- Tyrkisk politikk er samarbeid med alle

BESTEVENNER: Tonen var god da Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan nylig møtte USAs president Barack Obama i forbindelse med et toppmøte i Seoul. Tyrkias samarbeid med USA gjør at landet får større problemer i forholdet til nabolandene Iran og Syria. (Foto: NTBscanpix)
BESTEVENNER: Tonen var god da Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan nylig møtte USAs president Barack Obama i forbindelse med et toppmøte i Seoul. Tyrkias samarbeid med USA gjør at landet får større problemer i forholdet til nabolandene Iran og Syria. (Foto: NTBscanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia forsøker å spille en sentral rolle i forsøket på å løse Syria-konflikten, men vil helst ikke komme på kant med andre land i regionen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia har markert seg sterkt i kampen for å få til en fredelig løsning i nabolandet Syria. Landet fungerer både som base for den syriske opposisjonen og som møteplass for ledere fra hele verden som jobber for en løsning i Syria.

Tyrkias fremste målsetting er å bygge seg opp som en regional stormakt, ifølge Einar Wigen ved Universitetet i Oslo (UiO) som kjenner landet godt.

– Tyrkisk politikk går ut på å samarbeide med alle, absolutt alle, også Syrias president Bashar al-Assad. Tyrkerne er veldig pragmatiske, og målet er å bygge innflytelse uansett hvem man samarbeider med, sier Wigen til NTB.

Ankaras utenrikspolitikk blir gjerne omtalt som «null problemer med naboer-politikk». Landet grenser i sør og øst både mot Iran, Irak og Syria, og tyrkerne har forsøkt å pleie gode forbindelser med alle tre. Det siste året har imidlertid det gode naboskapet blitt satt på en hard prøve, ikke minst når det gjelder regimet i Damaskus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen innflytelse

– Da protestene i Syria startet, kunne ikke Tyrkia støtte både opprørerne og regimet. Tyrkia trodde imidlertid at det hadde klart å bygge så gode relasjoner til Assad at det kunne få ham til å avstå fra voldsbruk, men det falt i fisk med en gang, sier Wigen, som til daglig er stipendiat ved Kultrans ved UiO.

Tyrkia truet etter hvert med å støtte en militær intervensjon i nabolandet, men Assad lot seg ikke påvirke.

Les også: Syrias regime: -Striden er over

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter hvert sluttet Tyrkia seg til sanksjoner, men landet har unnlatt å kreve regimeendring, selv om flertallet av Tyrkias befolkning er sunnimuslimer i likhet med mange av de syriske opprørerne.

Fredag gjentok statsminister Recep Tayyip Erdogan at han ikke har noe imot Assad. Han vil bare at Syrias president holder frie valg slik at han kan sikre seg makten på demokratisk vis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Iran gir Syria sin fulle støtte

Dårligere forhold til Iran

Uttalelsen kom under et besøk i Iran, der Erdogan også ba om et tett iransk-tyrkisk samarbeid i arbeidet med Syria-konflikten. Iran er regnet som Assads nærmeste støttespiller, og mye tyder på at det sjiamuslimske prestestyret både hjelper Syria med våpen og med å omgå vestlige oljesanksjoner.

Samtidig har forholdet mellom Tyrkia og Iran blitt stadig dårligere, ikke minst på grunn av tyrkernes samarbeid med USA.

Les også: Fredsplan gir neppe umiddelbar kampstans i Syria

– Forholdet til Iran er blitt dårligere etter at Tyrkia sa ja til en radarstasjon knyttet til USAs rakettskjold i Europa. Tyrkia konkurrerer også med Iran om innflytelse i Irak, sier Wigen.

Erdogans tur til Iran fant sted bare to dager før Tyrkia skulle ta imot vestlige og arabiske ledere i Istanbul til en internasjonal konferanse om Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Syrias venner» vil trappe opp presset

Buffersone?

Tyrkia har den siste tiden gått med på å levere kommunikasjonsutstyr til opprørerne i Syria i samarbeid med USA. I tillegg vurderer landet å opprette en buffersone ved den syriske grensen. En slik sone vil kunne sikre humanitær hjelp til syriske flyktninger, men et slikt tiltak vil samtidig svekke det syriske regimets kontroll over grensene. Dermed møter forslaget sterk motstand i Damaskus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia lar nå syriske opprørere operere fritt over grensen, men er imot å gi dem våpenforsyninger. Det er imidlertid sterk mistanke om at det likevel flyter våpen inn fra land som Saudi-Arabia og Qatar.

Les også: - Barn angripes systematisk

I tillegg til å føre en politikk som balanserer mellom hensynet til ulike land og blokker, må tyrkiske myndigheter ta hensyn til egne medier og opinion. Dette setter Tyrkias pragmatiske politikk på moralsk prøve, der både religion og motstand mot imperialisme og religion er viktige faktorer, ifølge Wigen.

Han tror neppe konflikten i Syria er over med det første.

– Jeg tror det går mot en lang borgerkrig, med mye utenlandsk innblanding, sier Einar Wigen.

Les flere nyheter