- For mye proteiner kan være giftig

Mennesker har behov for svært små mengder protein, og en lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein som kroppen trenger, ifølge ernæringsprofessor. Foto: Colourbox.com
Mennesker har behov for svært små mengder protein, og en lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein som kroppen trenger, ifølge ernæringsprofessor. Foto: Colourbox.com

- Lavkarbobølgen er et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om 20 år, mener norsk forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om proteiner

Proteiner, tidligere kalt eggehvitestoffer, er fellesbetegnelsen for en stor gruppe komplisert oppbygde nitrogenholdige stoffer som finnes i alle organismer.

Proteinene står i en særstilling fordi de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver. De er virksomme f.eks. ved transport av oksygen ved hjelp av hemoglobinet i de røde blodceller.

Proteiner muliggjør også bevegelse, andre proteiner deltar i forsvaret mot infeksjoner, mens noen proteiner deltar i sansning og overføring av nerveimpulser ved å binde til seg bestemte småmolekyler.

Cellene i kroppen bygger selv opp proteiner, men cellene er avhengige av tilførsel utenfra av noen av byggesteinene, de såkalte essensielle aminosyrer. Proteinene i maten sikrer denne tilførselen.

Det anbefales at 12-15 prosent av det totale energibehovet kommer fra protein. Per kilo kroppsvekt anbefales det ett gram protein om dagen. Dersom man trener veldig mye kan proteinbehovet øke.

Med et vanlig norsk kosthold dekker de aller fleste av oss proteinbehovet godt.

Kilder: SNL.no og NHI.no

Proteiner kalles for kroppens byggestener og har en rekke livsviktige oppgaver. Mens kroppen klarer å danne noen av de viktige proteinene selv, må andre tilføres via kosten.

Men kroppen har ikke behov for, og heller ikke godt av, veldig store mengder proteiner, ifølge ernæringsprofessor Åshild Krogdahl.

Hun sier til Forskning.no at hun synes det er underlig at det er forsket så lite på ekstremt høyt inntakt av protein, i en tid da selvoppnevnte kostholdseksperter forsøker å få hele befolkningen over på lavkarbo- og høyproteinkosthold.

Når vi fordøyer protein blir aminosyrene i proteinet spaltet i fordøyelsen og kommer ut som ammoniakk i andre enden. Og ammoniakk er som kjent et giftstoff.

– Alle vet at ammoniakkforgiftning kan være svært alvorlig. Vi vet også at de organene i kroppen som avgifter og kvitter seg med avfallstoffer - lever og nyrer - arbeider på høygir for å få ut ammoniakken. Giften må svært fort ut, dette har høyprioritet for kroppen, sier Kroghdahl til Forskning.no.

– Eksperiment med folkehelsa

Kroghdal er professor ved Norges veterinærhøgskole og i forsøk har hun sett at dersom man blander for mye proteiner i dyreforet, så lar dyrene være å spise. Dette har hun selv observert hos kyllinger og laks, mens andre har sett det samme med gris.

– Det tror jeg er dyrenes naturlig måte å begrense opptaket av proteiner på, sier hun til Forskning.no.

Ernæringsprofessoren forklarer at når de ved Veterinærhøyskolen får inn et dyr med lever- eller nyresykdom, så er det første de gjør å sette dyret på en lavproteindiett.

– Det samme gjør leger med pasienter som har sykdom i lever eller nyrer. Likevel roper vi ikke varsko når store deler av befolkningen, inkludert barn, legger om kostholdet drastisk slik at de spiser veldig mye mer proteiner og veldig mye mindre karbohydrater.

– Lavkarbobølgen et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om 20 år, mener Krogdahl.

Les også: Slik hviler du deg sterk

Trenger små mengder protein

Forskeren synes det er særlig interessant at selv laks, som er kjøtteter i ekstrem grad og ikke tåler karbohydrater, nekter å spise fôr med for lite fett og for høyt proteininnhold.

Mennesker er derimot både kjøtt- og planteetere og har behov for svært små mengder protein, understreker hun.

– Menneskekroppen trenger cirka ett gram protein per kilo per dag, og da er det tatt høyde for at proteinet ikke har helt perfekt aminosyresammensetning. Det vil si at en kvinne som veier 60 kilo har behov for 60 gram daglig, mens en mann på 80 kilo bør spise 80 gram protein.

Rent kjøtt består av 20 prosent proteiner og 80 prosent vann. Altså bør en kvinne med gjennomsnittlig vekt ideelt sett nøye seg med 300 gram kjøtt i løpet av dagen.

– En lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein. De mest ekstreme diettene anbefaler bare eller nesten bare proteiner. Bodybuildere kan få i seg 160–200 gram proteiner om dagen, tilsvarende 800–1.000 gram kjøtt, sier Krogdahl videre til Forskning.no.

Forskeren er bekymret for om hun og andre forskere kan ha tapt kampen om sunn mat i folks bevissthet. Hun mener at vi overstrømmes fra alle kanter av teorier om mat og at selv om engasjementet er stort, er kunnskapsnivået varierende.

– Svært mye av det er ikke basert på uavhengig forskning overhode, eller det bygger på forskning som er utført med mangelfulle metoder. Noen ganger blir alternative kostholdsteorier spredd på grunn av naivitet, andre ganger fordi det er penger å tjene, sier Krogdahl.

Les også: Slik skal vi trene nå

GI-tabeller ikke ment for friske mennesker

Hun nevner som eksempel at tabellene med ulike matvarers glykemiske indeks (GI) er basert på feil bruk av forskningsresultater. Indeksen er ment som veiledning for diabetikere og laget ved at en forsøksperson må spise mye av en gitt matvare, ofte mye mer enn det som er realistisk utenfor forsøkssituasjonen. Så måles blodsukkernivået i blodet, hvor mye det stiger og hvor lang tid det tar på å falle.

– For å finne glykemisk indeks på for eksempel gulrot, må forsøkspersonen spise nesten en hel kilo gulrot. Så mye er det ingen som spiser på en gang, sier hun.

I tillegg vil matvaren som gulroten inntas sammen med, være avgjørende for hvordan blodsukkeret påvirkes.

– Så det er ikke mulig å forutse hvilken effekt en gulrot til middagen vil ha for blodsukkeret, sier ernæringsprofessoren til forskning.no.

Les også: Slik blir ferdigmaten sunnere

Les mer om helse i ABC Nyheter

Les flere nyheter her

Personvernpolicy