Strid om klimatiltak skader norsk natur:

Solhjell bekymret for klima-press på mangfoldet i norsk natur

Dilemma: - Vi må gjøre klimatiltak, men kan ikke feie under teppet at det noen ganger kan ramme naturmangfoldet, konstaterer Bård Vegar Solhjell. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.
Dilemma: - Vi må gjøre klimatiltak, men kan ikke feie under teppet at det noen ganger kan ramme naturmangfoldet, konstaterer Bård Vegar Solhjell. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.

- Det viktigste er tiltak mot klimaendringer. Men vi kan ikke feie under teppet at noen tiltak kan ha negative konsekvenser for artsmangfoldet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til ABC Nyheter.

Naturvernorganisasjonen Sabima roper varsko om at omfattende utbygging av vann- og vindkraft, samt skogplanting, kan true med å utradere utryddingstruede arter i norsk natur.

Les: - Tiltakene mot klimaendringer blir mer skadelige enn klimaendringer.

En stille miljøkrise

Årlig gjør menneskenes påvirkning av naturen at mange arter og økosystemer går tapt. Dette kan være like alvorlig som klimaendringer, men får mindre oppmerksomhet.

- Noe av det første du snakket om som fersk miljøvernminister, var jo biologisk mangfold. Så hva tenker du om advarslene fra Sabima om virkningene på norsk natur av klimatiltakene?

- Jeg syns de tar den litt langt. Vi må jo huske på at en av de antatt mest dramatiske virkningene av klimaendringer, er tap av artsmangfold. Dramatikken i at 20-30 prosent av artene kan bli utryddet som følge av klimaendringer, er undervurdert, svarer Solhjell.

- Kan ikke overse dilemma

- Jeg vil først vektlegge dette overordna perspektivet. Så er det riktig at det i norsk energi- og miljødebatt er avveininger. Det er iIngen grunn til å dytte det under det teppet, fortsetter Solhjell.

Les også: EU trenger utbygging av flere «monstermaster» i Norge.

Massive søknadsbunker

Vi må veie den langsiktige klimaeffekten opp mot tapet av naturmangfold.

Med klima som begrunnelse og grønne sertifikater som ett virkemiddel, er målet å øke norsk kraftproduksjon med over 10 prosent.

Hele 635 søknader om småkraftverk som skal behandles mindre grundig enn større kraftverk, ligger hos NVE.

Konsesjonssøknader om vindkraftverk vil legge beslag på 6000 kvadratkilometer natur. Dessuten varsler regjeringens Klimamelding tilplanting med skog.

Og påfølgende nettubygging innebærer i sum betydelig påvirkning på norsk natur.

- Har sine sider

Smått blir stort: NVEs kart over potensielle småkrafverk i Norge. (Klikk for forstørre).Smått blir stort: NVEs kart over potensielle småkrafverk i Norge. (Klikk for forstørre).

- Planter vi mer og tettere skog, har det en betydelig positiv klimaeffekt, men det er i et svært langt perspektiv. At de planter gran på Vestlandet, gjør at norsk skog tar opp mer karbon – men har definitivt andre, negative konsekvenser. Det kan bety tap av naturmangfold, sier Bård Vegar Solhjell.

- Vi må veie den langsiktige klimaeffekten opp mot tapet av naturmangfold. Vi må tenke over hvor vi skal plante ny skog og verne der artsmangfoldet er størst.

- Energieffektivisering er undervurdert

- Det er mange positive sider ved utbygging av ny fornybar energi. Men vi må være ærlige – vi bygger ikke ut bare av klimahensyn. Vi trenger energi til næringsliv og arbeidsplasser, framholder miljøvernministeren.

- Hvorfor ikke ta ut potensialet i å bruke energien mer effektivt før man bygger ut mer?

- Energieffektivisering er et undervurdert energitiltak. Å etterisolere huset er utrolig mye bedre enn å bruker mer strøm. Energiøkonomisering er et ganske viktig budskap. Samtidig er det gode argumenter for å bygge ut ny fornybar energi likevel, svarer Solhjell.

- Kan ikke sjekke som Alta

- Min jobb er å veie det positive i dette opp mot naturmangfoldshensyn. Vi har et system for å konsesjonsbehandle utbygging av nye kraftverk for å stoppe skadelige prosjekter, sier han.

- Men konsesjonsbehandlingen av småkraftverk er jo ikke så grundig. Gir det grunn til uro når summen av alle søknader om småkraftutbygging blir så omfattende som vi ser?

- Jeg tror de fleste forstår at et lite kraftverk ikke skal behandles på samme måte som en Alta-utbygging.

Smått nødvendigvis godt?

- Småkraftverk framstilles som uproblematisk som inngrep i naturen, og et avgjørende grep for å skaffe mer elektrisitet til Norges og det nordeuropeiske kraftmarkedet. Ifølge Sabima gjør omfanget av prosjekter at du rett og slett kan true en naturtype. Ser du noe annet enn positive sider ved småkraftverk?

- Det ligger en utfordring her. Det er veldig få energiformer som ikke medfører noen konflikt, svarer Solhjell.

- Derfor vi må behandle både vind- og vannsøknader grundig. Jeg vil tro at noen prosjekter vil ha begrensa, andre ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Vi må skule mot det enkelte prosjekt, men også summen. Ambisjonen om å elektrifisere sokkelen i stor grad i tida framover vil øke behovet for elektrisitet og kraftlinjer, understreker han.

- Riktig å gi strøm til sokkelen

- Er det god miljøpolitikk å gripe inn i norsk natur med det formålet å kunne pumpe opp fossil energi fra sokkelen?

- Jeg mener det er god miljøpolitikk å tilføre kraft fra land i større grad. Det ville være synd å sementere bruken av gassturbiner i tiår etter tiår for et felt som bygges nå, inn i en framtid der vi må ha begrensa CO2-utslipp, svarer Solhjell.

- Men jeg sier eksplisitt at dette må veies mot hensynet til naturmangfold. Det er reelle avveininger. Og noen av prosjektene har SV og departementet vært skeptiske til – og får kritikk for det.

Sløsing på sokkelen

- Men den gassen som i dag brukes til turbiner på sokkelen, blir jo forbrent andre steder i verden hvis du tar strøm fra land i stedet?

- Problemet her er at turbinene på sokkelen bare utnytter 30 prosent av energien. To tredeler av energien blir sløst bort. I effektive kraftverk kan nesten tre ganger så mye av energien i gassen komme til nytte.

Les også: OED: - Elektrifisering gir ikke mindre utslipp.

- Riktig prioritering av klima

- Alt i alt: Er klima for høyt prioritert på bekostning av naturvern?

- Nei. Klima er ikke for høyt prioritert i Norge og verden i dag. Men det er reelle avveininger i forhold til naturvern. Derfor sier vi av og til nei til ting som ellers kunne vært positive for klimaet. Samtidig er veldig mye av det vi gjør for klimaet, også positivt for naturmangfold, sier Bård Vegar Solhjell.

Les også: En seier for FN-systemet.

Les flere miljønyheter.

Les flere nyheter om klima.

Les andre nyheter her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden