Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

Måtte forlate rettssalen

Anders Behring Breivik ble bedt om å forlate rettssal 250 på Oslo tinghus mandag. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)
Anders Behring Breivik ble bedt om å forlate rettssal 250 på Oslo tinghus mandag. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Tiltalte forlot rettssal 250 før 20-årige Frida Holm Skoglund vitnet om skytingen på Teltplassen og sin flukt fra Utøya.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): Frida Holm Skoglund (20) ba om å vitne uten at tiltalte Anders Behring Breivik var i samme rom.

Hun hadde likevel et ønske om å si en ting til tiltalte:

- Vi vant. Han tapte. Norske ungdommer kan svømme, sa den vevre jenta fra vitneboksen.

Breiviks forsvarer Geir Lippestad hadde ingen invendinger mot ønsket om å vitne uten tiltalte til stede. Brevik forlot stille rettssal 250 før Skoglund kom inn, og fulgte vitnemålet via skjerm i et naborom.

20-åringen forteller om at gjerningsmannen gikk foran kafébygget og at flere AUFere gikk mot ham. Han svarte med å løfte opp geværet og skjøt mot dem.

- Da snudde vi alle sammen og løp inn i skogen.

- Han var veldig rolig, men aggressiv på avtrekkeren.

I politiavhør har hun sagt at det virket som om Breivik ønsket å pine ofrene ved først å skyte dem i armen eller beinet og så i hodet, men hun sier til retten at hun ikke husker dette nå.

Forsvarer Vibeke Hein Bæra ba henne forklare litt mer detaljert om observasjonene av tiltalte. Skoglund husket ikke at han sa noe eller kom ved utbrudd ved kafébygget, men at Breivik virket rolig i situasjonen.

Les også: - Jeg hopper over tre lik

Skoglund var på teltplassen og ble skutt under flukten derfra. Hun ble truffet av et fragment fra kulen i høyre lår.

Hun husker ikke når hun ble skutt, og blir først gjort oppmerksom på skaden av en venninne. Såret var så overfladisk at hun selv kunne plukke kulen ut av låret.

- Jeg kunne såvidt kjenne kulen. Jeg nappet den ut. Jeg visste ikke at det var en kule, så jeg tenkte ikke over hva jeg gjorde. Først senere begynte det å svi og brenne og gjøre vondt, sa hun.

Med et blomstrende bånd i sitt lange røde hår forteller hun fra vitneboksen om sine sterke opplevelser på Utøya og under svømmeturen fra Sydspissen.

- Han sa «Stopp! Kom tilbake!» med veldig kraft i stemmen. Det var veldig absurd, forteller jenta som nå er 20 år.

På den mer enn en time lange svømmeturen sliter hun med smerter i beinet, får også astmaanfall og går under flere ganger. 50-100 meter fra land blir hun plukket opp av en mann i en jolle.

Først når hun må fortelle om at delegasjonen hun ledet mistet sine tre yngste medlemmer, brister stemmen.

På slutten av dagen inntar Ane Kollen Evenmo (17) vitneboksen. Hun ble skutt under og truffet av flere prosjektilfragmenter i venstre legg.

- Det svei bare litt. Jeg trodde det kunne være softgun-kuler, sier hun.

Evenmo får to venninner til å sjekke om det faktisk er et hull i støvelen slik hun tror.

Fra Sydspissen prøver hun å flykte med å legge på svøm, men etter 20 meter snur hun. Det er både kaldt og hun har problemer med å bruke den skadde foten.

- Jeg hører skudd, men jeg tror jeg enkelte ganger har blokert det ut, forteller Evenmo om den videre flukten.

Etter hvert blir hun med i trebåten Reiulf over sundet og opplever at Breivik også skyter mot denne ute på vannet.

- Han hadde ikke noe hastverk. Han var bare rolig... Og så gjøre noe så grusomt.

Mandagen startet med at to andre AUFere vitnet.

Lars Grønnestad, (20) var også på teltplassen og ble skutt én gang i ryggen da han flyktet fra Breivik.

Grønnestad slapp så vidt fra det med livet i behold. I ettertid har han fått høre at det bare var snakk om få minutters margin.

- Et kvarter, ellers hadde jeg ikke vært her. Det var veldig alvorlig, sier han om skaden.

Tallrike prosjektilfragmenter ble fjernet fra 20-åringens kropp ved Oslo universitetssykehus hvor han ble liggende fra 22. juli til 1. august i fjor. Han sliter fortsatt med nedsatt lungefunksjon.

Første gang han ser gjerningsmannen hører han det ropes.

- Jeg ser en uniformert mann med et stort våpen oppe ved Kafébygget. Jeg hører det ropes: «Stopp, det er politiet. Ro dere ned». Jeg stopper da opp og snur meg sammen med en annen gjeng.

- Det var litt sært, jeg trodde en politimann skulle prøve og roe oss. Men det virket som om han prøvde å få en oversikt. Han bare sto og så seg rundt før han løfter det som minner om et jaktvåpen.

På spørsmål fra Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, sier vitnet at han ikke husker hvem som ropte dette.

- Da begynte jeg bare å springe inn i skogen. Jeg kjenner et lufttrykk mot ryggen, men kjenner ingenting får jeg faller etter ti-tyve meter. Jeg har da problemer med å puste og klarer ikke å løfte armen. Jeg tar meg på ryggen og ser blod. Det var da jeg skjønte at jeg var skutt.

Det er Grønnestad som snakker med de to politibetjentene som er på vei fra Hønefoss politistasjon til fergeleiet på landsida. I skjul bak noen greiner ligger han og forteller han dem om det som har skjedd.

- Jeg ligger så der og snakker med politiet.

Han sier at det var én politimann som skjøt ham.

Etter samtalen holder han seg i skjul inntil andre politibetjenter kommer som han mener hadde en annen holdning enn den første. De setter et dren, bandasjerer ham og bærer den skadde gutten til Rocketeltet.

Les også: - Drøyt av politiet

Silja Kristianne Uteng (21) lå og sov da skytingen startet. Sammen med en venninne sprang hun ut på teltplassen og ble skutt under flukt. Hun ble truffet i høyre underarm, og flere prosjektilfragmenter ble fjernet poliklinisk.

- Mens jeg sprang smalt det i armen min. Jeg trodde først jeg hadde sprunget på en teltsnor...

Hun sliter fortsatt med ettervirkningene og skal tilbake til behandling etter vitnemålet.

Under en kaotisk flukt ser hun andre ungdommer falle og kommer bort fra venninnen. På sydspissen av øya ropes det at de skal legge på svøm. 21-åringen synes det virker for langt over til landsiden og hun velger i gjemme seg i krattskogen.

Der ser hun noen i svart komme:

- Da ble jeg redd, snur meg og så husker jeg ikke mer før jeg ser venninnen stå i vannet.

Nå velger de likevel å legge på svøm.

- Vi svømte for livet.

På et tidspunkt snur hun seg og ser gjerningsmannen stå bredbeint i strandkanten.

- Jeg hører hyling, så smell og så hører jeg hyling og så small og så hører jeg ingen ting.

Hun svømte sammen med en gutt som hun tror blir skutt, men aktor Svein Holden sier at de ikke har klart å identifisere noen som ble skutt svømmende første gang Breivik var på sydspissen.

- Det kan være. Men det stønnet jeg hørte står brent i hodet mitt.

Husker du noen lyder på det tidspunktet du så noe svart?, spør aktor Svein Holden. Hun svarer at hun hadde hørte skyting.

Fredag i forrige fortalte Munir Osman Humed Jaber (22), fylkessekretær i Oslo og Akershus AUF, om at Anders Behring Breivik gikk og smilte mens han viftet med pistolen på teltplassen utenfor Kafébygget.

- Jeg trodde ikke gjerningspersonen kunne gå så rolig. Det var ingenting som tydet på et angrep, sier 22-åringen om disse innledende minuttene.

- Han smilte tilfreds og var rolig, oppsummerer han.

Retten skal til sammen høre syv vitnemål fra teltplassen utenfor Kafébygget denne uken.

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter her

Personvernpolicy