Meny

Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

- Jeg skal tilbake til Utøya

Hussein Kazemi i rettssal 250 rett før han vitner i rettssal 250 mandag morgen under sjette uke i rettssaken der Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med flere skudd i kroppen overlevde Hussein Kazemi Utøya. - Jeg skal tilbake, sier han i en sterk sluttappell med øynene rettet mot Breivik.
Vitner mandag

Hussein Kazemi (20) fra Oslo. Befant seg først i storsalen i kafébygget, hvor han ble skutt i begge lår og i høyre ankel. Flyktet siden til sørspissen av øya, hvor han også ble skutt etter.

Hanne Hestø Ness (20) fra Trondheim. Befant seg i storsalen i kafébygget. Ble skutt flere ganger, i halsen, venstre overarm og venstre lillefinger.

Marte Fevang Smith (18) fra Nøtterøy. Befant seg på Kjærlighetsstien. Ble skutt en gang i venstre side av hodet.

Marte Gustavsen Ødegården (18) fra Kongsberg. Befant seg på en berghylle i skrenten nedenfor Kjærlighetsstien. Ble skutt i ryggen.

Renate Tårnes (22) fra Bjugn. Befant seg i kafébygget, hvor hun gjemte seg i en av dobåsene i bygget. Ringte politiets nødtelefon mens Breivik skjøt ned folk i rommene rundt. Samtalen ble spilt av i retten under aktoratets innledning. (©NTB)

OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): Hussein Kazemi (20) og en kompis hadde fått i oppgave å vaske spisesalen 22. juli. Han overlevde massakren med flere skudd i kroppen og han møtte den tiltalte Anders Behring Breivik på Sydspissen av øya.

- Utøya var mitt første møte med AUFerne, men det kan jeg love: Det skal ikke være det siste. De som ble drept på Utøya hadde ønsker og drømmer. Jeg skal fortsette å dra til Utøya for å fortsette å oppfylle deres ønsker og drømmer, sa 20-åringen med blikket mot Breivik.

Før han forlot rettssal 250 mandag hadde han vitnet i nesten en time om ugjerningene på sommerleiren til AUF.

Kazemi og kameraten møttes ved Kafébygget noen minutter før fem og startet jobben.

20-åringen var blant dem som gjemte seg bak pianoet i Lillesalen etter at skytingen begynte.

- Jeg var en av de som lå øverst. Jentene var redde, jeg prøvde å hjelpe, men visste ikke hva jeg skulle gjøre. I dag sliter jeg fortsatt med dårlig samvittighet.

Finger skutt bort

Når Hanne Hestø Ness (20) fra Trondheim etterpå skal vitne må Breivik forlate lokalet. Han vil da følge de to neste vitnemålene fra et siderom.

Ness var i storsalen i Kafébygget og ble skutt flere ganger, i halsen, venstre overarm og venstre lillefinger.

Hun stiller i bare armer i retten. Skuddskadene i armen er tydelige og det øverste leddet på fingeren er borte. Hun var igjennom mer enn femten operasjoner, lå to uker i respirator og ble først skrevet ut 30. november.

- Det jeg tenker etter skuddene og etter at jeg slår hodet i veggen er: Nå får jeg hjernerystelse. Det var det jeg tenkte. Skuddene gjorde ikke vondt, det var som å bli slått hardt, sier Ness.

- Det så ut som at han hadde sammenbitte tenner. Han så rett på oss - et tomt iskaldt blikk. Jeg mener å huske at han hadde pistol.

- Et ganske tomt uttrykk, sier Ness på oppfølgningsspørsmål fra aktor Inga Bejer Engh om gjerningsmannen viste noen følelser.

20-åringen blir liggende i mange timer under kroppen til sin venninne som er drept. Hun er redd, også for fremtiden som lam.

- Jeg ble så sint at jeg ropte etter han. Det var et eller annet om at jeg var sint og at han bare skulle komme tilbake.

Etter det blir hun liggende og håpe at alt ville gå bra. Hun opplever det slik at Breivik var lenge i rommet og kom tilbake.

- Jeg oppfattet det slik da, men jeg var også desorientert.

- De timene jeg lå skjedde det jo ingenting, det var nesten litt kjedelig.

Når hun bæres ut av bygget kjenner hun regnet mot ansiktet.

- Det er den beste følelsen jeg har hatt.

Ness jobber nå som fylkessekretær for AUF i Nord-Trøndelag.

Les også: Håpet Breivik skulle ta sitt eget liv

- Vi har reddet deg!

Hussein Kazemi er født i Afghanistan og flyttet til Norge for to år siden. Han klarer å flykte fra bygget.

- Jeg løper og løper inn i skogen. Der møter jeg flere ungdommer.

En jente gjør ham oppmerksom på blodet som strømmer fra beina. Sammen med tre andre hjelper hun til med å forbinde skadene. Kazemi ble skutt i begge lår og i høyre ankel.

- Vi hørte politibiler på andre siden og de roper: «Vi reddet deg»! Men den gleden varer kort tid. Etter to minutter kommer en gruppe ungdommer løpende.

Den lille gruppen hjelper ham og de flykter videre. Etter å ha passert Pumpehuset må de stoppe.

- Jeg husker at jeg så en jente som var skutt i hodet, sier han.

Det er Marte Fevang Smith han ser. Hun overlever og skal vitne senere i dag.

Les også: Så kjæresten bli drept, i dag vitner hun i retten

Hadde snill stemme

Kazemi havner til slutt på Sydspissen hvor gjeringsmannen stanser femti meter unna den skadde ungdommen.

- Han kommer bort til oss. Jeg hadde ingen energi og var ikke klar i hodet, men han spør med snill og rolig stemme: Har du sette ham eller? Jeg svarer bare «jaaaa...».

Kameraten hans svarer ja og peker i en retning.

- På et tidspunkt fikk jeg øyekontakt med ham, men maskingeværet var ikke klart. Han var to meter unna. Jeg kastet meg i vannet, men kan ikke svømme og skulderen traff en stein. Men jeg brydde meg ikke, og gikk bare videre.

Forsvarer Geir Lippestad spør om hva 20-åringen trodde Breivik ville oppnå med sitt spørsmål.

- Han prøvde å lure oss til å tro han var ekte politi. Han kom på veien og kunne bare se meg og to til. Han kunne ikke se de som hadde gjemt seg bak.

- Hvordan virket han?, spør Lippestad.

- Han var rolig. Hadde en rolig stemme, en snill stemme, og jeg tror det var lett å bli lurt.

- Trodde du det var en ekte politimann som stilte deg et spørsmål?

- Jeg husker ikke, svarer Kazemi etter en liten tenkepause.

Lippestad spør hvordan gjerningsmannen behandlet våpenet sitt og får frem at Breivik benyttet anledningen til å lade geværet i denne situasjonen.

Etter ordvekslingen med Breivik klarte Kazemi å svømme noen få meter.

- Hodet mitt var over vannet, for jeg måtte jo puste. Da slår kulene ned ved siden av hodet mitt.

På et tidspunkt strømmer det masse blod ut i vannet. 20-åringen tror han blir truffet i beinet en gang i vannet, og regner med at Breivik stanser skytingen på grunn av blodmengden.

- Vannet er helt rødt

En kule treffer en stein i nærheten og alvoret går ordentlig opp for ham.

- Da ble jeg for første gang i livet mitt redd, veldig redd.

Kazemi blir liggende bak steinen en stund, dukker bare opp for å puste. Etter en stund må han krabbe opp på steinen.

- Da ser jeg alle de døde. Vannet er helt rødt.

En liten gutt dukker opp og spør om han er truffet. Kazemi viser frem skadene sine.

- Den lille gutten ropte til politiet: Han har fått skudd over alt.

En politimann kommer og stanser blødningen i armen, og 20-åringen blir tatt hånd om og sendt til ambulansepersonell på landsiden.

Mot slutten av dagen skal også Renate Tårnes vitne. Hun så kjæresten sin bli drept utenfor Kafébygget 22. juli. Det var hennes telefonsamtale med politiet som ble avspilt på en av rettssakens første dager.

– Tenkte: Haha, jeg lurte Breivik

Breivik smilte da vitne kalte ham landssviker

- Uverdig av Breiviks forsvarer

Smilte av teknisk svikt

Gråt for sin døde kamerat

Trodde det var en veldig dårlig øvelse

Reagerte sterkt på ti likposer

- Jeg husker alle skuddene

- Jeg hoppet over tre lik

Måtte forlate rettssalen

Fornærmede fra Utøya skal forklare seg i retten

- Drøyt av politiet

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Populært