Meny

16-åringer som stemmer blir mer politisk engasjerte

16 år gamle skoleelever fikk som et forsøksprosjekt lov til å stemme ved kommunevalget i Stavanger sist høst. Bildet er fra stemmelokalene ved Jåtten Barneskole i byen ved valget sist høst. Foto: Kent Skibstad (Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ungdom i forsøkskommuner med stemmerett for 16-åringer er mer interessert i politikk enn landsgjennomsnittet, viser LNUs resultatrapport.

Tall fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) viser at 54 prosent av ungdommen som fikk mulighet til å stemme, er mer positive til å innføre 16-årig stemmerett. 23 prosent er uenig.

I landet for øvrig er det motsatt. 31 prosent er for, mens hele 48 prosent er imot.

– Stemmerett utfordrer ungdom til å sette seg inn i demokratiet og tenke politisk om sine meninger. Vår analyse viser at 16- og 17-åringene opplever at det å få stemme øker deres politiske modenhet. Stemmerett er ikke bare et mål for politisk engasjement, men også et verktøy for å skape politisk engasjement, sier leder Gunhild Grande Stærk i LNU.

Les også: Ap vinner skolevalget

Stemmerett for 16-åringer har lenge blitt heftig debattert. I desember i fjor tok utvalgsleder Trond-Viggo Torgersen, som har utredet ungdommens makt og medvirkning, til orde for å beholde dagens stemmerettsalder på 18 år både i lokalvalg og i stortingsvalg.

Et av argumentene mot lavere stemmerettsalder var at 16-åringer ikke kjemper for stemmerettigheter.

– Trond-Viggo Torgersen savner et «folkekrav» fra ungdommen selv. Men når det nå viser seg de som har fått stemme i langt større grad er for nedsatt stemmerettsalder enn de som ikke fikk det, mener vi det er et tydelig signal om at stemmeretten må komme først, sier Grande Stærk.

Les også: Arbeiderpartiet og Høyre ser ut til å vinne skolevalgene

Les flere nyheter her

Populært