Undersøkte menneskerettsbrudd i Libya:

FN-anklage om mulige NATO-krigsforbrytelser i Libya

Norske F-16 jagerfly var med på å slippe bomber over Libya under Operation Odyssey Dawn. Det er uvisst hvilke lands fly som slapp bombene på de sivile målene. Foto: Lars Magne Hovtun/NTB Scanpix.
Norske F-16 jagerfly var med på å slippe bomber over Libya under Operation Odyssey Dawn. Det er uvisst hvilke lands fly som slapp bombene på de sivile målene. Foto: Lars Magne Hovtun/NTB Scanpix.

Bomberaid utført av NATO-fly over Libya i 2011, kan i fem tilfeller ha rammet åpenbart sivile mål. NATO har ikke utlevert nok opplysninger til å avkrefte det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tross NATOs innsats for å unngå sivile mål under krigen mot Gaddafi i Libya i fjor, kan NATO-fly under fem angrep ha drept 60 og skadet 55 sivile personer i strid med folkeretten. Flyangrep ble gjennomført mot ikke-militære mål.

Det konkluderer en internasjonal undersøkelseskommisjon med.

- NATOs holdning er at det ikke er mulig å gi mer opplysninger. NATO hadde jo ikke et nærvær på bakken. Det er noen spørsmål det ikke eksisterer svar på, sier forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) til ABC Nyheter.

På oppdrag fra FN

På oppdrag fra FNs menneskerettighetsråd har undersøkelseskommisjonen sjekket alle anklager om brudd på internasjonale menneskerettighetsregler under krigen i Libya.

Norge var blant de mest aktive landene til å bidra med jagerfly i det som etter hvert utviklet seg til en krig mot Gaddafi-regimet.

NATO motbeviser ikke

Flyangrepene kan ifølge rapporten være brudd på internasjonal rett, og kommisjonen har ikke fått tilstrekkelig bevis fra NATO på at så ikke er tilfelle.

NATO påstår overfor kommisjonen at disse angrepsmålene var kommandosentraler eller troppeansamlinger for Gaddafis styrker.

- Men ingen beviser på stedet eller vitneutsagn tyder på at disse målene var militære, skriver kommisjonen, som ba NATO om ytterligere opplysninger uten å få nok til å avvise anklagene.

«Kommisjonen er på grunn av utilstrekkelig informasjon ikke i stand til å fastslå hvorvidt disse angrepene var i overensstemmelse med NATOs mål om å ta alle nødvendige forholdsregler for å unngå sivile tap fullstendig.», heter det i rapporten (ABC Nyheters oversettelse).

- Mer informasjon enn noensinne

- Vi oppfatter det sånn at NATO har gitt fra seg mer informasjone enn noen gang før. En rekke fakta har blitt avklassifisert. Så kom det nye spørsmål og nye svar fra kommisjonen, sier Barth Eide.

- Så har kommisjonen hatt urealistiske forventninger til hvor mye data NATO har. Det er full enighet om at NATO ikke hadde til intensjon å gjøre noe galt, det er ikke fastslått at det er gjort noe galt, men man har ikke kunnet konstatere at det ikke har vært sånn, sier forsvarsministeren.

- NATO har full oversikt

- Har ikke NATO nøyaktig oversikt over hvor bombe?

- Jo, og også hvor man traff, forsikrer Barth Eide og presiserer:

- Humanitærretten har ikke noe generelt forbud mot å ramme sivile. Men du skal bombe militære mål og ta alle mulige hensyn for ikke å ramme sivile. Men beklageligvis skjer det også at sivile blir rammet.

- Den politiske holdningen er å være så presis som mulig, og etterpå nedgradere mest mulig av materialet, sier han.

- Det er ikke mulig å gå inn med en så stor operasjon uten at sivile menneskeliv kan gå tapt, konstaterer Espen Barth Eide.

Les meldingen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Les undersøkelseskommisjonens rapport. (Om NATO på side 16 og 17).

NATO tause om våpeneksport

I en annen rapport, fra FNs sikkerhetsråd, går det fram at NATO holder tett om hvilken våpeneksport NATO i samarbeid med Qatar og De forente arabiske emirater sendte til libyske opprørsgrupper, trass i den FN-vedtatte våpenblokaden.

Ifølge FNs vedtak skulle det gjennomføres en flyforbudssone over Libya, ikke en krig for regimeendring.

Les Sikkerhetsrådets rapport om våpenblokaden. (Pkt. 90 om NATO).

Les andre nyheter her.


Personvernpolicy