Meny

Staten koblet kirken fra staten

Abortmotstander og tidligere prest Ludvig Nessa demonstrerte mandag utenfor Stortinget mot at kirke og stat skilles. Nessa hadde med seg blant annet pinsevenner. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har ikke lenger en statsreligion og regjeringen bestemmer ikke lenger hvem som utnevnes til biskop i Den norske kirke etter at Stortinget avviklet statskirken mandag.

Det er ikke hverdagskost at Stortinget endrer Grunnloven, og saksordfører Marit Nybakk (Ap) innledet debatten med å beskrive endringene som historiske.

Preg av høytid var det likevel ikke. I forkant var det de få ytterliggående motstanderne som klarte å markere seg med salmesang, marsj rundt Stortingsbygningen og uttalelser om at det var et statskupp man var vitne til.

– Vi har fått mange brev fra kritikere som frykter avkristning av Norge. Det er tvert om. Respekt for andres tro betyr ikke at vi avkristner landet, sa Nybakk.

Les også: Mandag er det slutt på Statskirken

Applaus

Fra galleriet reagerte rundt 40 personer med applaus to timer inn i debatten, men ellers var en håndfull intenst knyttede hender alt som kunne minne om noen markering fra motstanderne. Og de to uniformerte politibetjentene som fulgte debatten kunne gå fra stortingssalen uten å måtte gripe inn.

Det er først og fremst endringen av Grunnlovens paragraf 2 som har vakt protester. Formuleringen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» erstattes med «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv. Denne Grundlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighederne».

– Tro er et personlig anliggende, og derfor er det unaturlig for en stat å holde seg med en statsreligion, sa Høyres Per-Kristian Foss.

– Uverdig og urimelig

Mange av representantene omtalte kritikernes argumenter som «uverdig debattform».

– Jeg ber til Gud hver dag, men har stor tvil til flere av hans bakkemannskaper, sa Ulf Erik Knudsen (Frp), som fortalte at han er blitt møtt med argumenter om at han ikke kan vente seg frikort til himmelen etter å ha vært med på disse endringene.

– Å snakke om avkristning er med all respekt å melde en urimelig betraktning, sa Martin Kolberg (Ap).

– Frykten er helt ubegrunnet, sa KrF-representant Geir Jørgen Bekkevold.

Les også: Statskirke blir folkekirke

Sp-kritikk

Senterpartiet måtte tåle kritikk fra flere hold for å gå bort fra det kirkepolitiske forliket i 2008 som legger grunnlaget for de endringene Stortinget vedtok mandag. Senterpartiet valgte å fristille sine representanter.

– Vi har ikke registrert noe folkekrav om å endre kirken. Etter nøye personlig vurdering stemmer jeg mot flertallsforslaget, sa Per Olaf Lundteigen.

– En senterpartists håndtrykk er ikke lenger verdt hva det en gang var, kommenterte Frps Anders Anundsen.

Venstres partileder Trine Skei Grande opplyste at Venstre stemmer for flertallsforslaget selv om partiet skulle ønsket enda større endringer.

– Venstres signatur skal bety noe i denne sal, sa hun med henvisning til Senterpartiet.

SV for statskupp

Også SV skulle ønsket seg større endringer, men partiet ville likevel stemme for flertallets forslag til endring av Grunnloven, etter at deres eget forslag var falt.

– Jeg ser at noen kaller dette et statskupp. Det ville det kanskje vært dekning for dersom SVs alternative forslag var blitt vedtatt, sa partiets Hallgeir Langeland med et glimt i øyet.

SV mener at frikoblingen mellom stat og kirke ikke går langt nok, blant annet ved at formuleringen «kristen» fortsatt finnes i Grunnlovens paragraf 2 og ved finansieringen over statsbudsjettet.

Se video: Nessa: – Dette er et statskupp

Ultimatum

KrF-representant Bekkevold sa at «kristen» hadde vært et ultimativt krav fra KrF under forhandlingene som førte fram til forliket for snart fire år siden.

Samtidig måtte Grunnlovens paragraf 2 endres for å nå målet om å styrke kirkens selvstendighet, sa han.


Les flere nyheter

Populært