Meny

- De sakkyndige svekkes

Rapporten som psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen la frem tirsdag vil kunne endre styrkeforholdet mellom retten og de sakkyndige, mener flere jurister. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix, Daniel Sannum Lauten - AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De sprikende sakkyndigrapportene vil føre til endringer i sakkyndiges rolle i rettsvesenet, mener flere eksperter.
Mer om saken

Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen leverte tirsdag en 310 siders rapport om Anders Behring Breiviks mentale helse.

Psykiaterne og helsepersonell observerte Behring Breivik døgnet rundt i tre uker fra 29. mars.

I den nye rapporten kommer det fram at Aspaas og Tørrissen mener den tiltalte 33-åringen har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse som gir seg utslag i et overdrevent selvbilde og overdrevne tanker om sin egen verdi og betydning.

Den nye sakkyndigrapporten avviser bildet av Breivik som paranoid schizofren og psykotisk, slik psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med i den første rapporten som kom i fjor.

Mens Husby og Sørheim mener at Breivik ikke er tilregnelig, mener Aspaas og Tørrissen at han er det. Dette er avgjørende for hvorvidt Breivik kan dømmes til fengsel og forvaring eller om han kan dømmes til tvungen psykisk helsevern.

Tirsdag ble klart at psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissens 310 sider lange rapport om Anders Behring Breiviks mentale helse konkluderte på en helt annen måte enn den første sakkyndigrapporten som kom før jul.

Dette vil føre til endringer i sakkyndiges rolle i rettsvesenet, mener både jurister og psykiatere. 

- Retten må vurdere selv

Forsvarsadvokat Christian Wiig sier til VG at man som følge av dette ikke lenger ensidig kan legge psykiaternes vurdering til grunn, men må vurdere bevisene selv:

- At to rapporter konkluderer så ulikt, vil kunne bety at retten i i fremtiden vil måtte vurdere slike vurderinger mer uavhengig, sier Wiig.

Styrkeforholdet mellom domstolene og de sakkyndige vil endres, ved at de sakkyndige svekkes, mener advokaten. Men dette vil først skje dersom Aspaas og Tørrissens rapport godkjennes av Rettsmedisinsk kommisjon, som har det siste ordet om rapporten før den legges frem i retten.

Han får støtte fra professor Anne Robberstad ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun sier til VG at retten vil få makten til å ta et uavhengig standpunkt:

- Prinsipielt kan man si at retten alltid har denne makten. Men dersom man kun har én sakkyndigrapport å forholde seg til, har retten som regel lagt mye vekt på denne, sier Robberstad.  

Les også: Breivik uten empati, men ikke psykotisk

- Trist for norsk rettspsykiatri

Tidligere overlege ved Dikemark psykiatriske sykehus, Thor Kvakkestad, mener de to motstridende rapportene setter norsk rettspsykiatri i et dårlig lys.

– Det er trist for norsk psykiatri at man har to så sprikende rapporter, for man kan ikke komme mer mot hverandre enn det vi har gjort i denne saken nå, sier han til TV 2.

Venstre-politiker Abid Q. Raja mener rettspsykiatrien er i krise:

– På den ene siden kan en komme til at Breivik er helt utilregnelig, mens på den andre siden kan man komme til at han er helt tilregnelig. Dette kan komme til å undergrave den profesjonen, sier han til TV 2.

Les også: - Breivik får trolig forvaring

- Strider mot folks rettsoppfatning

Lagmann Torolv Groseth i Eidsivating lagmannsrett, som er en av landets mest erfarne dommere, mener Norges metode for å vurdere kriminelles tilregnelighet kan bli endret som følge av Breivik-saken.

- Breivik-saken blir trolig en prinsippsak om et kjernespørsmål i rettspsykiatrien her i landet, nemlig hvordan vi fastsetter om en person er strafferettslig tilregnelig eller ikke. I mange sammenhenger strider dagens system mot folks rettsoppfatning, sier han til Dagsavisen.

- Norge er snart det eneste landet som praktiserer det medisinske prinsipp i vurderingen av psykose og straffbarhet, sier Groseth.

Han forklarer at det medisinske prinsipp bygger på at en person som er diagnostisert som psykotisk på gjerningstidspunktet ikke skal straffes, og at det ikke er nødvendig å bevise noen sammenheng mellom den straffbare handling og sinnslidelsen for å fastslå at personen er strafferettslig utilregnelig.

- Bør følge Europa

Dommeren mener det kan være på tide at Norge følger resten av Europa.

I Sverige praktiseres det psykologiske prinsipp, der man må vurdere om den straffbare handling var et resultat av en psykotisk sykdom. Det vil si at dersom en person som ellers er psykotisk gjennomfører et lovbrudd uavhengig av psykosen, så kan vedkommende dømmes til fengselstraff og forvaring.

Groseth mener at hendelsesforløpet før og under 22. juli viser at Breivik opptrådte målbevisst og på en måte som enkelte psykiatere ikke finner kan stemme med en person som handlet som følge av en psykose.  

Les også: - Breivik vil beklage at han ikke gikk lenger

Les flere nyheter

Populært