Frykter familien blir splittet

LEVER I UVISSHET: Familien Askabov vet ikke hva som skjer med dem. Fra venstre: Asa, Natalija, Alambek, Ansar-Artur og Hosen: Foto: Qasim Ali og Monica Falao Pettersen
LEVER I UVISSHET: Familien Askabov vet ikke hva som skjer med dem. Fra venstre: Asa, Natalija, Alambek, Ansar-Artur og Hosen: Foto: Qasim Ali og Monica Falao Pettersen

Om familien Askabov blir sendt ut av Norge, kan de i verste fall havne i tre forskjellige land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Årnes uten Oslo bor Hosen Askhabov og Natalija Askhabova sammen med sine tre barn. Siden 2008 har de oppholdt seg ulovlig i Norge. Hvert eneste år rundt juletider mottar familien beskjeden; søknaden om oppholdstillatelse i Norge er avslått. Igjen må de forberede seg på et nytt år med stress, depresjoner og et ønske om et bedre liv.

På rømmen

I 1995 rømte Hosen til sin Natalija i Ukraina etter å ha hjulpet tsjetsjenske geriljasoldater i krigen mot de russiske styrkene. Myndighetene var derfor etter ham, og Hosen gjemte seg i sin kones hjemland.

– Jeg var redd for å bli drept, og ønsket heller ikke å drepe noen for å beskytte meg selv, sier han.

Les også: Regjeringen viker ikke i asylpolitikken

Ettersom Hosen oppholdt seg i Ukraina ulovlig, kunne han ikke jobbe og tjene penger til seg selv og familien, som nå var blitt til tre etter at Aza kom til verden i 1995. Dermed reiste han fra kone og barn for å søke opphold i Norge. Etter måneder med trakassering og overgrep fra russerne som ønsket å spore opp Hosen, valgte også Natalija å reise nordover.

Aza ble igjen i Ukraina med en syk bestemor og en alkoholisert bestefar. Der skulle hun bli i seks år.

Aza til Norge

I 2005 fikk endelig Natalija og Hosen oppholdstillatelse i Norge for en treårsperiode. Det samme fikk deres da ett år gamle sønn Alambek (8). De kjempet for å få i stand en familiegjenforening med Aza som satt igjen i Ukraina, men dette ville ikke norske myndigheter gå med på.

I 2007 sparte derfor Hosen opp nok penger til å hente datteren sin hjem på eget initiativ.

– Da jeg kom til Norge, hadde jeg ikke sett foreldrene mine på seks år. Det føltes helt forferdelig. Jeg hadde jo ikke sett faren min siden jeg var bare noen få år, og husket derfor ikke noe av ham, forteller Aza.

Med en gang Aza kom til landet, forsøkte hun og faren å få ordnet oppholdstillatelse til henne. Det ville ikke norske myndigheter gå med på, og Aza ble dermed kategorisert dsom en papirløs flyktning i Norge.

Mistet oppholdstillatelsen

I 2008 fikk familien avslag på søknaden om fornyet oppholdstillatelse. Da hadde også lille Ansar-Artur (5) kommet til verden. Det de ikke var klar over i 2005, da de fikk en treårig oppholdstillatelse, var at de i løpet av de tre årene måtte finne seg et sted å bo i Ukraina.

– Når familien nå får avslag på avslag, år etter år, er det fordi de ikke forlot Norge første gangen de fikk avslag på søknaden sin, sier deres advokat, Brynjar Risnes.

Les også: Skyter ned SVs asyldrøm

Dermed har de bodd ulovlig i Norge i fem år.

– Denne saken er veldig spesiell ettersom alt er basert på misforståelser. Nes kommune trodde også, i likhet med familien, at oppholdstillatelsen gjaldt på permanent basis, og ga dem derfor et hus de kunne bo i, fortsetter advokaten.

(Les videre under bildet)

FRYKTER UTSENDELSE: Hosen med datteren Aza og sønnen Ansar-Artur. Foto: Qasim Ali og Monica Falao Pettersen FRYKTER UTSENDELSE: Hosen med datteren Aza og sønnen Ansar-Artur. Foto: Qasim Ali og Monica Falao Pettersen

Risnes forteller at det som familien opplever, ikke er vanlig prosedyre for familier som søker om oppholdstillatelse i Norge.

– I de aller fleste tilfeller er det slik at om man først får oppholdstillatelse, så mister du den ikke med mindre du gjør noe kriminelt, sier han.

Ifølge Risnes mener norske myndigheter at det er trygt for familien å bo i Ukraina, og at det er grunnen til at de kun fikk oppholdstillatelse i tre år.

– Dette er noe som skjer med ytterst få familier. Det er derfor dette førte til så mange misforståelser for familien og kommunen, sier han.

Politiet på døren

Familien på fem har flere ganger opplevd at politiet har dukket opp på døren deres. Siste gangen tok de seg inn og ransaket hele huset, tømte alle vesker og endevendte store deler av huset. Årsaken til ransakelsen ville ikke politiet opplyse om. Ansar-Artur (5) har nå sluttet i barnehagen i frykt for at politiet skal dukke opp.

Les også: Frp vil ha femårig asyl-pause

– Sønnen min er redd for at politiet skal komme og ta ham, og tør ikke lenger gå i barnehagen. Det er forferdelig som foreldre å vite at ens eget barn går rundt og er konstant redd, fortsetter Hosen. Advokat Risnes forteller at politiet ved enkelte anledninger har mulighet til å ransake hus, slik som i dette tilfellet.

– Her ville nok trolig politiet lete etter dokumenter som de mente familien ikke hadde lagt frem. De fant ingen papirer ettersom familien har vist frem alt av dokumentasjon, sier han.

Advokaten sier han har forståelse for at det virker dramatisk for de yngste barna at politiet kommer på døren.

– For et lite barn kan det å få besøk av politi i uniform virke skremmende, sier han.

Kan bli splittet

Nå er Hosen og familien usikker på hva som venter dem. Politiet kan komme på døren når som helst og frakte dem til hjemlandet. I så fall havner Natalija og Aza i Ukraina, mens Hosen blir sendt til Tsjetsjenia. De to minste guttene vet man ikke hvor blir sendt, ettersom de begge verken har statsborgerskap eller personnummer i noe land. De skal i retten i juni for å klage på vedtaket, men er redde for å bli sendt bort fra Norge før den tid.

Les også: Asylpresset øker mot Faremo

– Problemet her er at familien blir splittet om de blir sendt ut av landet. I så fall må foreldrene velge om de to minste guttene skal få ukrainsk eller russisk statsborgerskap, ettersom verken Russland eller Ukraina tillater dobbelt statsborgerskap. Jeg har forstått at dette er et sårt tema for dem, forteller Risnes.

Ifølge Hosen er det livsfarlig for ham å reise tilbake til Tsjetsjenia. Norske myndigheter er ikke enig.

– De mener at ettersom krigen er ti år gammel, vil ikke Hosen være i fare, sier advokaten.

Hosen kunne i teorien bosatt seg i Ukraina med Natalija og Aza, men rent praktisk vil dette bli vanskelig.

– I så fall er han nødt til å reise til Russland for å skaffe seg nødvendige papirer, for så å søke om oppholdstillatelse i Ukraina. Risnes håper nå politiet tar hensyn til familien og lar dem få være i Norge frem til rettsaken. Advokaten håper og tror på seier i retten.

– Vi hadde ikke tatt denne saken til lagmannsretten om vi ikke hadde tro på at vi kan vinne. Dette er en spesiell og unik situasjon, avslutter han.

Rettsaken blir holdt i Oslo Tinghus 19. og 20. juni.

Les flere nyheter

Personvernpolicy