Rettssaken mot Anders Behring Breivik:Trodde det var en veldig dårlig øvelse

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå vitner Even Kleppen (32) om båtturen med gjerningsmannen og skuddene i Skolestua.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Even Andre Øien Kleppen (32) var på Utøya for Norsk Folkehjelp den 22. juli i fjor. Det var hans første dag der ute denne sommeren.

-Vi tar det som en sommerferie. Det er veldig koselig der ute, sier han om det ubetalte frivillige arbeidet som han og de andre i Folkehjelpa normalt bistår med på Utøya.

- Nå har jeg det ikke så veldig godt. Sover dårlig og føler meg ikke engang trygg i bil - selv om jeg er lastebilsjåfør, sier han om sin egen situasjon.

Den nå sykemeldte Kleppen hadde jobbet natta før og var på samme ferge som gjerningsmannen over til Utøya.

Han står ved fergeleiet og ser Anders Behring Breivik ankomme.

- Det jeg så var at han kom rolig kjørende ned. Da han kom ut av bilen så jeg at han hadde politimerke og at han snakket rolig med AUF-vakta.

32-åringen blir med på AUF-båten MS Thorbjørn som kommer og henter dem. Da har det bare gått knappe to timer siden bomben eksploderte i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det skjer først etter at Breivik i sin falske politiuniform blir spurt om det er greit, noe han så aksepterer.

- Jeg reagerte ikke på adferden hans på turen, svarer Kleppen på spørsmål fra advokat Vibeke Hein Bæra, en av den tiltaltes forsvarere.

- Det var veldig snodig

På ferden reagerer Kleppen i forhold til enkelte detaljer ved utrustningen hans - som våpenmagasinet, bekledningen og annet.

Fra kaiområdet går han mot hovedhuset, stopper og snakker noen ord med politimannen på øya, Trond Berntsen, som er forbauset over at det kommer en bevæpnet politimann.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er det siste han sier før han går ned trappa, sier Kleppen som går fra stedet til Folkehjelpas lavvo i nærheten av Skolestua. Han ser ikke Berntsen mer.

- Jeg tenkte med en gang at det kunne være noe med den personen som var med over, at det kunne være en øvelse. En veldig dårlig øvelse. Jeg syntes det var veldig snodig, sier Kleppen om da han hørte de første skuddene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når ungdommene kommer løpende ut av skogen står han allerede i døra og ber dem komme inn. Til sammen er det 47 stykker som til slutt finner et skjul i huset.

En av dem var den skadde 17-åringen Marte Svendsen som vitnet tidligere tirsdag.

Les også: Reagerte sterkt på ti likposer

Han får beskjed om å låse inngangsdøra ordentlig, sitter så på kne med venstre skulder mot døra og titter ut etter flere ungdommer.

Vinduet i det største rommet blir også barrikadert med madrasser og bord, men det var ikke tilfelle med alle de øvrige.

- Jeg hører skuddene. Men så blir det stille og jeg titter ut. Da kommer det én gående rolig mot døra. Han var svartkledd, så jeg skjønte det var ham. Jeg krabbet eller løp bort fra døra og til et hjørne.

Advokat Bæra spør om han hørte Breivik si noe i denne situasjonen, men det hørte vitnet ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han tok i døra og skjøt to skudd, sier Kleppen som også tror han skuddene ville truffet ham i hodet hvis han ikke hadde flyttet seg.

Han finner blant annet et brannslokningsapparat som han planla å bruke som slagvåpen hvis gjerningsmannen skulle komme inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Først tenkte jeg å fly på armen hans hvis den kom inn for å låse opp døra. Jeg ville bruke temperamentet mitt og stoppe ham før han klarte å drepe flere.

Hadde han kommet inn døren, så hadde han møtt deg med et brannslukningsapparat, spør Breiviks forsvarer, Geir Lippestad.

- Ja, svarer Kleppen.

- Her var det ikke hyggelig

- Helt til jeg hørte de neste skuddene litt lengre unna, var jeg klar til å brase på. Først da jeg hørte det begynte jeg å tenke på meg selv - at det hadde vært bedre å være på jobb enn her, for her var det ikke noe hyggelig å være...

De som var i huset er livredde. Spenningen av spent og man reagerte på alle små lyder. Når telefoner ringer er det flere som begynner å hyperventilere. Kleppen forsøker å roe ned situasjonen og slår blant annet av mobiler som kimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk reagerte mer på at telefoner ringte enn når de hørte skudd. De var jo redd for å tiltrekke seg oppmerksomhet, mens man jo kunne høre hvor langt unna skuddene var, sier han.

- Men selv om det ikke lengre kom lyd, så var det mange som snakket på telefon om skyting og at det er en politimann som skyter.

Etter lang tid hørte de gjennom et åpent vindu tre-fire stykker løpe forbi og at en blir pågrepet 50-60 meter unna.

Bæra spør også om hva han hørte under pågripelsen. Kleppen sier han ikke husker annet enn kommandoropene fra de ekte politifolkene.

Etter ytterligere noe tid hører han nye betjenter utenfor. De får åpnet døra og en beskjed om å legge seg ned.

Kleppen blir liggende nesten foran døra og de som går inn for å sikre bygget må alle gå over ham. To betjenter blir værende. Ingen får forlate skolestua, men de bekrefter at en mann er pågrepet.

Les også:

- Jeg husker alle skuddene

- Jeg hoppet over tre lik

Måtte forlate rettssalen

Fornærmede fra Utøya skal forklare seg i retten

- Drøyt av politiet

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter her