Meny

KOMMENTAR:

Brent håp for Tibet

Unge tibetanere setter fyr på seg selv i protest. Palden Choetso, Sonam Thargyal og Jamphel Yeshi døde alle av skadene. Foto: AP.
Unge tibetanere setter fyr på seg selv i protest. Palden Choetso, Sonam Thargyal og Jamphel Yeshi døde alle av skadene. Foto: AP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Unge tibetanere gjør seg selv til levende fakler i desperat protest mot Kinas jernhånd. Kina svarer med å stramme grepet enda mer.

Over 30 mennesker har satt fyr på seg selv det siste året. Med kroppen innhyllet i flammer har de ropt slagord mot Kinas styresett i Tibet og krevd at Dalai Lama må få vende hjem fra eksil.

Mange av selvmordsaksjonistene er munker, eller tidligere munker, og nonner. Men på listen finner vi også en enke med små barn, en bonde og en student. De aller fleste er unge, noen tenåringer. De har levd hele sitt liv under kommunistisk styre og har ingen minner om det frie Tibet, før kineserne kom i 1950.

Sterk ofring

Dalai Lama har bedt tibetanerne om å avstå fra slike aksjoner, men har ikke fordømt dem. Selvmord blir innen buddhismen sett på som skadelig, fordi sinnstilstanden man er i når man dør, avgjør hva man blir født inn i. Denne viljen til å ofre ikke bare dette livet, men også håpet om en bedre tilværelse etter døden, vekker sterke følelser blant tibetanere og deres støttespillere.

Unge tibetanere i eksil ber for Jamphel Yeshi, en 27 år gammel tibetaner som i mars i år døde etter å ha satt fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk overfor Tibet. Yeshi er en av mange unge tibetanere som tyr til denne ekstreme protestformen og som går lenger enn de tibetanske eksillederne i India. Yeshis forening ønsker uavhengighet for Tibet. Foto: Reuters / NTB scanpixUnge tibetanere i eksil ber for Jamphel Yeshi, en 27 år gammel tibetaner som i mars i år døde etter å ha satt fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk overfor Tibet. Yeshi er en av mange unge tibetanere som tyr til denne ekstreme protestformen og som går lenger enn de tibetanske eksillederne i India. Yeshis forening ønsker uavhengighet for Tibet. Foto: Reuters / NTB scanpix

De menneskelige faklene kan slik ses som bevis på at Kinas politikk i Tibet er mislykket. I flere tiår har Kina pøst inn penger, i håp om at modernisering og utvikling vil få tibetanerne til å gi avkall på sine «gammeldagse» tradisjoner og slutte seg til det harmoniske fellesskapet.

Mer maktbruk

Men selv om Tibet kalles en autonom provins innen folkrepublikken, opplever studenter at de ikke får bruke språket sitt. Det religiøse livet blir strengt kontrollert. Tibetanerne har blitt en minoritet i provinsen, for stadig flere han-kineser flytter inn og starter forretninger, i tråd med det styresmaktene ønsker. Gnisninger mellom innflytterne og tibetanerne var en viktig faktor under uroen i 2008.

Den gang som nå svarer kinesiske myndigheter på protestene med enda strengere sikkerhetstiltak. Internett- og mobilbruk blir innskrenket. Hundrevis av munker er blitt pågrepet og tvunget til «omskolering», opprørske klostre overvåket.

Tibet ser ut som en krigssone, på grunn av alle sikkerhetsfolkene, ifølge Chungdak Koren i Den norske Tibet-komité.

Menneskerettsgrupper har ropt varsku, men mener mange land er mer interessert i å sikre et godt forhold til stormakten Kina enn i å snakke om menneskerettigheter.

Dalai Lama som Hitler

Den 27 år gamle tibetaneren Jamphel Yeshi skal kremeres i Dharamsala nord i India. Yeshi satte i mars i år fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk i Tibet. Han tilhørte en generasjon unge tibetanere som krever uavhengighet for fjellregionen, i motsetning til den politiske eksilledelsen i India, som kun krever økt selvstyre. Foto: Reuters / NTB scanpixDen 27 år gamle tibetaneren Jamphel Yeshi skal kremeres i Dharamsala nord i India. Yeshi satte i mars i år fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk i Tibet. Han tilhørte en generasjon unge tibetanere som krever uavhengighet for fjellregionen, i motsetning til den politiske eksilledelsen i India, som kun krever økt selvstyre. Foto: Reuters / NTB scanpix

Tibet-eksperten Robert Barnett ved Columbia University i New York syntes i fjor høst å ane noen små tegn til at Beijing kanskje ville endre politikk, men nå ser han mørkere på det. Han viser til de kinesiske reaksjonene både mot Dalai Lama og tibetanerne. Selvmordsaksjonene omtales som terror og den åndelige lederen ble nylig sammenlignet med Hitler, fordi han tidligere har bedt Kina begrense innflyttingen til Tibet.

Det er uheldig for tibetanerne at deres kampanje sammenfaller med en maktkamp i Beijing, påpeker han overfor NTB.

I løpet av det neste året skal en ny kinesisk president på plass. Tradisjonen er at kommunistiske regimer sjelden tolererer politiske utfordringer når slike store, nasjonale begivenheter er på trappene, ifølge Barnett.

Håp likevel

Tibet-aktivisten Koren, som i fjor ble valgt inn i tibetanernes eksilparlament, har likevel et håp om at den framtidige presidenten vil gjøre livet lettere for hennes folk – på sikt. Visepresident Xi Jinping, som trolig blir president, tilhører en yngre generasjon og har vært mye i utlandet. Han bærer kanskje med seg spirer til reform.

Styresmaktene har et håp om at Tibet-problemet vil dø med Dalai Lama.

Men flere observatører tror makthaverne begår en alvorlig feil, når de ikke benytter sjansen til forhandle fram en løsning med det viktige nasjonalsymbolet.

Enn så lenge har Dalai Lama bred oppslutning for sin ikkevoldelige kurs, der målet er økt selvstyre for Tibet innenfor Kinas grenser. Men faren er at nye generasjonen kan velge en mer radikal linje.

Et par mindre bombeangrep innad i Tibet kan være tegn på en slik endring, ifølge Barnett. Og de flammende protestene tyder i hvert fall ikke på at tibetanere tar lett på sin frihetskamp.

Les mer:

Tibetaner døde etter selvmordsprotest

Kina strammer grepet i Tibet

Tibetansk nonne satte fyr på seg selv

Obama møter likevel Dalai Lama

Populært