Meny

Den tyngste dagen i rettssal 250

Terrortiltalte Anders Behring Breivik forklarte seg i Oslo tingrett fredag svært detaljert om hvordan han henrettet en rekke AUF-ere som befant seg på Utøya. Han fortalte også hvor overrasket han ble av at noen av dem nærmest var lammet av frykt. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dystert alvor og vantro over det de hørte preget samtlige som befant seg i sal 250 da Anders Behring Breivik fredag la ut om sine grufulle handlinger på Utøya 22. juli.

Noen gråt stille, andre stirret ned i gulvet foran seg. De nesten 200 pårørende, fornærmede eller pressefolkene var dypt preget da Breivik fortalte nær sagt skritt for skritt hvordan han beveget seg rundt på øya og skjøt mennesker.

Dystert alvor sto å lese i ansiktene på dem som forlot tingrettens sal 250 etter å ha hørt Breivik i nærmere 80 minutter redegjøre for hvordan han kontrollert og reflektert skjøt så godt som alle mennesker han så.

Så skjøt han dem på nytt for å forsikre seg om at de virkelig var døde.

– Jeg tenkte at det var nå eller aldri, fortalte Anders Behring Breivik om de første minuttene etter at han hadde gått i land på Utøya.

Les også: Trodde han skulle bli henrettet

Så løftet han pistolen og skjøt politimannen Trond Berntsen og «Mor Utøya» Monica Bøsei. I samme øyeblikk startet massakren som etterlot seg 69 døde mennesker – de aller fleste unge, de yngste bare 14 år gamle.

Det var ingen anger å spore, verken i kroppsspråket, mimikken eller toneleiet til massemorderen.

– Husker bare ti minutter

– Jeg husker ikke så veldig mye av hva som skjedde på øya. Jeg husker bare ti minutter til sammen, kanskje, hevdet Breivik. Men han brukte omtrent like lang tid på forklaringen sin som det tok fra han avfyrte det første skuddet til han ble pågrepet.

Snarere enn å beskrive hvilke følelser skuddene og drapene vakte i ham, fortalte Breivik hvordan han gjorde flere taktiske manøvrer for å unngå å bli skutt av skarpskytterne han fryktet politiet hadde utplassert på landsiden, og hvilke valg han tok for å få muligheten til å drepe flest mulig mennesker – på kortest mulig tid.

– Jeg ville dynke bygningene i diesel og tenne på, men fant ikke lighteren jeg hadde tatt med, fortalte han.

Så prøvde han å tvinge de som befant seg i hovedhuset ut ved hjelp av røykgranater. Han lyktes ikke med det heller. Senere vurderte han å skyte seg inn gjennom døra på skolestua, men droppet det fordi han fryktet å bli angrepet av dem som gjemte seg der.

– Var i sjokktilstand

Selv forklarte Breivik det angivelige hukommelsestapet og manglende følelsesreaksjoner med at han var i en slags sjokktilstand, der hjernen fungerer ut fra instinkter. Likevel la han for dagen en grenseløs vilje etter å drepe flest mulig.

Han oppsøkte klynger med mennesker som skjulte seg og skjøt til det ikke lenger var flere levende igjen. Så gikk han videre med riflen og pistolen. Konsekvent omtalte han sine ofre som «kvinner» og «menn» – ingen av dem som «gutter» og «jenter».

– Flere var helt paralysert. De løp ikke bort, men bare sto der. Akkurat som om de ikke kunne bevege seg, sa han.

Breivik underbygger med sin forklaring at liv kunne vært spart dersom politiet hadde vært raskere til å reagere. To ganger ringte han for å overgi seg til politiets beredskapsstyrke. Begge gangene uten resultat.

– Jeg tenkte at siden de ikke ringte meg opp igjen, hadde de ikke tenkt å la meg kapitulere og at jeg like gjerne kunne fortsette helt til jeg blir drept, sa han.

Med Breiviks iskalde forklaring om massakren på Utøya er den tyngste dagen siden 22. juli overstått. De kommende ni rettsukene vil trolig arte seg lettere å overvære når fortellingen alle har grudd seg til er fortalt.

Les også de ordrette referatene fra rettssaken:

Dag 1: 16.04 2012

Dag 2: 17.04.2012

Dag 3: 18.04.2012

Dag 4: 19.04 2012

Dag 5: 20.04 2012

Les alt om rettssaken

Les flere nyheter her

Populært