt, altså min lillebror.

Gjemmer seg i en hule

Lillebroren klarer å gjemme seg, først i en hule. Når han ser båter svømmer han mot dem, men blir skutt mot og må svømme tilbake. På Utøya er han i flere alvorlige situasjoner, men klarer seg.

- Da jeg lå i koma og ble urolig på sykehuset, trengte sykepleierne bare å si at broren min lever og så ble jeg rolig.

18-åringen har prøvd å følge med på skolen, men sliter med å konsentrere seg om fagene.

- Jeg må ta hele tredje klasse på nytt fra høsten av, sier han.

Han sier også at han sliter med å være i Oslo, og at det oppleves ubehagelig å måtte vitne i rettssaken.

- Det tok også på psykisk å innse at alt var forandret med meg, sier han og beskriver usikkerheten og prosessen med å bearbeide de fysiske endringene som har skjedd med ham.

Les også: Håpet Breivik skulle ta sitt eget liv

- Man blir aldri ferdig med dette

Etter ham vitner Eirin Kristin Kjær (20) fra Balsfjord. Hun var også i vannkanten ved Kjærlighetsstien og ble truffet med fire skudd i magen, armen, kneet og brystet.

Først når hun sitter og forsøker å gjemme seg oppdager hun skuddsåret i foten.

- Det var et hull rett inn.

- Jeg tenkte at jeg kom til å dø.

Klokken 17.35 ringer moren og spør hvordan det går. Men linja er dårlig og de klarer ikke snakke. 20-åringen sender i stedet en tekstmelding med stor møye ettersom høyre hånd er skadet.

Først kvart på ni får hun snakket med sin far og fortalt at hun lever, ligger på sykehus og skal opereres. Til sammen er hun operert elleve ganger.

Hun sier at det går bra med henne, at hun kan spille fotball igjen og at studiene er gjenopptatt.

- Man blir aldri ferdig med dette. Vi må lære å leve med det. Det hindrer meg ikke i å gjøre noe, bortsett fra kampsport - det kan jeg ikke drive med. Men det tror jeg skal gå greit, sier hun med et smil.

På et tidspunkt reiser hun seg og viser retten hvor skuddene fra både pistol og gevær har rammet.

Da ser den tiltale bare rolig på og skjenker seg vann.

- Uttrykksløs i ansiktet

Espen Myklebust (18) er tredje vitne tirsdag. Han så tiltalte først gå utenfor Kafébygget, og deretter at han skyter en person tilknyttet vaktkorpset tre ganger på Teltplassen.

- Han var blond og så ganske uttrykksløs ut i ansiktet, sier han om sitt første møte med Anders Behring Breivik.

- Han gikk rundt og var iskald og rolig. Og så så jeg han smilte heftig.

- Jeg tenkte at han var nynazist med den blonde sleiken.

- Han gikk rundt som at det ikke skulle være noe. Han var så rolig som et menneske kan være.

Myklebust gjemte seg ved vannet nedenfor Kjærlighetsstien etter å ha flyktet fra Teltplassen.

- Tiltalte kom og begynte å skyte ned skråningen. Han treffer mange og jeg hopper i vannet.

18-åringen ble skutt mot og truffet i ryggens høyre side, men svømmer langs land og finner nytt skjul. Når det dukker opp en båt svømmer han ut sammen med flere andre. Myklebust får en redningsvest og fortsetter å svømme mot Sydspissen av Utøya.

- Her så jeg skudd som traff vann.

Litt lengre ut blir han plukket opp av en politibåt som tar ham med tilbake til Utøya. De opplyser ikke om tiltalte er pågrepet og ber han sitte på huk og skjule seg.

Mistet sin lillesøster

Tirsdagens siste vitne fra Kjærlighetsstien, er Cathrine Trønnes Lie (18) som mistet sin lillesøster på Utøya.

Hun fikk den triste beskjeden mens hun lå med skuddskader på Ullevål sykehus.

Den siste gangen de to søstrene ses gjør de tommelen-opp-tegn til hverandre. Da hadde da snakket med sin far og andre som befant seg i Oslo etter bombeeksplosjonen.

På Kjærlighetsstien ser hun en alvorlig skadd jente og blir helt sikker på at det ikke er en øvelse.

- Vi hørte skuddene komme nærmere. Det var vemmelig...

Hun ble skutt minst to ganger mens hun lå i skrenten nede ved vannet.

- Det kjentes som det brant inne i meg. Jeg fikk problemer med å puste og jeg la meg på ryggen.

- Jeg ønsket å skrike at jeg elsket familien og vennene mine, men jeg klarte ikke å rope på grunn av den punkterte lungen

- Jeg tenkte: Nå dør jeg, dette er slutten.

- Det svartnet. Og det var befriende deilig å besvime. Husker ikke om jeg våknet av å bli skutt i armen, men...

- Jeg tenkte dette var et mareritt. Jeg så de andre menneskene og tenkte at nå var helvete løs. Det var det jeg tenkte da jeg kom til bevisthet igjen.

- Jeg fikk så vondt av de andre som lå der. Så jeg satte meg opp og spurte hvordan de hadde det og hvor de var skutt.

Hun hører helikopteret over seg (NRKs) og tror redningen kommer, men ingenting skjer. Så når båtene kjører forbi ble hun redd for at det kom flere for å ta dem, og da hun legger seg ned og spiller død.

Etter hvert kommer båtene tilbake og redder dem. Selv blir hun reddet i en rød båt hvor en politimann snakket med henne på vei bort fra øya.

- Det var langt å kjøre. Det gjorde vondt.

Hun blir fraktet med ambulansehelikopter til Ullevål sykehus i Oslo, ble operert syv ganger på ti dager og lå der i tre uker.

Hva tenker du om framtiden?, avslutter aktor Svein Holden.

- Jeg vet ikke, svarer hun.

Les også

Så kjæresten bli drept

– Tenkte: Haha, jeg lurte Breivik

Breivik smilte da vitne kalte ham landssviker

- Uverdig av Breiviks forsvarer

Smilte av teknisk svikt

Gråt for sin døde kamerat

Trodde det var en veldig dårlig øvelse

Reagerte sterkt på ti likposer

- Jeg husker alle skuddene

- Jeg hoppet over tre lik

Måtte forlate rettssalen

Fornærmede fra Utøya skal forklare seg i retten

- Drøyt av politiet

Les alt om terrorrettsaken her

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Populært