Meny

Anders Behring Breivik om sine egne utsagn:

«Absurde, bisarre og irrasjonelle»

I et brev til media omtaler massemorderen sine egne utsagn i politiavhør som «absurd» og «bisarr». Illustrasjon: Marco Vaglieri, NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tiltalte massemorderen Anders Behring Breivik kaller sine egne tidligere utsagn «absurde, bisarre og irrasjonelle» i et brev til ABC Nyheter.

Da de nye rettspsykiaterne la frem sin erklæring om massemorderens mentale tilstand, antydet de at samfunnets oppfatninger om gjerningsmannen har endret seg etter at kollegaene la fram en erklæring med til dels motsatt konklusjon i fjor.

Men den tiltalte Anders Behring Breivik har også endret seg.

Før den andre rettspsykiatriske erklæringen kom sendte han et brev til VG, Dagbladet og ABC Nyheter. Hans hovedanliggende var å tilbakevise den første rapporten og dermed vise seg som strafferettslig tilregnelig.

Les også: Breivik uten empati, men ikke psykotisk

Han mener 80 prosent av det de første rettspsykiaterne skriver om de tretten samtalene er feil og at rapporten inneholder 200 løgner.

«Svært brutale handlinger»

Sine egne ugjerninger 22. juli beskriver han kaldt som «svært brutale handlinger» og «en hendelse som har traumatisert en nasjon».

Den første erklæringen bygger på samtaler, men også politiets mange og lange avhør. Flere av de sitatene han nå tilbakeviser som løgner og konstruksjoner finnes på lyd- og videoopptak.

I brevet hevder han for eksempel at «jeg har aldri, på noen som helst tidspunkt ytret at jeg ønsker å bli en ideologisk leder eller en regent. Å påstå at man ønsker å bli regent fremstår som fullstendig sykt, absurd og irrasjonelt og jeg har selvfølgelig aldri ytret dette».

Men allerede i et avhør med tiltalte den 23. juli klokken 13.54, og som ABC Nyheter kjenner innholdet i, siteres ham tvert imot direkte på følgende fra politiets lyd- og videoopptak:

«...vi er villig til å gi alle kategori A- og B-forrædere amnesti mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokterråd ledet av meg selv, eller andre nasjonalistiske ledere».

Dette vokterrådet mener han så skal styre landet i en tyve års «overgangsperiode».

I sitt brev til utvalgte media hevder han likevel at han «aldri har hevdet at det er en realistisk sjanse for at han skal spille noen rolle i et vokterråd» fordi han har «for mye blod på hendene».

Dødsdommene

I mars-brevet skriver han også indignert «jeg har aldri hevdet at jeg har ansvaret for å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge!».

Men i politiavhør har han navngitt minst 12 personer på en kategori A-liste over hvem som skal henrettes. Og på øvrige B-, C- og D-lister befinner det seg et sekssifret antall nordmenn som han også mener fortjener å dø.

Og før han ankommer Utøya har han forberedt en «dom» som skulle leses under en planlagt filmet henrettelse hvis han hadde klart å fange for eksempel Gro Harlem Brundtland denne dagen.

I denne proklamerer han selvhøytidelig at «jeg, Anders Behring Breivik, ..., dømmer deg herved til døden».

I politiavhør har han selv skrevet ned den uhyggelige teksten på dødsdommen.

Les også: Tror 130.000 støtter ham

Det er også verd å merke seg det han ikke forsøker å tilbakebevise. Det gjelder blant annet følgende utsagn som siteres i den første rettspsykiatriske erklæringen:

«Jeg er et godt menneske, lyver ikke, og er snill. Jeg handler ut fra samvittigheten min. Og jeg er spesielt villig til å ofre egne interesser».

På spørsmål om hvilke spesielle egenskaper han mener å ha, svarer han.

«Jeg er ekstremt ambisiøs, og er risikopervers. Jeg setter ærlighet og lojalitet høyt. Jeg er elitistisk, blant den intellektuelle eliten på høyresiden».

Han legger så til:

«Ydmykhet og beskjedenhet er også viktige dyder».

Og han beskriver seg selv som «pragmatisk, overempatisk, og med mye vilje og prinsippfasthet. Den viktigste forutsetningen er likevel min kjærlighet til folket mitt».

Disse utsagnene angriper han ikke i brevet som er datert 31.03.

«Den virkelige terroren»

Han mener at «individer med meninger til høyre for Carl I. Hagen IKKE har fått ytre seg etter andre verdenskrig», og hevder «dette meningstyranniet er, slik jeg ser det, den virkelige terroren ... som førte til 22/7».

Behring Breivik mener de to rettspsykiaterne vrir og vender på hans utsagn og konkluderer:

«De har ignorert mer eller mindre alle referanser og sitater som fremstiller meg som en intelligent, hardtarbeidende, sympatisk og snill person fordi slike beskrivelser ville ha gjort jobben deres vanskeligere».

Han «forakter» et mannsideal hvor menn skal vise følelser: «Det stemmer at jeg har blitt en av-emosjonalisert person», skriver han.

Behring Breivik spør seg selv om ikke bare en sosiopat kan utføre «de grufulle handlingene på Utøya» og svaret er ikke overraskende benektene.

«Jeg visste selvfølgelig hva som var riktig og galt men jeg handlet instinktivt og ble spart for å gjøre en «etisk sjekk» før hver spesifikk handling».

Kun før bomben ble tent i Oslo sentrum og før de første to drapene på Utøya, opplevde han etiske sperrer. Disse var «fryktelig vanskelig å overkomme, men pga flere års trening klarte jeg det».

«Jeg hadde i prinsippet øvd meg opp til å se på «målene» som dyr, som marxistiske monstre...»

«Jeg er stolt over å være den mest suksessfulle militante nasjonalisten (revolusjonære kulturkonservative)  i vest-Europa etter andre verdenskrig. 22/7 angrepene var de mest vellykkede angrepene, ..., i Europa etter andre verdenskrig. Dette er ikke en påstand men et faktum».

«Som Hamsun og 15 andre»

Men først har han en fire sider lang innledning om sitt verdensbilde.

Han slår fast at diagnosen utilregnelig vil være «den ultimate ydmykelsen» og: «det jeg fryktet mest av alt var å bli erklært sinnsyk da dette ville de-legitimere budskapet og ideologien min».

Det er slående at han ikke på noe tidspunkt reflekterer over at det er massedrapene og bombeeksplosjonen, altså handlingene, og ikke meningene han står tiltalt for.

Han oppstiller fem forklaringsmodeller for den første diagnosen om at han var psykotisk og ikke tilregnelig.

En av dem er at diagnosen er et bestillingsverk fra regjeringen, noe han så mener vil være i samme tradisjon som rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Den tiltalte massemorderen sammenligner sin situasjon med Knut Hamsun og «15 andre ledende anti-kommunistiske ledere» - derblant medlemmer av Rinnanbanden.

De 119 dagene Hamsun var til rettspsykiatrisk observasjon på Vindern psykiatriske klinikk blir hos Behring Breivk omtalt som «tvangsinnlagt på sinnsykehus av Arbeiderpartiet», noe han mener er «en gammel sovjettradisjon».

«Det faktum at jeg risikerer å lide samme skjebne er for all del ikke unikt», skriver han og konkluderer:

«Det å sende en politisk aktivist på sinnsykehus er mer sadistisk og ondskapsfullt enn å drepe ham! Det er en skjebne verre enn døden.»

I en annen psykiatrisk vurdering, den som fengselets Randi Rosenqvist har skrevet, er den tiltalte inne på det samme.

I et av tre notat til fengselsdirektøren omtaler hun samtalen med Behring Breivik om rettsoppgjøret for mer enn seksti år siden.

Notatet er datert 20. desember i fjor, altså mer enn en måned etter at den første rettspsykiatriske rapporten ble lagt frem.

Her omtales den tidligere justisministeren under Quisling, Sverre Riisnæs, som var innlagt som psykisk syk på Reitgjerdet fra 1948 til 1960, av Behring Breivik som «Mikkelsen».

I brevet han sender tre media tre måneder senere er navnet på justisministeren korrekt og han kan nå nevne ytterligere syv andre NS-ledere med navn.

Når det gjelder kompendiet som ble spredd til om lag 7000 epostadresser 22. juli, så sier han nå at mindre enn halvparten er skrevet av ham selv og at det bare er «en uredigert kladd».

I tillegg beskrives uniformer, ordener og titler kun som «forslag» til en fremtidig organisasjon.

Les også: - Ikke overrasket over tilregnelig-konklusjon

Les flere nyheter

Populært