Meny

Det perforerte landskap påvirker natur, steder og våre liv:

Stort arkitektprosjekt avdekker gruveindustriens nye makt

Syd-Varanger: Landskapet er såvisst formet av fortidas gruver. Fjordbunnen utenfor kan bli formet av den nye gruvedriften. Hva blir igjen når gruvene er tømt og det australske selskapet forsvunnet? Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jakten på mineraler gir en lekeplass for giganter. Ser vi en ny kolonialisering i Nord-Norge og andre deler av Arktis og verden? Spørsmålet reises på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Det er like før nærings- og handelsminister Trond Giske lanserer sin varslede strategi for mer mineralutvinning i Norge.

Og nå legger en gruppe internasjonale masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) frem omfattende studier om en galloperende utvikling i denne næringen.

På ett år 18-doblet utdelingen av leterettigheter etter mineraler på norsk jord seg; fra 1.112,8 kvadratkilometer i 2010 til 18.663,2 i 2011.

Før Norge har fått sin egen mineralstrategi, har multinasjonale giganter for en billig penge sikret seg store deler av de interessante arealene.

Professorens spørsmål: - Hva skjer med byen, landskapet og byene når gruveslskaper kommer og går, spør Knut Eirik Dahl.Professorens spørsmål: - Hva skjer med byen, landskapet og byene når gruveslskaper kommer og går, spør Knut Eirik Dahl.

Ett eneste kanadisk selskap kjøpte i mars opp leterettigheter i Finnmark tilsvarende fem prosent av Norges areal, meldte Nationen i mars.

– Kolonialisering av miljø og mennesker

Studenter fra Kina, Polen, Norge og flere andre land har fulgt strømmen av mineraler, penger og makt kloden over, og reiser spørsmålet:

Er Norge rustet til å kontrollere internasjonal gruveindustris planer om storstilt mineralutvvining i Nord-Norge?

– Eller ser vi en kortsiktig kolonialisering som etter 20 år etterlater steder, landskap, samfunn og miljø i en gjennomhullet forfating?

Les også: - Hvorfor venter ikke Norge med mineralsatsingen?

Ekplosjon før norsk strategi

Studiene som er laget på dette masterstudiet, ble nylig presentert i AHOs lokaler i Oslo for to eksterne forskere; John Palmesino og Ann-Sofi Rönnskog ved Territorial Agency i London.

De skal komme med en faglig vurdering av prosjektet Fields of Exploration - Limits of Exploitation.

– Jeg oppdaget hvor lett det er å få leterettigheter i Norge og hvor fort ting skjer nå, fortalte en av prosjektdeltakerne, Irene Crowo Nielsen, da hun presenterte sin utredning Drill, drill, drill.

Les også:

Freser mot gruveselskapet i Kirkenes

En industrikulturell begivenhet

Skaffer opplysninger til selskapene

FOR BILLIG: - Altfor lett å få leterett etter mineraler, mener Irene Crowo Nielsen.FOR BILLIG: - Altfor lett å få leterett etter mineraler, mener Irene Crowo Nielsen.

– Scanningen av grunnen for høyoppløselige data om mineralressurser, startet nylig i Norge. Finland har allerede dekket 100 prosent av sitt areal, og selger unna utstyret sitt nå, fortalte Nielsen på konferansen der også ABC Nyheter var til stede.

– Når du vet hvor mineralarealene er, er det lett i Norge til å få leterett. Du må bare ha et selskap og trenger ikke en gang være i gruvebransjen. Leterettigheter blir delt opp i maksimum ti kvadratkilometer, som koster 1.000 kroner per kvadratkilometer. Selskapene kan kjøpe så mange slike blokker, som de vil, sier Nielsen.

– Finner du drivferdige funn, kan du søke om utvinningsrett, forklarer hun.

– Det er overraskende i et kapitalistisk system at leteretten har en fast pris på 1.000 kroner, og ikke varierer med etterspørselen, kommenterer Ann-Sofi Rönnskog ved Territorial Agency.

– Snur opp-ned på kartet

I disse dager er Norges geologiske undersøkesle, NGU, i full gang med kartlegging av Finnmarksvidda

– Undergrunnsfotograferingen snur opp ned på Finnmarks-landskapet, bemerker professor Knut Eirik Dahl, som sammen med arkitektene Kjerstin Uhre, Espen Røyseland og Øystein Rø leder prosjektet.

– Hus uttrykk for samfunnsendring

– Alt er satt sammen av mineraler. Det er naturlig å stille spørsmålet om hvor våre materialer kommer fra, hvordan blir det til og hvordan de fungerer i verden, fremholder Dahl.

– Arkitektrollen gjør det mulig å redigere flere kunnskaper sammen. I faget må vi aktivisere oss selv for å forstå hvordan det blir byer - hvordan det blir landskaper, sier professoren.

Ser på flyttingen av Kiruna

– Et hus er ikke bare et hus. Det er uttrykk for samfunnsendring også, sier Dahl, som sitter midt oppe i det i praksis også.

Han er med i arkitektjuryen som ser på forslag til flytting av hele Kiruna by i Nord-Sverige. Der skal gruveselskapet LKAB nå flytte utvinningen av jernmalm dit byen har stått til nå.

Gruvebyer kommer og går

Polske Patrycja Perkiewicz har registrert en ny opptreden fra gruveselskapenes side når det gjelder akkurat dette med byene som oppstår rundt.

Før tok gruveselskapene ansvar for å bygge opp et nødvendig gruvesamfunn.

– Nå lager ikke selskapene byene lenger. Gruveselskapene kommer for en stund, overtar landskapet, og forsvinner. Hva kan lokalsamfunnet få ut av arbeidskraften? De arbeider der midlertidig og bringer ikke mye tilbake til lokalsamfunnet. Kan nordnorske tettsteder håndtere dette?, spør hun.

Historier om en tapt frihet, har Perkiewicz kalt sin utredning.

Kirkenes - en pendlerby?

Kirkenes, med gjenåpningen av Syd-Varanger gruver i 2009, er ett eksempel studentene har undersøkt. De problematiserer den midlertidige karakteren av gruvedrift med tall fra 2011.

Da var bare 47 av 298 ansatte i gruven fra Kirkenes, heter det i rapporten Gruve og by - eller gruve mot by.

Mange av de sysselsatte er tilreisende som ikke tar med seg familie, 30 prosent av de ansatte er bosatt i brakker og hoteller.

Hvorfor?

Hvorfor i all verden blander arkitekter seg inn i en så omfattende samfunnsdebatt?

– Dette kurset tar utgangspunkt i hvordan arkitektur og fysisk planlegging påvirkes av endringer i samfunnet, sier arkitekt Øyistein Rø, som har vært med på å lede dette masterprosjektet.

– I dette kurset undersøker vi hvordan en sterkt voksende gruveindustri påvirker samfunn, landskap, byer i nordområdene.

– Vi bruker vår akademiske plattform til å delta i diskusjonen om mineralstrategien i Norge, legger han til.

Les andre nyheter her

Populært