Det splittede Kypros:

FN gir opp kypriotisk samling - norske EØS-penger samler grekere og tyrkere til forsoning

Forsoningens hus midt i ingenmannsland: - Ærlig talt, uten EØS-pengene kunne vi ikke bygd dette Hjemet for samarbeid, sier Shirin Jetha og Kyriakos Pachoulides. Foto: Thomas Vermes.
Forsoningens hus midt i ingenmannsland: - Ærlig talt, uten EØS-pengene kunne vi ikke bygd dette Hjemet for samarbeid, sier Shirin Jetha og Kyriakos Pachoulides. Foto: Thomas Vermes.

Søndag 6. mai feires ettårsdagen for samarbeidets hus midt i våpenhvilesonen i Europas eneste splittede hovedstad. EØS-midler bringer folk sammen der politikerne står steilt på sitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette har skjedd på Kypros:

Alltid okkupert: Kypros, som ligger i Middelhavet sør for Tyrkia, har i alle tider vært okkupert av stormakter, fra assyrererne til romerne, korsfareren Richard Løvehjerte, ottomanene og til slutt Storbritannia.

Fiendskap: Etter at landet ble selvstendig i 1960, brøt det ut voldshandlinger mellom de to største folkegruppene på øya, majoriteten grekere (70 prosent) og minoriteten tyrkere (30 prosent).

FNs langvarige fredsstyrke: I 1964 utplasserte FN en fredsbevarende styrke, UNFICYP for å skille de stridende parter på Kypros. Styrken er nødt til å være der den dag i dag.

Statskupp og invasjon: Det greskkypriotiske militæret tok makten ved et kupp i 1974, med mål å slå landet sammen med Hellas. Da invaderte Tyrkia den nordlige delen av landet.

Våpenstillstand uten våpenhvileavtale: Militærkuppet ble raskt avsluttet, men siden da har Nord-Kypros, Den tyrkiske republikk Kypros, vært en selvstendig stat som bare er anerkjent av Tyrkia. Den tyrkiske hæren erklærte våpenhvile 16. august 1974. Det er aldri inngått noen våpenhvileavtale mellom partene. Men UNIFICYP vokter fra dag til dag en våpenhvilelinje som blant annet deler hovedstaden Nicosia i to.

Drap og tvangsflytting: Fra 60-tallet av, og ikke minst i krigen som fulgte Tyrkias invasjon, ble tusener av kyprioter som hadde levd side om side, drept. Rundt 200.000 av ca. 1 million innbyggere ble tvangsflyttet - tyrkerne til nord, grekerne til sør.

Snøt tyrkerne for EU: Før Kypros søkte EU-medlemskap, ble det under ledelse av FN inngått en avtale om sammenslåing av de to delene av øya, som skulle gå samlet inn i EU.

Før Kypros ble medlemmer av EU i 2004, forhindret imidlertid den greske befolkningen på øya, i en folkeavstemning, sammenslåingen og EU-medlemskap også for nordkypriotene, slik EU-forhandlingene forutsatte.

Populistiske politikere: Siden da har alle forsøk på samling vært forgjeves. I 2013 skal gresskypriotene gå til presidentvalg. Stemningen er såpass fiendtlig mot tyrkerne at ingen presidentkandidat ser ut til å våge noe kompromiss med Nord før valget.

KYPROS (ABC Nyheter): 27. april kom det en sjelden uttalelse fra FN:

Spesialrådgiver Alexander Downer fortalte de to presidentene for den delte øya Kypros, greskkypriotiske Demetris Christofias og tyrkiskkypriotiske Dervis Eroglu, at han ikke ville kaste bort mer tid på møter med dem.

Politikerne vil ikke

I årevis har FN og EU forsøkt å få republikken Kypros (gresk) og Den tyrkiske republikk Kypros som ble opprettet ved en tyrkisk invasjon i 1974, til å forene seg.

Planen var å avholde et toppmøte før greskkypriotene 1. juli overtar formannskapet i EU.

Der skulle brikkene falle på plass. I stedet avlyser FN dette møtet.

- Møtene mellom presidentene har til nå vært så uproduktive at FNs generalsekretær Ban Ki-moon har besluttet å avlyse det planlagte toppmøtet om en løsning for Kypros, fortalte Downer på pressekonferansen i slutten av april.

Les hos FNs fredsstyrker i Kypros: Generalsekretærens telefonoppringing.

Pressekonferansen ble avholdt i den våpenhvilesonen som skjærer gjennom Europas siste delte hovedstad, Nicosia, og voktes av FN-soldater.

- Må starte blant folk flest

Få dager etter passerer ABC Nyheter grensa inn til samme sted inne i våpenhvilesonen.

Rett ved siden av FN-styrkenes hovedkvarter Ledra-palasset, er det yrende liv i nabobygget.

Home for Cooperation (Samarbeidets hjem), står det på tyrkisk, gresk og engelsk på veggen.

- De politiske elitene er for tida ikke villige til å kompromisse. Det vi jobber med, er å få vanlige mennesker til å være med å diskutere og få tillit til hverandre, sier lederen for dette huset, Kyriakos Pachoulides, når vi treffer ham.

- Det er ikke vår jobb å utforme hvordan en løsning skal se ut. Vår jobb å arbeide for en prosess for gjensidig tillit. Så her samler vi alle slags folk fra begge sider, sier han.

Les også: Gryende uro for økonomien i Kypros.

Fra ruin til møteplass

Huset han og administrasjonssjef Shirin Jetha bestyrer, lå midt i ildlinjen for de voldsomme krigshandlingene i 1974. Det tidligere forretningsbygget ble skutt sønder og sammen og sto i mange år som en ruin.

Så søkte noen ildsjeler om tilskudd fra EØS-midlene som Norge, Liechtenstein og Island bidrar til EU-land med, til et spenstig prosjekt:

De ville pusse opp huset for å bruke det som møteplass for forskere, lærere og frivillige organsiasjoner fra begge sider. Tanken var at den tilliten politikerne på de to sidene ikke er villige til å gi, møysommelig må bygges fra bunnen.

Dette gikk EØS-fondet gladelig inn for.

VÅPENSTILLSTAND UTEN VÅPENHVILEAVTALE: Nicosia er delt med piggtråd og barrikader. Foto: Thomas Vermes. (klikk på bildet for å forstørre).VÅPENSTILLSTAND UTEN VÅPENHVILEAVTALE: Nicosia er delt med piggtråd og barrikader. Foto: Thomas Vermes. (klikk på bildet for å forstørre).

Les: Bygger hus i våpenstillstands-linjen.

Folk holder seg unna

Men tida jobber ikke for samarbeidsånd.

I mange år var ferdselen mellom de to delene av øya sperret.

- I 2003 ble grensa åpnet. Men av ulike grunner krysser ikke folk grensa, forteller Kyriakos Pachoulides og forklarer:

- 50 prosent av greskkypriotene ønsker ikke å bevege seg over til den andre siden av ideologiske grunner. De ønsker ikke å vise passet og dermed anerkjenne myndighetene i nord.

Les også: Stadige forsøk på forhandlinger.

De unge er verst

- Kontakten mellom de yngre er enda dårligere enn mellom de eldre. I 1974 var folk vant til å leve sammen. De kjente hverandre. Siden da har kontakten vært null. Nå har en eller to generasjoner mennesker levd uten kontakt med den andre delen av Kypros, sier Pachoulides.

I den tyrkiske delen av landet virker folk vi snakker med, mer avslappet i forhold til sør.

- Jeg drar gjerne for å shoppe på den andre siden i Nicosia. Men jeg føler at en del folk der hater meg, sier en ung dame som studerer ernæringsfag på dagen, jobber som bartender om kvelden, til ABC Nyheter.

Skolen medskyldig

TYRKISK REPUBLIKK FOR ALLTID: Markering på grenseposten mot den FN-kontrollerte sonen. Foto: Thomas Vermes.TYRKISK REPUBLIKK FOR ALLTID: Markering på grenseposten mot den FN-kontrollerte sonen. Foto: Thomas Vermes.

- Med alle stereotypiene som skolevesenet har skapt, er de unge veldig motstrebende til å møtes. Det er derfor vi ønsker å få dem hit. Og overtale dem til å krysse grensa, bryte stereotypiene, sier Pachoulides i samarbeidshuset.

Derfor er en av husets viktigste oppgaver å bringe lærere inn for å bli skolert i Kypros sin nære historie på en annerledes måte. Så hit kommer det tyrkiske og greske pedagoger til historiestudier og samtaler.

- Det typiske i slike splittede land, er at alle ser på seg selv som ofre. Jeg har folk i min egen familie som ble drept. Men jeg ble over 30 år før jeg fikk greie på at også tyrkiskkyprioter ble drept, sier Pachoulides.

En gripende bok

- Det er faktisk det vi prøver å gjøre her, å lære folk å skjønne historien, sier han og trekker en fersk kompendiesamling for lærere ut av bokhylla:

«Thinking Historically about Missing Persons: A Guide for Teachers.» (Å tenke historisk på savnede personer: En guide for lærere).

- KRIGEN ER OVER: Fredsdemonstranter markerer seg i våpenhvilesonen. Foto: Thomas Vermes.- KRIGEN ER OVER: Fredsdemonstranter markerer seg i våpenhvilesonen. Foto: Thomas Vermes.

På forsida er det bilder av en liten greskypriotisk gutt og en tyrkiskypriotisk jente som begge ble drept i krigshandlingene.

- Da vi presenterte boka, var søskenene til begge de to drepte barna til stede. Vi ventet i 30 år før historien til disse familiene og mange andre ble tatt opp. Nå må lærerne bringe den riktige historien ut, sier Pachoulides.

Nå venter han spent på om utdanningsmyndighetene vil tillate at boka blir formidlet som undervisningsmateriale for skolene.

Handel = forræderi

Ifølge ham og Shirin Jetha betraktes det på gresk side nærmest som forræderi også å kjøpe varer eller tjenester fra nord.

Shirin Jetha forteller om nærmest motsatte holdninger i den tyrkiskkypriotiske befolkningen.

- Det som skjer i nord, er at folk ikke lenger er så interessert i spørsmålet om å handle på tvers av grensene. Før i tida ble det faktisk sett på som positivt å handle med sør. Folk som ikke ville det, ble sett ned på, sier hun.

- Men nå er man i ferd med å gi opp. Fordi folk har mistet troen på at politikerne vil komme til en løsning på å bli en stat igjen, konstaterer Jetha.

Les også: John Fredriksen velger Kypros.

Tyrkerne trekker islam-kortet

Jeg må være ærlig. Uten EØS-støtten ville noe slikt aldri skjedd i Kypros.

I den engelskspråklige tyrkiskkypriotiske avisa The Star slår ledende politikere der til lyd for å trappe opp arbeidet for å få flere land enn Tyrkia til å anerkjenne sin nordkypriotiske republikk.

Begrunnelsen at man ikke lenger har tro på at grekerne vil inngå noe samarbeid med dem.

De har også sett at heller ikke EU får sitt medlemsland Kypros til å bli mer samarbeidsvillige. Sør forhindret sammenslåing og EU-medlemskap for Nord i 2004, samtidig som Tyrkias okkupasjon av nord er ett av problemene med Tyrkias forhold til EU.

Så nå vil tyrkiskkypriotene vende seg til den islamske verden for støtte.

Fra frilynt land til Saudi Arabia

Nord-Kypros har hovedsakelig muslimske innbyggere, men er langt fra noe strengt religiøst land. Alkoholen flyter og det er store reklameskilt for internasjonale spritmerker langs veien.

Ser du skilt med «Night Club», er sannsynligheten stor for at det er ett av de offentlig godkjente bordellene du har foran deg.

Men nå har den nordkypriotiske regjeringen valfartet til Saudi Arabia og skal opprette et eget representasjonskontor ved hovedkvarteret til Organisasjonen for Islamske Stater (OIC) i Jeddah.

- Vi har en plan B

- Vi kan ikke bli slaver av meningsløse forhandlinger i år etter år. Men vi har en plan B, sa utenriksminister Hüsein Özgürgün ifølge The Star.

Planen er rett og slett å erkjenne at det ikke blir noen samling, og at Nord-Kypros må øke anstrengelsene for å bli anerkjent som stat.

- Den greske siden tror de har overtaket fordi de presser på for å opprettholde isolasjon og handelsboikott mot oss. Og selvfølgelig bruker de skamløst fordelen av at de er anerkjent av verden, la han til.

Tyrkiskkypriotene vil i første omgang be de islamske statene i OIC anerkjenne landet nå som FN-prosessen ser ut til å ha feilet en gang for alle.

- Jeg tror det er sannsynlig at tyrkiskkypriotene vil prøve å benytte seg av de islamske statene for å få anerkjennelse. Hvilket er noe ironisk all den stund jeg ikke betrakter tyrkiskkypriotene som særlig religiøse, de er snarere anti-religiøse, sier statsviteren Yiannis Papadakis ved Kypros-Universitetet i Nicosia til ABC Nyheter.

Gresk presidentvalg bremser

På gresk side kan presidentvalget i 2013 gjøre det enda vanskeligere å få til en løsning på Kypros-problemet.

- I det greske samfunnet blir situasjonen for samarbeidsforhandlinger verre og verre etter hvert som vi nærmer oss presidentvalget.. Populistiske krefter forteller løgner som gjør det vanskelig å få forhandlingsrom for dem som skulle ønske et kompromiss, sier Kyriakos Pachoulides.

Senest denne uka gikk de De Grønne og tre andre opposisjonpartier sammen om et felles presidentvalgprogram. Der er noe av det viktigste et klart nei til en føderasjon med Nord-Kypros, skriver avisa Cyprus Mail.

- Umulig uten EØS-midler

Midt oppi dette samler Hjem for samarbeid handelskamrene fra de to sider i håp om likevel å få til forretninger på tvers, arkitekter, forskere, lærere og andre grupper som får leie kontorer i bygget.

- OK, det kommer ikke tusener hit daglig. Men vi tilbyr en plass til dem som vil møtes, oppsummerer Pachoulides.

- Hva har huset betydd dette året?

- Vi har summert opp at vi på ett år har hatt nesten 500 arrangementer. Blandingen av det som skjer her, er viktig. Det er ikke bare akademisk, men dreier seg også om kultur og undervisning og så videre. Tusener av mennesker har vært innom, enten fast,eller av og til, forteller Shirin Jetha foran feiringen 6. mai.

- Hvilken betydning har EØS-midlene hatt?

- Jeg må være ærlig. Uten støtte fra disse folkene, ville dette prosjektet aldri blitt en realitet. De trodde på dette fra begynnelsen av. Ideen for dette hjemmet var det eneste prosjektet som involverte begge sider. Uten EØS-støtten ville noe slikt aldri skjedd i Kypros, svarer Kyriakos Pachoulides.

Les andre nyheter her.

Personvernpolicy