Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

- Jeg hoppet over tre lik

- Jeg hoppet over tre lik
- Jeg hoppet over tre lik

18-årige Marius Hoft kaster et langt sint blikk mot Breivik etter sitt vitnemål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Anders Behring Breivik er tilbake i rettssal 250 når Marius Hoft (18) avgir sitt vitnemål.

Hoft kaster et langt sint blikk mot Breivik når han avslutter vitnemålet.

18-åringen berget livet i en fjellvegg på nordsiden av Utøya. Hans beste venn, Andreas Dalby Grønnesby, ble drept. De to hadde egentlig planlagt å dra hjem denne fredagen.

- Han var min nærmeste venn. Jeg ble kjent med ham for litt over to år siden, sier han om kameraten.

- Vi planlegger å gå ned til resepsjonen og å dra over med ferge, sier han.

Teltet deres var blitt dyvått i regnværet og de ville derfor komme seg bort fra øya.

De blir holdt tilbake et par minutter av venner som ikke ønsket at de skulle dra. De sto derfor fortsatt på Teltplassen da de første skuddene falt.

- Han kommer nedover. Hun jenta som står nær oss går opp for å møte ham. Hun kommer på kloss hold og da skyter han to skudd i magen hennes. Hun fallt i bakken etter to skudd. Hun fikk da et skudd i hodet, sier han.

Bak henne gikk også en gutt som ble skutt.

- Andreas og jeg fikk et veldig sjokk. Han snudde seg og siktet mot meg. Det var det siste jeg så før jeg snudde meg og løp.

Mens gutten avgir sitt vitnemål sitter tiltalte uberørt og stirrer på en skjerm på andre siden av rommet hvor det vises frem oversiktsbilder av Utøya og de områdene som Hoft forteller om.

De to guttene rømte og fant seg et skjul i nærheten av stedet der ti ungdommer ble skutt på Kjærlighetsstien.

- Jeg var klar til å bli skutt. Men han så rett frem og gikk videre. Da reiste vi oss. Kom på stien og begynte å løpe bortover. Da lå tre personer døde og vi måtte hoppe over lik etter lik etter lik. Det var tre lik jeg måtte hoppe over.

Forsvareren Geir Lippestad spør om Hoft hørte tiltalte si noe de gangene han var i nærheten. Det avviser 18-åringen.

Under flukten kommer de to guttene etter hvert til nordsiden av øya hvor en bratt klippe stuper ned i Tyrifjorden. Med stor møye begynner 18-åringen å klatre nedover sammen med sin kamerat.

Her ser han kameraten falle og bli liggende livløs etter kort tid.

- Han gled sakte ut i vannet. Sakte gikk han under og jeg så det komme blod fra hodet, sier han.

- Det eneste jeg hørte var en gryntelyd.

- Jeg sto der og gråt. I et halvt minutt kanskje. Jeg holder det inne til jeg overlever, tenkte jeg.

- Jeg tenkte på moren min. Jeg skulle ønske at jeg hadde vært med henne.

- Han kom over meg. Skjøt ut over vannet på båter og ungdommer i vannet. Han traff dem ikke. Men så sneiet han en av dem og jeg så det kom blod.

- Jeg hørte han ikke si noe. Han oppførte seg veldig rolig og avslappet de gangene jeg så han. Verken sint, glad eller noe.

Etter lang tid mister han håpet.

- Det skjedde jo ikke noen ting. Men noen ungdommer kom frem og ble reddet av båt. Ei jente vinket til meg og ba meg komme ned, men jeg klatret ikke ned.

- Etter veldig lenge sa en mann i en båt at han hadde snakket med politiet og at de ville komme og plukke meg opp.

- Det kommer en politimann som sikter på meg, ber meg åpne genseren og snu meg rundt. Det gjør jeg. Etter det sier han at de vil komme med et tau.

Han mener at redningen først kom litt før klokken ni på kvelden, tre og en halv time etter at massakren starter og mer enn to timer etter at Breivik var pågrepet.

- Jeg var verken glad eller lettet da jeg ble reddet. Jeg føler bare trygghet, sier 18-åringen som blir med på en båt over til fastlandet.

- Jeg så at mange av mine venner hadde overlevd. Jeg så igjen fler og fler.

Les også:

Måtte forlate rettssalen

Fornærmede fra Utøya skal forklare seg i retten

- Drøyt av politiet

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter her

Personvernpolicy