Gjerningsmannen først beskrevet som ikke-nordisk

Politioverbetjent Thor Langli i sal 250 i Oslo tinghus tirsdag på syvende dag av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
Politioverbetjent Thor Langli i sal 250 i Oslo tinghus tirsdag på syvende dag av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.

Den første beskrivelsen politiet fikk av gjerningsmannen 22. juli i fjor, var at det var en mann som ikke så nordisk ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Han ble beskrevet som ikke nordisk og ikke afrikansk, men noe midt imellom, noe brun i huden, forklarte politioverbetjent Thor Langli i retten.

Han var politiets innsatsleder i Oslo 22. juli.

Beskrivelsen fikk han på telefon fra vaktsentralen i underetasjen på høyblokken i regjeringskvartalet. Den var basert på videoopptak vaktene der hadde sett.

Se også: Overlevde bomben - håper Breivik er utilregnelig

Vaktene i underetasjen beskrev en gjerningsmann i vekteruniform og med pistol. Langli tror han fikk denne beskjeden rundt klokken 15.40.

– Noe senere kom det en beskrivelse fra en brannmann som hadde sett ut mot Grubbegata fra arbeidsplassen sin. Han beskrev en mann i politiuniform og med nordisk utseende. I tillegg hadde han pistol og en form for delta-hjelm. Vi trodde derfor en stund at det dreide seg om to gjerningsmenn, fortalte Langli.

Anders Behring Breivik i regjeringkvartalet.Anders Behring Breivik i regjeringkvartalet.

Fordi gjerningsmannen var bevæpnet, ble det bestemt at det var beredskapstroppen som skulle følge opp sporene.

- Avslørende

Langli mener bildet av Anders Behring Breivik som forlater bombebilen, avslører ham som en falsk politimann.

– Overdelen satt altfor trangt, for meg så han ikke ut som en politimann. For meg så det ut som en som prøvde å late som, sa Langli om bildet som regjeringskvartalets vaktsentral fanget på film.

Forsvarer Vibeke Hein Bæra spurte Langli hva som ville skjedd dersom politiet hadde fått tilgang til videofilmen umiddelbart etter at vaktfolkene hadde oppdaget bombebilen på filmen, rundt ti minutter før eksplosjonen fant sted.

– Dersom vi hadde fått meldinger før eksplosjonen; normalt kjører vi da til stedet og melder fra om hva som observeres. Får man øye på gjerningsmann da, anroper man. I ytterste fall kan man skyte for å skade eller drepe, fortalte Langli.

- Forsto straks at det var terror

Innsatslederen mente det ikke var tvil om at det var et terrorangrep da han kom til regjeringskvartalet 22. juli.

– Jeg kjørte inn og parkerte i området. Ambulansetjeneste var allerede i full gang med intensiv innsats. Jeg så også at hele området var dekket med vrakgods. Jeg avga situasjonsrapport til operasjonssentralen om det jeg så, altså skader i området, sa Langli i retten tirsdag.

– I tillegg sa jeg på sambandet at dette er en terrorhandling. Det sa jeg sånn at patruljer på vei til området skulle være klar over hva vi sto overfor. Det kunne være flere bomber plassert ut og bevæpnede gjerningsmenn i drift. Jeg ba om bevæpningsordre på oppdraget og at Delta skulle kalles inn, sa han.

Han forklarte at Delta er det vanlige kallenavnet på beredskapstroppen for skarpe oppdrag.

Langli fortalte at han ladet sitt eget tjenestevåpen, gikk ut av bilen og mot baksiden av H-blokken der han så svært alvorlig skadde mennesker ligge mens ambulansepersonell var i gang med å gi livreddende førstehjelp.

– Jeg anså forholdene som sikre nok til å gå fram, det var ikke noen lyder fra bygningen som tydet på at den var i ferd med å kollapse. Men langs fasadene raste det kontinuerlig stein, deler av vindusfasader og glass. Etter noen timer raste også taket på kantinebygget, fortalte Langli.

Overvåkningsbilde av bomben som går av i regjeringskvartalet. Foto: Politiet via VG Nett.Overvåkningsbilde av bomben som går av i regjeringskvartalet. Foto: Politiet via VG Nett.

Han sier han så et stort hull i bakken hvor bomben hadde gått av.

Langli forteller at det var viktig å koordinere arbeidet mellom politi, brannvesen og helsevesen. Det ble opprettet samlingsplasser for evakuerte og skadde utenfor VG-huset og på Youngstorget. Langli ledet koordineringsarbeidet mellom de ulike nødetatene.

Aktor Inga Bejer Engh ba ham beskrive samarbeidet mellom politi, helsepersonell, brannvesen og sivilforsvar.

– Selvfølgelig var det veldig hektisk i startfasen, og vi sto ikke samlet hele tiden, men etter hvert ble samarbeidet veldig godt. Vi har samarbeidet godt i mange år. Vi samles og drøfter scenarier, og vi hadde også hatt noen øvelser med skarpe scenarier. For Oslos del føler vi at vi er kommet ganske langt, sa Langli.

– Samarbeidet gjorde at lederne for andre etater følte større trygghet. Det er ikke bare å gå inn i et område hvor det akkurat har gått av en bombe, sa han.

Roste sivile

– Det var veldig mange sivile som kom forbi, som gjorde en kjempejobb og hjalp til med redningsarbeidet, sa Langli da han vitnet.

Han nevnte en amerikansk kirurg som eksempel på innsatsen fra de sivile.

– Jeg hørte om en person som hadde presentert seg som kirurg fra USA. Han var villig til å bistå, plukket masse glass ut av folk og bandasjerte dem, fortalte han.

Langli rettet også en stor takk til helsearbeiderne og til Sivilforsvaret som etter hvert ble en viktig del av arbeidet i regjeringskvartalet.

Han fortalte også om det store trykket fra mediene. Han fortalte at han hadde hørt meldinger om radiosendinger der personer som var tydelig sjokkskadd ble intervjuet, og som han mente ikke ga et riktig bilde av situasjonen inne på området ved regjeringsbygningene.

Langli opplyste imidlertid om et godt samarbeid med pressen, som viste forståelse for anmodningene om ikke å filme og fotografere døde og skadde.

Politiet fikk tillatelse til å skyte

Anders Behring Breivik under Thor Langlis forklaring. Foto: Lise Aaserud/NTB scanpix.Anders Behring Breivik under Thor Langlis forklaring. Foto: Lise Aaserud/NTB scanpix.

Politiet fryktet at den ansvarlige for bomben skulle prøve seg på nytt, og ga dermed instruks om å stanse alle som prøvde å komme seg forbi sperringene uten identifikasjon, og om nødvendig skyte.

– Vi hadde fått informasjon om at personell som framsto som uniformert, var involvert i eksplosjonen. Dermed ga vi instruks til samtlige som sto vakt ved sperringene om at politimenn som de ikke kjente og som ikke kunne identifiseres, skulle avvises. I ytterste fall ble det gitt tillatelse til å bruke skytevåpen for å avvise, fortalte politiets innsatsleder Thor Langli i retten tirsdag.

– Meldingene gikk på at det var en person med vekteruniform eller politiuniform, og at han hadde skytevåpen. Vi måtte sette den instruksen. Vi ville ikke at noen skulle prøve seg på nytt, forklarte Langli.

Han sier instruksen var klarert med politiets operative stab.

– Heldigvis ble det ingen store problemer med denne instruksen, ingen måtte rette våpen mot noen, sa Langli.

Fikk melding om to andre bomber

Thor Langlie informerte media i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Foto: Berit Roald/NTB scanpix.Thor Langlie informerte media i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Foto: Berit Roald/NTB scanpix.

Kort tid etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet, fikk politiet beskjed om at det var utplassert to andre bomber i området.

Beskjeden ble gitt fra operasjonssentralen til innsatsleder Thor Langli klokka 15.42. Langli opplyste da han vitnet tirsdag at beskjeden førte til at han etter vanskelige avveininger valgte å beordre helsearbeiderne ut fire minutter senere.

– I cirka fem minutter var det opphold i redningsarbeidet. Men det skal ikke ha fått noen helsemessige konsekvenser, sa Langli.

Han fortalte at operasjonslederen deretter raskt fikk tak i melderen, og det viste seg at meldingen om bombene stammet fra noe en vakt i regjeringskvartalet i sin tur hadde hørt. Faren ble derfor ikke vurdert som reell.

Hadde ikke mannskaper til å følge opp tips

Politiets innsatsleder Thor Langli hadde ikke mannskaper til å følge opp et tips om observasjon av et mistenkelig kjøretøy på vei bort fra eksplosjonsstedet.

Da var søket etter skadde i regjeringskvartalet i full gang.

– Rett før klokken 16 fikk jeg melding fra operasjonssentralen om at et vitne hadde observert en liten kassebil i området ved Hammersborg Torg, og som hadde kjørt mot kjøreretningen i Møllergata. Den observasjonen ble gjort 35-40 minutter tidligere. Det var én av flere meldinger de hadde fått inn, men de valgte å informere meg om denne, forklarte han i retten.

Bilen som ble observert, var etter alt å dømme Anders Behring Breiviks støttekjøretøy.

Regjeringskvartalet etter at bomben gikk av 22. juli 2011. Foto: Morten Holm/NTB scanpix.Regjeringskvartalet etter at bomben gikk av 22. juli 2011. Foto: Morten Holm/NTB scanpix.

– Da pågikk søket i høyblokken. Vi hadde akkurat iverksatt søk i S-blokken, og jeg hadde altfor få hender til å kunne slippe noen. Jeg så det ikke som mulig å ta personell ut for å plassere folk rundt i byen og se etter mistenkelige ting, sa Langli.

Han sa også at det var kommet inn rapporter om en eksplosjon i Stortingsgaten og en mistenkelig person utenfor NRK, og at det ble brukt ressurser på dette.

Sendte Delta til Utøya umiddelbart

Politiets innsatsleder Thor Langli sier han innså at Utøya var svært alvorlig da de første meldingene kom inn, og han sendte derfor spesialstyrken Delta dit.

– Jeg sto sammen med Terje Klevengen, som ledet Deltas innsats, da han fikk inn en telefon som forandret ansiktsuttrykket hans. Mens han var i telefonen, sa han «skyting på Utøya» ut av munnviken, forklarte Langli i retten tirsdag. Han husker ikke å ha sett på klokken, men regner med at telefonen kom cirka klokken 17.30.

Kort tid etterpå fikk operasjonslederen for helseinnsatsen i regjeringskvartalet en telefon om at minst 50 personer var skutt på Utøya.

– Jeg tror det var ti mann fra Delta i regjeringskvartalet. Da var det to timer siden siste observasjon av gjerningsmannen i sentrum. Jeg sa til Deltas leder at det som skjedde på Utøya uansett var verre, og ba ham dra dit med sin styrke. De dro umiddelbart, fortalte Langli i retten.

To fra Delta ble igjen i regjeringskvartalet i tilfelle det skulle bli en opptrapping der, mens åtte dro videre. Langli visste også at Delta på det tidspunktet hadde mobilisert og at større styrker var på vei.

Han sier han for seg selv gjorde en umiddelbar kobling da han var i regjeringskvartalet og fikk høre om skytingen på Utøya.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen spurte Langli direkte om hvilke tanker han gjorde seg da de første meldingene kom fra Utøya, og om han tenkte at skytingen kunne henge sammen med bomben i regjeringskvartalet, hvor han var politiets innsatsleder.

– For meg selv tenkte jeg at det må være en forbindelse, selv om jeg ikke hadde noen holdepunkter for det, forklarte Langli.

– Jeg klarte ikke å fatte at det kunne være flere sånne typer på én gang, sa Langli.

Han forklarte videre at før den første beskjeden fra Utøya kom, var det mest sannsynlige scenariet at eventuelle nye tilslag ville komme i Oslo.

Like før klokken 12 ble retten hevet for en times lunsjpause.

Les det som har skjedd i retten tirsdag: – Trykkbølgen var dødelig ut til 25 meter

Hadde barna med på jobb 22. juli

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter

Personvernpolicy