Meny

Historiker: Breivik en renskåret fascist

Anders Behring Breivik føres ut av sal 250 i Oslo tinghus tirsdag etter avslutningen av andre dag av rettssaken der Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Anders Behring Breivik føres ut av sal 250 i Oslo tinghus tirsdag etter avslutningen av andre dag av rettssaken der Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anders Behring Breivik framstår etter sitt lange innledningsforedrag i retten tirsdag klart som fascist, mener to av Norges fremste eksperter på området.

– Begrep som kulturkonservativ og andre har bare dekket over at Breivik ut fra alle vanlige definisjoner er en fascist. Hans forklaring i retten avslutter den diskusjonen, sier regionshistoriker Terje Emberland til NTB.

Hans historikerkollega Øystein Sørensen kommer langt på vei til samme konklusjon.

– Rensende blodbad

– Han snakker om et rensende blodbad, om en ny orden, til og med om en elite som skal gjennomføre denne. Han baserer til og med hoveddelen av sitt forsvar nå på sin rett til å beskytte det norske etniske urfolk, altså en rasekategori som ligger til grunn for hans rett til å begå disse terrorhandlingene.

Les også: Dette skjer i terrorsaken onsdag

– Alle disse tingene viser at Breivik er det som man på alle måter kan kalle en fascist. Han framstår i sitt forsvar mye klarere som en renskåren fascist, sier Emberland.

75 minutter

Han har ikke vesentlige innvendinger til at dommeren lot Breivik nærmest presse eller true seg til å få lov til å lese sin begrunnelse i 75 minutter i stedet for de avtalte 30.

– Jeg synes dette er viktig, sier Emberland.

– Dette gjør eksaminasjonen av ham etterpå enklere. Det er viktig at vi får brettet ut hans bisarre virkelighetsbilde i sin fulle bredde på hans egne premisser. Det er lettere da å ta stilling til karakteren av dette.

– Nærmere fascisme

– Et interessant poeng i dag var jo at han hadde en merkelig forestilling om nyere norsk historie som jeg tror jeg aldri har hørt før, nemlig at det var demokrati i Norge i mellomkrigstiden, men ikke etter 1945, sier historiker Øystein Sørensen fra Universitetet i Oslo til NTB.

– Så sa han at etter 1945 lå kulturkonservative og nasjonalister med brukket rygg i Europa. Det kan jo tyde på at han vil gå lenger i dag enn han har gjort i manifestet sitt i å identifisere seg med fascistene og til og med nazistene. Det virket som om det var noe spesielt verdifullt de representerte, de som ble slått, sier Sørensen.

Les også: Psykiater mener Breivik fremstår som rasjonell

– I manifestet er han jo påpasselig med å distansere seg fra nazismen, tilføyer Sørensen, som ikke tror Breiviks omtale av seg selv som «kulturkonservativ» vil vekke gjenklang hos kulturkonservative.

– Det tror jeg ikke det er noen virkelig konservative i Norge som vil vedkjenne seg.

Breivik kom i retten med oppfordringer til andre om å gjøre som ham, den svenske lasermannen, den tyske, nazistiske drapsgruppen NSU og andre.

– Ja, han er helt overbevist om at han representerer det gode, og at terroristiske handlinger som å drepe 16-åringer på Utøya, er nødvendige virkemidler for å nå det han mener er det gode.

Les flere nyheter her

Populært