Rettssaken mot Anders Behring Breivik:- Jeg husker alle skuddene
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Hun ble skutt minst fire ganger i ansiktet, i begge underarmer og venstre bryst. Ina Rangønes Libak (23) var i Lillesalen i Kafébygget da Anders Behring Breivik ankom.
- Det var mange skader, utbrøt aktor Svein Holden etter at 23-åringen har vist frem sine skader for retten.
- Ja, det er mange skader, svarer hun.
Libak lå nesten en måned på sykehus til behandling
Anders Behring Breivik sitter som vanlig uberørt mellom to av sine forsvarere i starten og hører på vitnets forteling om hans gjerninger 22. juli på Utøya.
Men når hun forteller om sitt sykehusopphold og sier til den kvinnelige kirurgen som behandler henne, at dette er bra for likestillingen, smiler han svakt med øynene lukket.
Når hun deretter går over til et nytt tema er han tilbake til sitt tidligere uttrykk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi prøvde å gjemme oss inne. Trodde det var trygt, starter hun sin fortelling med.
- Det var veldig stille, sier hun om tiden de satt i skjul bak pianoet i Lillesalen.
Selv sto hun og tok oppvasken da de første skuddene smalt.
- Så ble jeg skutt. Jeg trodde jeg var skutt utenfra. Jeg reiser meg opp og løper ut, men jeg husker ikke hvilken dør - i ettertid har folk fortalt meg hvilken det var.
- Jeg husker alle skuddene som traff meg - først i armene, så i kjeven - og tenkte og så i brystet - de tenkte jeg det var mer alvorlig - og tenkte dette dør man av.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Han sto over pianoet og skjøt oss som lå bak der, og deretter gikk han rundt og skjøt de andre, sier hun som klarte å løpe derfra.
Les også: Reagerte sterkt på ti likposer
Hun presiserer at hun ikke selv husker hvordan tiltalte sto, men har lest dette fra avhør med gjerningsmannen i ettertid.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder flukten tenker hun at dette er slutten og at hun kommer til å dø.
Utenfor kafébygget faller hun sammen. En AUFer løfter henne opp og løper med henne ned i skogen.
-Jeg har aldri sett noen løpe så fort eller være så sterk, sier hun om sin redningsmann.
De blir liggende 20 meter unna Pumpehuset. Her forbinder tre-fire kamerater hennes sår.
- Jeg er veldig-veldig imponert over det: De klarer å stoppe blødningene.
Selv sier hun:
- Jeg ser dere er urolige. Jeg forstår at jeg kommer itl å du. Men husk at dere er fantastiske.
Hun sier til sine hjelpere at det vil gå bra, selv om hun tror hun vil dø. De som er samlet pepper hverandre opp og forteller historier om blant annet en fra AUFs søsterorganisasjon i Uganda - Sam - som selv har overlevd med skuddskade i hodet.
Mens de ligger der hører de skuddene bevege seg rundt på øya. Men på et tidspunkt kommer de svært nærme.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi hører først mange skudd, skrik, folk som roper, så ble det veldig stille.
En av dem ser ned på pumpehuset og forteller at «dei døyr, dei døyr». En venninne sier at «nå skal vi være jævlig stille».
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er ikke ofte hun banner, så da skjønte vi alvoret.
- Jeg husker stemmene og høye skrik, men jeg hørte ikke ordene som ble sagt, sier hun på aktors spørsmål om hva hun hører.
- Han begynner å gå mot oss, men ingen av de rundt meg løper. Det er utrolig. Men gjerningsmannen så en annen vei da han passerte oss og gikk forbi. Hadde han sett vår vei, så hadde han sett oss.
Cirka fem minutter etterpå før de en telefon om at gjerningsmannen ble tatt.
Det kommer en båt for å hente dem. Når Libak skal bæres ned snubler hjelperne i alle likene som ligger ved pumpehuset, så hun må selv gå de siste meterne selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun husker særlig tre av ofrene, skutt i ansiktet.
I båten blir hun liggende og de andre tar ansvar for å holde henne ved bevissthet. På et tidspunkt sier hun til en av venneinnene at hun ikke skal se på henne fordi det kunne gi traumer.
- Da sier hun de riktige ordene: «Nei, Ida, du er veldig vakker».
Når de kommer til fergeleiet og det hun først tror er tryggheten overhører hun en politimann som sier at det skal være en bombe i gjerningsmannens bil.
Først når hun er i en bil på vei til sykehuset føler hun seg trygg.
Les også:
Fornærmede fra Utøya skal forklare seg i retten
