Meny

Mandag er det slutt på statskirken

Norge blir uten statskirke: Historisk vedtak i Stortinget mandag. Foto: NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag endrer Stortinget Grunnlovens bestemmelser om statskirken. Vedtaket karakteriseres som en historisk endring for Den norske kirke.

Gjennom endring av to paragrafer i Grunnloven avvikles statskirken, og Den norske kirke stilles på lik linje med andre tro- og livssynssamfunn her i landet. Dette innebærer blant annet at kirken selv skal få utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ordet.

– Stor dag

– Når vedtaket om endringer i Grunnloven gjøres mandag, er det en stor dag for oss. Det er en stor dag både for kirken og landet, sier Svein Arne Lindø. Han er leder i Kirkerådet, og vil være til stede i Stortinget når avstemningen skjer. Vedtaket kommer til å bli feiret av kirkens ledelse, sier han.

De grunnlovsendringene som vedtas nå, er et resultat av det såkalte kirkeforliket, en avtale mellom alle partiene på Stortinget inngått i 2008. En grunnlovsendring må vedtas av to Storting med et valg mellom. Vedtaket ble derfor gjort første gang i 2009. Men det blir først gyldig når det er gjort på nytt mandag.

Les også: Statskirken blir folkekirke.

Fristilling

– Det er to viktige endringer som skjer. Det ene er at det blir en fristilling for Den norske kirke i forhold til staten. Det andre er at det blir likestilling mellom alle tro- og livssynssamfunn i den norske stat. Det er en viktig sak. Det er en kamp vi har kjempet på vegne av alle tro- og livssynssamfunn, sier Lindø.

Han ser for seg nye utfordringer for kirken når den får en friere stilling. Men medlemmene vil ikke merke overgangen i det daglige.

– Den lokale kirken vil være den samme. Den er tilgjengelig i hele landet, og den er der for oss i glede og sorg. Men kirken som institusjon utfordres til å bli enda tydeligere. Nå er vi ikke lenger en del av statsapparatet, og det utfordrer oss på innhold og det vi står for.

Les også: Færre medlemmer, men budsjettvinner.

Ansette biskoper

Etter at paragrafene 2 og 16 i Grunnloven er endret, skal det gjøres endringer i kirkeloven slik at kirkelige organer fra nå av skal utnevne proster og biskoper. Siden 1989 har kirken selv kunnet utnevne prester.

– Det er et veldig viktig prinsipp for et hvilket som helst trossamfunn å kunne bestemme hvem som skal bekle posisjoner som åndelige ledere. Dette har vi arbeidet for lenge, sier Lindø.

Biskop Olav Skjevesland i Agder og Telemark går av 1. juni i år. Når de ulike kirkelige organer har uttalt seg, vil det være kirkerådet som foretar den endelige utnevnelsen av ny biskop. Tidligere skjedde dette i kirkelig statsråd.

– Mitt håp at jeg kan kunngjøre navnet på ny biskop på vårt møte i desember i år. Det blir en historisk dag for Den norske kirke som hittil har fått tilsatt sine åndelige ledere av staten, sier Lindø.

Mer løsrivelse

Kirkeforliket fra 2008 gjelder ut inneværende stortingsperiode i 2013. Etter den tid ser kirken for seg at prosessen med løsrivelse fra staten skal gå videre.

– Neste skritt er at presteskapet ikke lengre skal være statsansatt. Det kommer de til å være i noen år til mens det forhandles med staten om en endring, sier Lindø.

Kirken ønsker å bli et eget rettssubjekt. Da vil kirken kunne overta arbeidsgiveransvaret for sine egne ansatte fra staten.

Les andre nyheter.

Populært