Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

– Hadde vaktene sett dette bildet, ville de reagert

– Hadde vaktene sett dette bildet, ville de reagert
– Hadde vaktene sett dette bildet, ville de reagert

Departementenes sikkerhetssjef sier vaktene aldri så bildet som ABC Nyheter publiserte av gjerningsmannen. - Hadde de sett det, ville de reagert, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Det var en beveget Ole Peder Nordheim (52) som inntok vitneboksen i dag.

Han ble ikke bare personlig berørt av bomben, men også profesjonelt som sikkerhetssjef i Departementenes servicesenter (DSS).

– Hadde man på vaktsentralen sett de bildene som ble offentliggjort, så er jeg sikker på at man hadde reagert anderledes, sier han om bildet ABC Nyheter publiserte av Breivik i regjeringskvartalet.

– Det var ikke noen gjerningsmann på det tidspunktet. For oss var det en feilparkert bil og en sjåfør vi ikke har kontroll på. Jeg vet ikke om politiet ville ha rykket ut hvis vi hadde sagt dette, sier Nordheim.

Selv satt han på bussen da det kom en tekstmelding om bildet, noe som kom helt overraskende på sikkerhetssjefen.

– Det har vært mye mistenkeliggjøring, sier han om mediaomtalen som fulgte.

Han sier at vaktmannskapene blant annet reagerte på å se bilder av gjerningsmannen i regjeringskvartalet, bilder som de ikke hadde sett før media publiserte dem.

Det var tiltaltes forsvarer, Vibeke Hein Bæra, som spurte han om DSS sine rutiner og hvordan de kunne ha kommunisert med politiet om mistenkelige observasjoner.

– Rent teknisk kan bildene settes over til politiets operasjonssentral, sier Nordheim, som ikke kunne opplyse hvor lang tid det eventuelt ville tatt å sette over videobildene til politiet.

– Men i regjeringskvartalet er det utplassert 250 kameraer, og hos operatøren ved vaktsentralen veksler bildene, minner han om.

– Og når det gjelder biler utenfor Høyblokka, så er det innkjøring forbudt der. Men dette er noe som skjer relativt ofte.

Les også: Hvorfor slår ingen alarm?

– Jeg er sikker på at dette er et bilde som var behandlet i Photoshop og plukket nøye ut, sier han om bildet som gikk verden rundt 15. september i fjor.

Fredagens siste vitne var også ansatt i DSS. Han bisto under redningsarbeidet 22. juli. Tiltaltes forsvarer Geir Lippestad spør ham om det hadde vært rapportert bekymring om biler som parkerte samme sted som bombebilen.

- Ja, det hadde vært et tema over mange år, sa Espen Naumann.

Tenkte på medarbeiderne

Sikkerhetssjefen var selv på jobb da bomben gikk av.

– Det første jeg tenkte, var at det hadde vært en ulykke. Min kollega kom inn og ropte at det hadde vært en bombe, forteller Nordheim om sine egne opplevelser.

– Jeg tenkte på dem som satt i resepsjonen i Høyblokken og tenkte at dette ikke kunne ha gått bra, sier han om tankene sine da han fikk se bombekrateret og skadene på bygningen.

– Det var høyst sannsynlig at situasjonen for de to måtte være alvorlig, sier han.

Det viser seg at en av dem omkommer, mens den andre overlevde og vitnet i går – hun kalles mirakeljenta av sine kolleger.

22. juli skulle være 52-åringens siste dag før han skulle legge ut på en ukes ferietur i Jotunheimen med sin datter.

– Da det smalt hadde vi 12 sikkerhetsvakter og 17 resepsjonsvakter på plass, sier Nordheim, som opplyser at det også inkluderer departementene som ikke ble direkte berørt.

– På det angjeldende tidspunkt var det normal besetning, sier han om vaktstyrken som var til stede denne dagen.

Avdelingen han ledet, har samlet om lag 135 medarbeidere.

I Y-blokkens resepsjon ble han stående for å geleide folk i retning Akersgaten, som han mente var det tryggeste stedet ut fra skadene på Høyblokken.

– Da jeg trodde bygningen var tømt, løp jeg opp i etasjene for å lete etter skadde, forteller Nordheim, som har tredve års erfaring fra Forsvaret bak seg.

Der fant han en skadd og fikk hjulpet ham ut av bygget.

– For mitt personell var det en annen situasjon enn for alle andre. De kunne ikke komme seg bort, men forberede arbeidet til dagen etter.

Sivil ulydighet

Han valgte å bli på plassen og bistå den som var operativ leder denne dagen selv om han var uten uniform, og at det ikke ville være fornuftig for ham å gå inn i kommandokjeden.

– Vi tok oss til rette og tok oss inn i Høyesterett. Det er vel min første handling med sivil ulydighet, forteller Nordheim om situasjonen da de måtte bryte seg inn og opprette krisestab i bygget som ligger cirka hundre meter fra Høyblokken.

Hans andre sivile ulydighet var å komme seg forbi sperrene og inn på vaktsentralen som var hardt rammet.

– Mange kameraer var slått ut, men mange fungerte. Radiosambandet var kommet opp igjen også, forteller Nordheim.

Politiet fikk de første bildene ikke så lenge etter hendelsen.

Men han hadde også andre bekymringer. Dørene til ti departementer var ikke lukket og mange velv var også åpne. Papir fløt rundt.

Klokken 19.05 til 21.00 finner det første krisemøtet på høyt nivå sted på et hotell i nærheten. Her besluttes det at beslutningene skulle tas så langt ned som mulig, og at man måtte bruke sine kunnskaper.

Han var i full vigør til klokken 03.00 denne natten.

– Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet, etter dette alvorlige terrorangrepet som hadde rammet bare uskyldige mennesker, var mine ansatte. Jeg tenkte på sikkerhetsvaktene og var bekymret for hvordan vi skulle løse situasjonen når politiet trakk seg ut, forteller han.

– Jeg skjønte at dette var starten på en meget vanskelig situasjon. Vi måtte stenge ute Utøya, vi hadde nok med vår egen situasjon.

Nordheim forteller om et flerkulturelt miljø hvor flere kommer fra land med store problemer, og om sikkerhetsvakter med bakgrunn fra utenlandsoperasjoner for Forsvaret.

– Utover høsten har jeg blitt mer og mer sliten. Etter hvert har tenkene på natterstid begynt å ødelegge søvnen min. Jeg klarte ikke å hente meg inn igjen, sier han.

Nordheim er for tiden sykemeldt.

– I den siste tiden har jeg vært opptatt av at retten skulle få et innblikk i situasjonen for mine ansatte og meg.

Les også:

Les Breiviks forklaring ord for ord

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden