Meny

Spillanmeldelse: «Silent Hill: Downpour»

Blod, tåke og masse regn

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På med sydvesten. Det er lavtrykk over den grusomme byen.

Murphy Pendleton er navnet utvikler Vatra har valgt for sin seneste protagonist, muligens for å veie opp for det robuste, tøffe utseendet de også har gitt ham. Pendletons skap er bulende av skjeletter, men hvilket av disse skjelettene det var som fikk ham fengslet er uklart. Historien sparkes i gang i det han skal flyttes fra ett fengsel til et annet. Murphys fangetransport parkeres heller ufrivillig i ei grøft, og det er kun ett sted for vår mann å rømme: inn i Silent Hill.

Det er et velkjent Silent Hill man presenteres for. Mange av de godt brukte elementene er til stede: tjukk tåke, haltende monstre, skumle hus med blod på veggene og små barnespøkelser. Det er lett å kjenne igjen den gode, gamle Silent Hill-stemningen, og dette vil definitivt tilfredsstille menigheten om ikke andre.

Stemningen irettesettes derimot i aller hardeste laget av en kampmekanikk det er vanskelig å si for mye negativt om. Stilles du overfor mer enn én frådende bajas av gangen, stikker det klumsete kampsystemet deg ubønnhørlig i ryggen. Det hjelper heller ikke at våpnene du finner ofte knekker etter å ha åpnet bare tre-fire monsterskaller.

Downpour har absolutt sine gode øyeblikk, men virker gang på gang delvis upolert. Til slutt blir jeg sittende og lure på om Downpour nok kun gleder de mest ihuga, og føler du deg nettopp det, ihuga, er det mulig du burde ta en titt.

Les også: Zombiemassakre

Fakta:

Spilltittel: Silent Hill: Downpour

Utgis på: Playstation 3, Xbox 360

Testet på: Xbox 360

Utgivelsesdato: 30. mars 2012

Aldersmerking: 18+ (www.pegi.info)

Sjanger: Skrekk

Utvikler/Utgiver: Vatra Games/Konami

Les også:

Fotball langt fra Drillos

Asura's Wrath: Helsprøtt japansk blandingsprodukt

Eventyrspill av den gamle sorten

Ambisiøst rollespill i «The Last Story»

 

Les alt om spill

Les flere nyheter

Populært