Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

- Jeg så nokså blodig ut

- Jeg så nokså blodig ut
- Jeg så nokså blodig ut

Bildet av Sissel Wilsgård med blodet rennende ned ansiktet, gikk verden rundt. 62-åringen forteller nå om sine dystre minner fra 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RETTSSAL 225 (ABC NYHETER): Seniorrådgiver Sissel Wilsgård mistet to av de syv-åtte kollegaene som var på jobb i åttende etasje i Høyblokka da bilbomben drønnet.

Hun er fortsatt sykemeldt, men håper å komme tilbake til en jobb hun setter stor pris på.

- Jeg savner kollegaene mine, sier hun til retten.

- Jeg treffer mange av dem utenfor jobben, og ser at mange er preget. De har nok ikke fått bearbeidet alt ennå.

Minnet om sine gode kollegaer vekker sterke minner hos 62- åringen som ble verdenskjent etter det dramatiske bildet av henne med blod rennende ned hodet og på klærne.

- Jeg tenkte med en gang at det var en bombe, fortalte hun om den første reaksjonen sin mens glass og gjenstander fløy gjennom rommet.

Blodet som strømmet ned ansiktet blindet henne, og hun trodde først hun hadde mistet synet. På vei ned trappa måtte hun holde blikket rett ned og hodet litt fremover fordi det blødde så sterkt.

- Jeg husker det var dørgende stille, og at det var krevende å ta seg ned trappa. Noen steder måtte man krype.

- Mellom andre og tredje etasje hørte jeg andre. De ble ganske forskrekket da de så meg, for jeg så nokså blodig ut. Men det var godt å få følge ut, forteller hun om de to kollegaene.

- Jeg husker skadde på fortauet. Vi ble stående utenfor inngangsdøra ved R5 å vente på politi- og ambulansepersonell.

- En sivil polititjenestemann kom bort å så til at vi hadde det bra.

Ved Finansdepartementet ble de bedt om å gå ombord i en ordinær rutebuss som kjørte alle til Legevakta. Hun reagerte på at bussen fortsatte å rope opp holdeplasser på hele ferden.

- Da vi kom ut var folk hysteriske. På Legevakta fikk vi som var hardest skadd hjelp med en gang.

- Neste dag så jeg mitt ubandasjerte ansikt. Jeg så meg i speilet og... Ja, ja..., det har nå godt ganske bra, sier hun.

Wilsgård har fått problemer med samsyn, sliter med å lese og har en rekke andre følgeskader etter ugjerningen.

Tidligere på dagen har andre ofre fra bombeangrepet også forklart seg. Den 24 år gamle resepsjonisten Anne Helene Lund satt syv meter unna detonasjonen og overlevde mirakuløst, og direktør Harald Føsker (67) var bare innom jobben i Justisdepartementet da det smalt.

Som da han satt å hørte på fortellingene til Lund og Føsker, er det få - om noen - reaksjoner å spore hos den tiltalte som sitter fire-fem meter unna sitt tilfeldige offer.

I går gikk rettsmedisinerne gjennom de siste av de tilsamme åtte drepte i Oslo sentrum 22. juli.

Les også:

- Som å få en spade i trynet

Mirakeljenta som var millimetre fra å dø

Breiviks forklaring ord for ord

Personvernpolicy