Meny

Den gråtende terroristen

SETT FRA PRESSEBENKEN: Slik får journalister som ikke sitter i hovedsalen følge rettssaken. Foto: Tor Strand
SETT FRA PRESSEBENKEN: Slik får journalister som ikke sitter i hovedsalen følge rettssaken. Foto: Tor Strand

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Plutselig er det nærbilde av Anders Behring Breivik på skjermen. Han tørker tårer. Jøss, er han lei seg for noe?

Det var så vi skvatt til, alle pressefolkene i sal 207 i Oslo tinghus. Retten er utstyrt med to store skjermer hvor vi ser videooverføringen fra hovedsalen. Begge skjermene viste det samme:

Propaganda

Temaet var Breiviks egen propagandafilm som han lastet opp på You Tube bare timer før bomba smalt i regjeringskvartalet. Den drøyt 12 minutter lange filmen var klippet sammen av heroiske tekster, advarsler mot den muslimske trusselen i form av banale karikaturer og heroiske Knight Templar-illustrasjoner.

Midt i filmframvisninga ble den ene skjermen fylt av det tårevåte terroristansiktet. Sterkt beveget av sin egen propaganda klarte han ikke å holde tårene tilbake.

Gjennom hele første rettsdag var det så å si umulig å spore følelser i ansiktet hans, med unntak av noen krusninger av smil i munnviken av og til.

Men det var to unntak.

Forventning?

Det ene da han ble rørt til tårer av seg selv. Det andre da aktoratet viste en film satt sammen av klipp fra overvåkingskameraene i regjeringskvartalet før, under og etter eksplosjonen.

I innledningen ser vi Breivik kjøre bombebilen inn i Grubbegata. Idet bilen ruller fram mot målet, sprekker terroristansiktet et kort øyeblikk opp i et smil.

Vi vet alle hva som kommer senere i filmen; Eksplosjonen som drepte åtte og skadet ni mennesker. Vi ser mulige ofre gå uvitende fram og tilbake i gatene som snart skal bli en krigsskueplass, mens minuttene til eksplosjonen telles ned.

Vi ser mennesker sprenges.

Men best husker jeg smilet til Breivik før det kom så langt.

Forsvarer Geir Lippestad ønsker ikke forklare klientens tårer. Det får Breivik rikelig anledning til selv resten av uken.

Han innrømmer å ha begått disse handlingene, men det var for å redde Europa fra det han kaller en krig og en muslimsk invasjon. Trolig smilte han fordi han i sitt eget hode vant slaget. Han gråt fordi han selv er overbevist om rettferdigheten i den kampen han fører. At det er han som er offeret.

Så uforståelig kan menneskesinnet være.

Tøffe dager

Under politiavhørene ble han spurt om det var noe han angret på, om det var noe som hadde gått inn på han.

Terroristen forteller at han under forberedelsene til terrorangrepet kjørte over og drepte en mus.

Det gjorde sterkt inntrykk på han.

Den kjente svenske psykiateren Ulf Åsgård uttalte da til VG:

– Det er vel sånn at han ikke tenker som vi andre. Hans empatiske evner er veldig små, og han klarer ikke å ha empati med mennesker. Kanskje det går lettere med dyr, og gjerne små dyr, sier han til VG Nett.

Advokat Lippestad har rett i at vi går tøffe dager i møte når Breivik nå skal få forklare seg fritt.

Les også:

Ingen terrorfri sone

Alt om terrorsaken

Populært