Meny

- Brystkreft er ikke én, men ti sykdommer

En stor internasjonal studie som har analysert brystkreftsvulster fra 2000 pasienter, konkluderer med at det finnes ti undergrupper av brystkreft. Dette kan bli viktig for behandling i fremtiden. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ny kunnskap baner vei for å «skreddersy» medisiner til pasientene, noe som kan gi bedre behandling og færre bivirkninger, ifølge professor Anne-Lise Børresen-Dale.
Mer om studien

Genuttrykk refererer til prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner.

Pasientmaterialet i Nature-studien er det største som er analysert på denne måten til nå.

De ti undergruppene av brystkreft som er identifisert i studien er biologisk forskjellige og gir forskjellig risiko for tilbakefall. Det er også holdepunkter for at man har genetisk disposisjon for en enkelt gruppe, mens miljøfaktorer som hormoner og barnefødsler, kan ha betydning for en annen gruppe. Dette kan gi informasjon om hvem som har økt risiko for hvilke grupper, og så kan dette benyttes videre i forebygging, ifølge Anne-Lise Børresen-Dale.

Mer om brystkreft

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge og i den vestlige verden.

Hvert år får rundt 2700 kvinner denne sykdommen i Norge.

Også et lite antall menn rammes av brystkreft.

Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppen skal fornye seg eller vokse. Men cellene kan få skader og utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. De vokser da uhemmet, danner en svulst og kan ødelegge de sunne og normale cellene som omgir dem.

En kreftsvulst kan vokse inn i blodårer eller lymfeårer og slik kan løsrevne kreftceller bli ført med blodet eller lymfen til andre steder i kroppen. Der kan de slå seg ned og danne nye svulster - såkalte metastaser eller dattersvulster.

Årsaken til brystkreft er ukjent, men risikoen for å få brystkreft øker med alderen. Cirka 80 prosent av alle kvinner som får brystkreft, er over 50 år.

Arvelige faktorer har sannsynligvis betydning; risikoen øker dersom en nær slektning, for eksempel mor eller søster, har hatt brystkreft. Av kvinner som rammes av denne kreftformen, regner en i dag med at fem til ti prosent av tilfellene skyldes arv.

Hormonelle forhold gjør at tidlig menstruasjon, sen førstegangsfødsel, barnløshet og sen overgangsalder øker risikoen for brystkreft.

Brystkreft oppstår i 80-90 prosent av tilfellene i brystgangene, såkalt duktal kreft. De fleste øvrige krefttilfeller oppstår i melkekjertlene.

Kilder: NHI og Kreftregisteret

Den prisbelønte norske genetikeren og brystkreftforskeren og hennes team har bidratt til den store internasjonale brystkreftstudien som denne uken ble publisert i tidsskriftet Nature.

Studien konkluderer med at man kan dele brystkreft inn i ti undergrupper.

Denne kategoriseringen vil ifølge forskerne kunne forbedre behandlingen av brystkreft, ved at man kan skreddersy medisiner som passer til den typen kreft pasienten har.

Mer nyansert bilde

- Studien er en oppfølging og videreføring av det vi kom frem til for 10 år siden, da vi viste at det var forskjellige undergrupper av brystkreft, sier professor Anne-Lise Børresen-Dale ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Les også: Må fortsatt vente tre år på nytt bryst

Den gang klarte de å finne fem undergrupper, i den ferske studien er altså dobbelt så mange undergrupper identifisert.

- Våre resultater vil åpne for at leger i fremtiden kan si hvilken type brystkreft en kvinne har, hvilken type medisiner som vil virke og hvilke som ikke vil virke, på en måte som er mye mer presis enn det man kan i dag, sier hovedforfatter av studien, professor Carlos Caldas, ifølge BBC.

De britiske og kanadiske forskerne har kommet frem til resultatene ved å studere prøver fra svulster hos hele 2000 pasienter som er fulgt i over 15 år.

Les også: 9 symptomer på brystkreft du oppdager selv

- De fem gruppene vi hadde identifisert kunne splittes i flere undergrupper, og gi et langt mer nyanserte bilde i forhold til risiko for tilbakefall, sier Børresen-Dale som selv har vært rådgiver for hvordan de skulle designe den nye studien.

Så den kompliserte biten:

Børresen-Dales tidligere forskning som identifiserte fem undergrupper av brystkreft, var basert på analyser av genuttrykk (se boks til høyre) av rundt 10.000 gener.

I den nye studien har forskerne i tillegg til å analysere genutrykk (mRNA-nivå) av alle gener i alle de 2000 svulstene, sett på den globale genomiske arkitekturen i svulstene (DNA-nivå), samt analysert for spesifikke mutasjoner.

Les også: Studie: - 800 grunnløse brystkreftdiagnoser

- Det er kombinasjonen av analysene på DNA- og RNA-nivå som har gitt disse helt nye gruppene. Når du kombinerer disse to kan du se forskjellige «pathways» eller prosesser som er skrudd på eller av.

- Man ser altså ikke på ett og ett gen, men ser om bestemte prosesser er aktivert eller deaktivert, som for eksempel om immunsystemet er aktivert, forklarer Børresen-Dale.

Skreddersydd behandling

Studien er finansiert av Cancer Reserach UK og administrerende direktør i organisasjonen kaller den for banebrytende:

- Dette vil endre måten vi ser på brystkreft, det vil få en enorm innvirkning i årene som kommer når det gjelder diagnostisering og behandling av brystkreft, sier Harpal Kumar ifølge BBC.

Han får støtte fra Børresen-Dale, som forklarer at dette er et viktig og massivt datasett.

- Pasientmaterialet i Nature-studien er det største som er analysert på denne måten til nå, og data kan benyttes i mange forskjellige analyser og problemstiller fremover. I tillegg til det som har kommet frem i denne studien til nå, kan for eksempel mutasjonsdata brukes til å se nærmere på hvordan svulstene har oppstått og hva som har trigget dem.

Les også: Færre dør av brystkreft

Den nye kunnskapen legger også grunnlag for såkalt «personalised medicine» eller skreddersydd behandling.

Den norske forskeren Anne-Lise Børresen-Dale har bidratt til den nye internasjonale studien som deler brystkreft inn i ti underkategorier. (Foto: Radiumhospitalet)Den norske forskeren Anne-Lise Børresen-Dale har bidratt til den nye internasjonale studien som deler brystkreft inn i ti underkategorier. (Foto: Radiumhospitalet)

- Skreddersying går ut på at man finner ut hvem som har nytte av hvilken terapi. Og like viktig hvilke pasienter som ikke trenger mer enn kirurgi.

- På den måten trenger man ikke utsette den enkelte pasient for mer enn de trenger, og da kan man redusere bivirkningene så mye som mulig, sier forsker Anne-Lise Børresen Dale til ABC Nyheter. 

Vil gå flere år før behandlingen endres

Ifølge Cancer Research UK vil den nye kunnskapen allerede nå tas i bruk i kliniske studier som organisasjonen finansierer.

Men før den nye kategoriseringen kan brukes av leger som behandler pasientene i sykehus, må forskerne bevise at det å dele brystkreft i ti forskjellige undergrupper, faktisk vil være en fordel for kvinner med sykdommen. Dette vil ta flere flere år.

Leder av Brystkreftgruppen ved Universitetet i Bergen, Per Eystein Lønning, mener dette er en av mange viktige studier på dette felte.

- Prinsippet at brystkreft kan deles i mange grupper er vist før. Det har kommet flere studier på det, delvis fra de samme forskerne og delvis fra andre.

- Dette er en god studie med interessante data som gir grunnlag for en mer detaljert gruppering. Men hvor mye akkurat denne studien vil bety for behandling kan man ikke si noe om per i dag, sier han til ABC Nyheter. 

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Populært