Meny

Nå skal PST granskes

Grete Faremo setter igang gransking av PSTs prioriteringer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Grete Faremo setter igang gransking av PSTs prioriteringer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Grete Faremo (Ap) har plukket ut en norsk ambassadør og en svensk Säpo-veteran for å granske Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Det er London-ambassadør Kim Traavik og Kjell Vikström fra den svenske Säkerhetspolisen (Säpo) som skal gjennomgå PST. De to skal blant annet undersøke om PST prioriterer riktig, og om de har nok ressurser, skriver VG.

– Jeg er glad for at to så erfarne personer har sagt seg villig til å gjøre denne jobben. De skal gjennomgå PSTs prioriteringer og kompetanse de siste fem årene, slik at de kan se en trend over tid. Det er viktig å gjøre dette i lys av det norske trusselbildet, sier Faremo.

Arbeiderpartiet var i de første månedene etter 22. juli-terroren ikke interessert i noen egen PST-gransking, mens Frp og Høyre presset på for å få mer innsyn og samtidig kartlagt sikkerhetstjenestens ressurser og prioriteringer.

Svakheter

Men etter at både politiet og PST tidligere i vår la fram rapporter om sine respektive etater og innrømmet svakheter, varslet justisminister Faremo at hun ville få gjennomført en ekstern evaluering av PST.

Kim Traavik overtok som London-ambassadør i 2010. Han begynte i Utenriksdepartementet allerede i 1977 og har blant annet vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel og NATO-ambassadør.

Kjell Vikström har tidligere vært sjef for Säpos livvaktstyrke og er nå fungerende sjef for avdelingen som organiserer Säpos økonomi, service, personalhåndtering, IT-teknikk og kommunikasjon. Han spilte en sentral rolle i den nylige omorganiseringen av svensk sikkerhetstjeneste.

– Det er benchmark-arbeid som kan være en nyttig veiledning for oss, sier Faremo.

Informasjonssjef Martin Bernsen i PST ønsker granskningen velkommen.

– Vi håper det vil gi oss et løft og dermed styrke tjenesten, sier han.

Kritikk

PST har nylig fått kritikk for ulovlig fjernsynsovervåking av en terrormistenkt persons kjellerbod i 2010, og for å ha holdt det hemmelig for Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget).

Sikkerhetsorganisasjonen har også fått mye kritikk i kjølvannet av 22. juli. For en måned siden beklaget PST terrorangrepene, uten å ta ansvar for at de ikke klarte å stoppe den terrortiltalte Anders Behring Breivik. Selv om navnet dukket opp sammen med 40 andre i en melding fra Tollvesenet, som et ledd i det såkalte Global Shield-samarbeidet.

– Vår oppgave nummer én er å forebygge terror. På vegne av alle de ansatte og PST så synes vi det var riktig overfor de pårørende å si at vi ikke klarte den oppgaven. Vi innser at vi i det åpne, demokratiske samfunnet vi har i Norge, så klarer vi ikke å forhindre alt, sa konstituert sjef Roger Berg til NTB den gangen.

Tabber

Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen måtte trekke seg etter å ha røpet under en høring i Stortinget tidligere i år at Norge har etterretningsagenter i Pakistan.

Før tabben som gjorde at hun trakk seg som PST-sjef, har Kristiansen fått mye kritikk for at hun forholdt seg helt taus de første dagene etter terrorangrepene. Da hun først tok til ordet, begynte problemene for alvor. Feilinformasjon, uriktige uttalelser og upassende uttalelser er blitt gjengitt i mediene.

Kristiansen har blant annet måte beklage uttalelser om at selv Stasi-Tyskland ikke kunne stoppet Breivik, da måtte man ha installert en chip i hjernen på mennesker, og i britiske Sunday Times ble hun sitert på: «Nordmenn har ikke naturlig et arisk utseende. Hitler ville ha hatt plakater av ham. Han har det perfekte, klassiske, ariske utseendet».

Les flere nyheter

Populært