Rettssaken mot Anders Behring Breivik:En historie om helter

Bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs i samtale med Eivind Dahl Thoresen som ble skadet under bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli. T.h: Thoresens kjæreste Anne-Tine Halvorsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs i samtale med Eivind Dahl Thoresen som ble skadet under bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli. T.h: Thoresens kjæreste Anne-Tine Halvorsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eivind Dahl Thoresen (26) beskriver for retten hvordan han ble skadet og reddet livet i regjeringskvartalet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Jusstudenten Eivind Dahl Thoresen vitnet i dag om bombeeksplosjonen i Oslo sentrum. Det var en sterk og følelsespreget fortelling om egne skader, men også om de som med fare for eget liv reddet ham denne dagen.

Thorsen jobbet som sommervikar i OBOS på Hammersborg torg denne fredagen. Han gikk derfra ca 15.20 og passerte Einar Gerhardsens plass da bomben til Anders Behring Breivik gikk av.

- Jeg husker vel alt, men besvimte vel et par ganger under førstehjelpen, fortalte han retten, mens den tiltalte sitter stille og uten mimikk under gjennomgangen.

Ble kastet bakover

- Først et stor smell, og så flammer inn fra høyre. Jeg tok armene opp foran ansiktet, og blir så blir jeg kastet bakover – 2-4 meter. Når jeg reiser meg opp er jeg utrolig varm, men føler ingen smerte. Hører ingenting. Det piper i ørene mine.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ser rundt meg, men legger merke til at det brenner i R4 og de omfattende skadene på Høyblokka. Tenker da at det må være en bombe. Ser da at det er en mann som sleper seg bortover bakken, han sitter nede og bruker begge armene for å slepe seg bakover.

- Han må jeg hjelpe, tenker jeg. Jeg tar et skritt, og han ser på meg med et merkelig blikk og skal jeg beskrive det, så må det være at han tenkte: Skal du hjelpe meg? Se på deg selv. Jeg ser først da at det kommer en stråle med blod ut av venstre hånd som jeg prøver å stanse med høyre hånd, men da ble strålen enda sterkere. Strømmet blod ut fra bena, jeg la meg ned og ropte på hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis ingen kommer, så dør jeg, tenke jeg. Andre som var der var i sjokk og løp rundt.

Her ligger Eivind Dahl Thoresen skadd rett etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli i fjor. Foto: Morten Holm / ScanpixHer ligger Eivind Dahl Thoresen skadd rett etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli i fjor. Foto: Morten Holm / Scanpix

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det kommer en person ut fra S-blokken, han kommer bort til meg og holder henda på hodet, sier: Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Overlevelsesinstinktet slo da inn, og jeg sa til ham at han skulle bruke klærne mine til å binde rundt der det blødde.

- To andre kom også til, blant annet en kollega fra OBOS som gjenkjente meg, og de fortsetter arbeidet som var påbegynt. De begynte å binde rundt andre steder på kroppen, fant en planke som de brukte for å stramme ekstra hardt rundt en blødning. Da besvimte jeg.

- Han ene hadde førstehjelpskunnskap, for han hadde opplevd bombesituasjoner før i Kurdistan, og han forbandt meg og vekket meg de gangene jeg besvimte.

- De valgte å bli

- En politidame er dem gå bort fordi det kom en ny bombe. De valgte å bli, men fikk beskjed om at det var på egen risiko. Hun gir bort batongen som også brukes, før hun går videre for å hjelpe andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kjenner da ennå ingen smerte og var da sikker på at jeg ville dø. Spør dem om beina mine er der, jeg kjenner dem og ser dem ikke. De sier hele tiden at de er der. Det var en veldig kaotisk situasjon.

- Mistet to liter blod

- En av dem ringte flere ganger etter ambulanse. Så kommer ambulansen, og de begynner å klippe opp buksen min. Han anslo at jeg hadde mistet to liter blod. Førstehjelpen fortsatt og de kom med en båre som de fraktet meg med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De hadde også fått beskjed om at det ville komme en ny bombe og ambulansesjåføren ville bort så fort som mulig. Han løy og sa at alt ville gå fint, men jeg trodde på det og følte en hvis lettelse, sier Thoresen.

Han ba i denne situasjonen ambulansarbeiderne kontakte hans samboer og gi henne beskjed, noe de også gjør.

- Trodde jeg var hjernedød

- På sykehuset ble vi tatt hånd om av et legeteam, fikk narkose og ble kjørt inn på operasjonsbordet. Jeg hallusinerte og trodde de tok ut lange tarmer fra magen min. Jeg ønsket å si fra at jeg måtte ha mer bedøvelse, at jeg var våken, men det kom bare gurglelyder og jeg trodde jeg var hjernedød.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg så bilder fra barndommen min, men så ble alt svart og jeg hørte at de sa: Faen, der mistet vi ham. Heldigvis gjorde de ikke det, og så våknet jeg først neste dag. De sa da at de hadde hatt kontroll under hele operasjonen.

Thoresen var på sykehuset i tre uker og operert fem ganger – sist før påske da de fant en ny splint i leggen. Han har klart å gjennomføre en eksamen, men ble ikke ferdig og håper å bli ferdig med et fag til sommeren.

Ellen Holager Andenæs er Thoresens bistandsadvokat, og hun bebudet at saken hans ville bli mer utførlig behandlet når erstatningssaken kommer opp.

Les også: Breivik skal kommentere sakkyndigrapporten
Les også: Dette skjer i terrorsaken onsdag
Les også: – Trykkbølgen var dødelig ut til 25 meter

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter