Rettssaken mot Anders Behring Breivik:Mor fryktet for barna - Breivik smilte

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Da Lisbeth Alnes Vestgarden (40) fortalte om sine små barns frykt etter å ha overlevd bomben i Oslo sentrum, svarte den tiltalte med å smile svakt og fornøyd.

Det var første gang - klokken 14.01 - denne tiende rettsdagen at han i det hele tatt reagerte på de sjokkerende historiene som flere vitner har fortalt.

Og når hun forteller om redselen for at barna skal bære preg av dette i lang tid fremover, så smiler Breivik nok en gang. Da var klokken 14.10.

Les også: - Som å få en spade i trynet

Vestgarden var på en tilfeldig dagstur i Oslo. Hun kjørte i Akersgata med sine to barn da bomben gikk av og bilen ble rammet av flyvende gjenstander.

- Barna hylte paniske, og min opplevelse var at bygningene kunne falle. Da rygget jeg og kjørte ut av Oslo igjen, sier den 40-årige kvinnen.

Aktor Svein Holden spør henne om hvordan de mindreårige barna tok dette.

- Det vanskeligste for dem var kanskje at jeg ikke kunne trygge dem i situasjonen.

- Etter hvert fikk barna et kjempebehov for å følge med og de var redde for at dette skulle kunne skje igjen, sier hun og takker NRKs nyhetssendinger for barn for deres sendinger og omtalen av saken.

- Barna slo seg til ro med at den som hadde gjort dette, har syke tanker, sier hun.

Det får den tiltalte til første gang fredag (klokken 14.01) til å våkne. Han smiler svakt og fremstår fornøyd.

Forsvareren Geir Lippestad lener seg over mot ham og hvisker uhørlig, og smilet forsvinner, men kommer tilbake når Vestgarden forteller om fremtidsangsten.

Besøk betydde mye

Tidligere i dag har andre fortalt om sine opplevelser.

At representanter for det offisielle Norge besøkte de skadde på sykehus og rehabiliteringssentre etter angrepet 22. juli, ble trukket frem i retten fredag formiddag.

- Jeg fikk besøk av kronprinsparet på Ullevål. Det betydde mye for meg, forteller en 56 år gammel mann som hadde livstruende skader og mistet et bein i angrepet.

- Jeg fikk også besøk av kongeparet på Sunnaas, og flere representanter fra regjeringen besøkte meg også. Det betyr mye...

De første timene fredag gikk med til å dokumentere for retten hvor mange bygninger, departementer og enkeltpersoner som ble rammet av bilbomben.

- Alt gikk i svart og jeg lå tolv dager i koma, startet Kristian Rasmussen (31).

Den 22. juli jobbet han i Olje- og Energidepartementet (OED) sine kontorer 20-30 meter unna detonasjonen.

- Jeg reddet livet fordi det var en bombefilm på glassruta i departementet. Da kom glasset som et teppe og ikke som tusen biter, forteller han i rettssal 250 i Oslo tinghus.

Les også: Vakt: - Har vært redd for bombebil i flere år

Han satt i andre etasje i R4, på hjørnet mot Grubbegata og så ned på plassen der bombebilen ble parkert. Han var utlånt til OED for å jobbe med Norges langsiktige olje- og energipolitikk.

31-åringen fikk livstruende skader flere steder på kroppen. Rasmussen roser legene for den behandlingen han fikk på sykehuset og under rehabilitering.

- Alt har gått helt fint, men jeg blir fortere sliten og har problemer med høye lyder.

- Men det var på hengende håret, sier han selv om sårene.

I koma under barnedåpen

Bistandsadvokat Siv Hallgren viser bilder av ham fra sykehuset hvor de omfattende skadene kommer fram, og Rasmussen kommenterer.

På et bilde ser vi ham sammen med sin nære familie, blant annet en liten nevø som ble døpt to dager etter bombeeksplosjonen mens Rasmussen fortsatt ligger i koma.

- Det fikk du ikke ta del i?, spør Hallgren.

- Nei, sier Rasmussen med et vemodig smil.

- Det har blitt slik i verden, at det sprenges bomber som skader uskyldige folk, sier Rasmussen.

Den tiltalte, Anders Behring Breivik, sitter uttrykksløs tre-fire meter unna vitneboksen. Han hører tilsynelatende uinteressert på de personlige lidelsene hans handlinger har påført vitnet.

Les også: Forsvarerne kaster om på vitnelisten

Fredagens andre vitne er en 56 år gammel departementsansatt som hadde siste arbeidsdag før ferien skulle starte. Han kommer inn i retten på krykker.

Han var på plassen utenfor arbeidplassen i R5 da bomben sprengte.

- Noe av det første jeg husker er at de klipper opp dressen min i ambulansen, sier han.

Det tok bare 34 minutter fra bomben gikk av til han var på Ullevål sykehus med omfattende skader.

- Det er fabelaktig fort, selv om det føltes lenge den dagen.

- Alle de barna, alle de barna

56-åringen opereres, men ligger to dager i koma. Han mistet det ene beinet og har også flere andre fysiske skader etter angrepet, men roser innsatsen fra helsearbeidere, venner og kolleger.

- Jeg fikk først vite om Utøya etter tre uker. De mente det var for sterkt for meg. Da gråt jeg. Alle de barna, alle de barna...

Han følger med på saken og holder seg oppdatert, men forteller også at han ikke klarte å huske navnet på tiltalte de første tre månedene - selv om han fikk det fortalt mange ganger.

- Det var vel en slags mekanisme..., sier han.

- Jeg fikk besøk av Kronprinsparet på Ullevål. Det betydde mye for meg. Jeg fikk også besøk av Kongeparet på Sunnaas, og flere representanter fra regjeringen besøkte meg også. Det betyr mye, sier han.

- Det er fortsatt et langt rehabiliteringsløp, men det går fremover, sier 56-åringen som fortsatt skal igjennom nye operasjoner.

Les også: Vitne: - Assosierte det til jordskjelv

Han er overbevist om at han skal komme seg tilbake på ski og igjen få nyte et aktivt friluftsliv - om enn på en annen måte.

- Jeg kommer nok ikke til å gå Birken like fort, sier han med et mildt selvironisk smil.

Den gråhårete 56-åringen avslutter sitt vitnemål med å prise sine nærmeste og minner retten om at dette har vært en veldig tung tid for dem også.

- Et hyl jeg aldri før har hørt

Fredagens tredje vitne jobbet i Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) den 22. juli i fjor.

- Jeg hørte et hyl jeg aldri før har hørt. Det må ha vært mitt eget, for jeg var alene på kontoret, sier han tydelig beveget av minnene fra den redselsfulle dagen.

Selv får den 34 år gamle mannen bare noen blåmerker, men har hatt ettervirkninger som at kroppen var i alarmberedskap i fire måneder, at det var vanskelig å konsentere seg og et skiftende humør.

- Det er fryktelig ubehagelig å være her i dag. Jeg ble så sint da du fortalte meg at jeg måtte vitne i denne saken, at jeg måtte gå inn igjen i denne saken. Jeg har gledet meg til å bli ferdig med dette her, sier han til bistandsadvokaten sin.

Les også: - Besøket betydde mye

Han forteller om det skrekkelige synet som møter ham ute på plassen, tvers over gata fra eksplosjonsstedet.

- Når jeg kommer ut er det en følelse av at det er tomt for lyd. Jeg blir bare stående. Papir flyr i lufta, gardiner flagrer rundt. Ved fontenen ligger det en død person...

- Jeg husker ikke så veldig mye, men jeg var sikker på at hun var død.

Rundt ham er det flere skadde og folk roper at man må komme seg bort fra plassen, og at det er fare for at bygningene skal rase. Sammen med en annen mann bærer de en skadd ned til Storgata hvor de møter en ambulanse som tar hånd om den eldre kvinnen.

Etterpå bidrar han aktivt i det pågående redningsarbeidet.

Det fjerde vitnet er en 65 år gammel ansatt i Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), Ola Jan Larsen. Han forteller om ødeleggelsene på sitt kontor og bygningen han satt i, den såkalte S-blokken, og hjelpearbeidet som frivillige og helsearbeiderne starter.

Les også: Mirakeljenta

Han måtte selv få vasket blodet bort fra ansiktet for å se igjen.

Mot slutten av sitt vitnemål tar 65-åringen seg tid til å fortelle retten - og dermed også den tiltalte - hvordan embedsverket arbeider i det norske demokratiet. Den tiltalte reagerer ikke.

Retten ble hevet fredag klokken 14.37 og settes igjen torsdag 3. mai klokken 9.

Les også:

Les Breiviks forklaring ord for ord

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter

Les også: