Jens Stoltenberg om klimameldingen:- Vi har ikke tvunnet tommeltotter

Utreder og utreder, men lover nå nå klimamålet i 2020: Audun Lysbakken, Liv Signe Navarsete, Jens Stoltenberg og Bård Vegar Solhjell. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix.
Utreder og utreder, men lover nå nå klimamålet i 2020: Audun Lysbakken, Liv Signe Navarsete, Jens Stoltenberg og Bård Vegar Solhjell. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminster Jens Stolteberg er overhodet ikke enig i at klimameldingen kommer for sent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det forsikrer statsminister Jens Stoltenberg.

Onsdag la han, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV), kommunalminister og partileder Liv Signe Navarsete (Sp) og SV-leder Audun Lysbakken begeistret la fram regjeringens klimamelding - flere år etter planen.

- Vi skal oppfylle klimaforlikets mål om å redusere norske utslipp med 15-17 millioner tonn sammenliknet med referansebanen, forsikret regjerings-toppene.

Konkret betyr denne kryptiske tall-bekrivelsen at Norge skal kutte sine uslipp fra 53,8 millioner tonn i 2010, til et sted mellom 42-44 millioner tonn i 2020.

Det skal oppnås ved den framlagte klimameldingen som først skal få tilslutning i Stortinget, deretter føre til konkrete bevilgninger og vedtak over flere år som kommer.

Beskrivelsen:

- Vi har ikke tvunnet tommeltotter i påvente av klimameldingen som kommer nå, understreker Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har gjennomført klimatiltak som siden 2007 har gitt 5 millioner tonn i reduserte klimautslipp. Og vi vil fortsatt overoppfylle Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen med 10 prosent i perioden 208-2012.

Slik beskrev statsministeren Norges klima-status.

Her er realiteten:

I 2010 hadde de norske utslippene økt til 3,6 millioner tonn mer enn Norges kyotoforpliktelse.

Overoppfyllelsen skal regjeringen oppnå ved å kjøpe klimatiltak i andre land.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå de norske klimautslippene i 2010 på 53,9 millioner tonn. Etter FNs Kyotoprotokoll som Norge har sluttet seg til, skal utslippene ligge på maksimum 50,3 millioner tonn i årene 2008-2012.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les: Norske klimautslipp til værs.

Står fast på 2020

Regjeringspartnerne fastholder uansett at de står fast ved klimaforliket med opposisjonspartiene (minus Fremskrittspartiet) på Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ifølge lekkasjer foran presentasjonen av klimameldingen, skulle målene om utslippskutt forsinkes til senere enn 2020.

Det avviser miljøvernminister Bård Vegar Solhjell blankt på spørsmål fra ABC Nyheter.

Les: Varsler at klimakutt skal tas hjemme.

Dermed har SV oppnådd ett av sine mål i klimapolitikken, at Norge må bli mye mer klimavennlig på hjemmebane.

Intet endelig vedtak

Da begynner det å haste med konkrete tiltak.

Men SV-leder Audun Lysbakken gjør klart at klimameldingen ikke automatisk utløser de konkrete virkemidlene.

- Det konkrete tallet ser vi ikke før i 2020. Dette er en usedvanlig konkret og forpliktende stortingsmelding. Men det er selvfølgelig sånn at doseringen må komme når vi gjør vedtak underveis, sa han på pressekonferansen.

- Målet er realistisk å oppnå. Men da må jo tiltakene gjennomføres, supplerer Solhjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi skriver at det må bevilges penger. Men de må jo bevilges i et budsjett, forklarer han.

Utredet gang på gang

Klimameldingen er blitt utsatt gang på gang, og Stoltenberg begrunnet det blant annet med de mislykkede forsøkene på å få til en ny internasjonal klimaavtale.

Men mye av innholdet har blitt utredet mange ganger før. Klimameldingen går blant annet inn for bedring av jernbanens intercity-tilbud rundt de store byene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To dobbeltspor hver vei ut fra Oslo og ny jernbanetunnel under byen fikk tilslutning i Stortinget allerede i Jernbanemeldingen av 1993.

Et annet viktig tiltak i Klimameldingen er et teknologifond for å støtte klimavennlig industriutvikling.

Stabil finansiering av teknologiutvikling var også ett av 15 punkter anbefalt av Lavutslippsutvalget i 2006.

Da Erik Solheim (SV) to år senere lanserte enda ett utredningsprosjekt, Klimakur, hadde ABC Nyheter samlet opp 6,5 kilo med utredninger om klimatiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: - Det bare skjer ikke noe.

- Lurt å vurdere først

- Mange av tiltakene har vært kjent og foreslått siden SFTs klimatiltaks-katalog i 1990 og mange utredninger siden. Er grunnen til at regjeringen ikke har kommet med disse forslagene, at dere har avventet en ny internasjonal klimaavtale?

- Jeg har ikke full oversikt over 1990. Noen tiltak er kjent fra Klimakur og andre ting, mye har vært diskutert før. Det er lurt å vurdere på forhånd før man vedtar, sier Jens Stoltenberg på ABC Nyheters spørsmål.

Høyre tror skjemaet sprekker

Høyres miljø- og energipolitiske talsmann Nikolai Astrup tror ikke på regjeringens forsikringer om at målet i 2020 står fast.

- Når regjeringen har brukt fire år på å få ferdig klimameldingen, er det ikke mulig å få tatt så store kutt her hjemme innen 2020, sier Astrup.

- Det tar tid fra et vedtak blir fattet, til ting er gjennomført og utslippene går ned. For eksempel tar det 12 år å få ferdig dobbeltsporet på de få kilometrene fra Oslo til ski, sier han.

Les Stortingsmelding om norsk klimapolitikk.

Les flere klimanyheter i ABC Nyheter.

Les andre nyheter.