Forsteinet historie

Her skjuler det seg gamle skatter

FOSSILJAKT: Svalbard er unikt ved at man kan finne fossiler fra de fleste tidsperioder. Sparsom vegetasjon gjør også sitt til at fossilene er enkle å finne. Guide Anders Hoel Nielsen i Spitsbergen Outdoor Activities vet hvor man skal lete. (FOTO: Anne Elisabeth Næss)
FOSSILJAKT: Svalbard er unikt ved at man kan finne fossiler fra de fleste tidsperioder. Sparsom vegetasjon gjør også sitt til at fossilene er enkle å finne. Guide Anders Hoel Nielsen i Spitsbergen Outdoor Activities vet hvor man skal lete. (FOTO: Anne Elisabeth Næss)

Norske bakker og berg kan skjule mange gamle skatter. Er du heldig, kan du finne din egen bit av mange millioner år gammel historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om fossiler

Et fossil er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid. Fossiler omfatter både skalldeler, skjelett, planterester og avtrykk, eller spor etter organismenes aktiviteter som graveganger, fotavtrykk og ekskrementer.

De eldste kjente fossilene er ca. 3500 millioner år gamle bakterier. Man har bare funnet fossiler av en liten andel av alle jordens utdødde arter, anslagsvis 300.000 av et antall arter på flere milliarder.

(Kilde: Naturhistorisk museum, Wikipedia)

– Det er lett å finne fossiler her. Men det meste er jo ikke veldig spesielle ting, det er stort sett fossiler av blader som dukker opp, sier guide i Spitsbergen Outdoor Activities, Anders Hoel Nielsen. Det faktum at Svalbard er fullt av fossiler har ført til at fossilplukking er et av mange aktivitetstilbud som tilbys turistene.

Etter bare et par minutters leting i morenen nedenfor en av Svalbards mange breer, drar Nielsen fram det første avtrykket av et blad. Og selv om turistene ofte ender opp med å «bare» finne blader, kan det å holde 50 millioner år gamle rester av planteliv i hånden i manges øyne være spennende nok.

Bladene forteller i hvert fall en tydelig historie: Å finne spor av bladverk på et sted som er så kaldt og karrig at det bare så vidt gror selv midtsommers, vitner om en helt annen tid, og et helt annet klima.

Les også: Fra konspirasjonsteorier til superkonspirasjoner

Verdifulle funn

Det er ikke bare turistene som har fattet interesse for fossilene på Svalbard. Her ble det allerede for over hundre år siden funnet fiskeøgler, og de siste årene har Jørn Hurum og hans team fått mye oppmerksomhet for sine funn av både fiskeøgler og svaneøgler fra jura, kritt og trias.

– Det som er så fantastisk med Svalbard er at man kan finne fossiler fra de fleste tidsperioder, helt opp til «bare» 50 millioner år gamle plantefossiler. På det norske fastlandet er fossilene stort sett 400-500 millioner år gamle, forteller Hurum, som er paleontolog ved Universitetet i Oslo.

Nå skulle man kanskje tro at jo eldre fossilene er, jo mer interessante blir de. Og det kommer selvfølgelig an på øynene som ser, men er du interessert i store dyr som dinosaurer, levde de langt nærmere vår tid enn for 500 millioner år siden. Den såkalte juratiden varte fra for 200 til 146 millioner år tilbake.

– I år blir den åttende sommeren med feltarbeid på Svalbard. Denne gangen har vi fått utgravningstillatelse på seks øgler som vi har funnet tidligere år. Men det er garantert mer å finne. Jeg kunne holdt på resten av livet bare på det feltet vi er nå, sier Hurum. Han karakteriserer prosjektet som det viktigste han har vært med på.

– Når vi blir ferdige har vi plassert en puslespillbrikke i jordas utviklingshistorie som ingen har plassert før, og det er stort, påpeker han.

Les også: Nomadiske planeter

Skatter på havets bunn

Det er ikke bare på Svalbard man kan finne spennende fossiler.

– Oslofeltet er det området på fastlandet med mest fossiler, selv om det også gjøres funn i andre områder, sier Hurum. Oslofeltet strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Området er spesielt rik på fossiler fordi bergartene fra jordas oltid ikke er forvitret bort.

Gjennom kambrosilurtiden (542– 416 millioner år tilbake) var nemlig hele Norge dekket av hav, et urhav fullt av liv. Etter dette har landet blitt hevet, og de fleste sporene fra kambrosilurtiden blitt slitt vekk. Oslofeltet har imidlertid ligget godt beskyttet i et søkk, og her finner man blant annet fossiler av verdens aller første dyr med skall.

Finner du en rest av Norge anno 500 millioner år før Kristus, er det ofte gode muligheter for å sette minnet på peishylla.

– Mange steder er det lov å ta med fossilene du finner, men vær oppmerksom på at en del områder er fredet, og fossilplukking dermed forbudt, sier Hurum. Blant annet gjelder dette enkelte områder i Oslofeltet. De fredede områdene vil som regel være godt merket.

Les også: Fant unikt krigsfly rett ved flymuseet

DIDYMOGRAPTUS: Didymograptus er en graptolittslekt som var vanlige i tidsperioden ordovicium, og fossiler av slekten finnes blant annet i Oslofeltet. (FOTO: Wikimedia )DIDYMOGRAPTUS: Didymograptus er en graptolittslekt som var vanlige i tidsperioden ordovicium, og fossiler av slekten finnes blant annet i Oslofeltet. (FOTO: Wikimedia )


Viktig tidsvitne

Hurum blir ofte kontaktet av både barn og voksne som har funnet fossiler de lurer på hva er, og om de er noe verdt.

– Det meste er ikke veldig spesielle fossiler, men av og til dukker det opp verdifulle ting, sier han. Selv om ikke alt er av interesse for forskere, understreker Hurum at alle fossiler er spennende.

– Ethvert fossil er et tidsvitne. Jeg synes ikke man kan si at et spor etter et dyr som levde for mange millioner år siden er uinteressant, sier Hurum. Og legger til at det er en helt spesiell opplevelse å holde en knokkel fra en ekte dinosaur i hånden.

Selv fattet han interesse for faget paleontologi som seksåring, da han leste en bok med et fossil som forteller.

– Boken handlet om et fossil som forteller historien om hvordan livet på jorda har utviklet seg. Jeg ble grepet av at det finnes rester av verden slik den var før menneskene, og det er jeg fremdeles.

TRILOBITT: Trilobitter er en utdødd gruppe leddyr som levde i havet for rundt 540– 250 millioner år siden. Trilobittene er blant de vanligste fossilene i Oslofeltet. (FOTO: Wikimedia)TRILOBITT: Trilobitter er en utdødd gruppe leddyr som levde i havet for rundt 540– 250 millioner år siden. Trilobittene er blant de vanligste fossilene i Oslofeltet. (FOTO: Wikimedia)


Her kan man gjøre funn

Fossiler finnes i sedimentære bergarter (avsetningsbergarter), og fordi Norge stort sett består av gammelt grunnfjell, har vi få gode fossilforekomster på fastlandet. På Svalbard derimot, har man en nesten komplett lagrekke av bergarter fra jordens oldtid og fram til i dag, og rikelig med fossiler.

I Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Brumunddal, finnes det mange steder fossiler fra de geologiske tidsperiodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm. Fra de tre eldste periodene finnes det hovedsakelig marine fossiler som muslinger, armføttinger, snegler og blekkspruter, mens det fra de tre yngste periodene hovedsakelig finnes fossiler av ulike typer planter, som bregner og sneller.

Plantefossiler fra devon finnes også ved Røragen (nær Røros), noen steder på Vestlandet (bl.a. ved Hyen) og på Fosen i Trøndelag.

Enkelte steder finnes også fossiler fra kambrium, ordovicium og silur bevart i sterkt omhandlede sedimentære bergarter i restene av Den kaledonske fjellkjeden, som for eksempel på Karmøy, Smøla, Hølonda, Snåsa og Takvann.

Ved Beitstadfjorden i Trøndelag er det funnet kull og plantefossiler fra jura. Fossiler fra jura- og kritt-tiden finnes også i det kjente Ramsåfeltet på Andøya.

De eldste fossilene her i landet finner vi i Øst-Finnmark. Her finnes det sedimentære bergarter av prekambrisk alder som inneholder ørsmå mikrofossiler.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden