Lager håndbok for digitale kjerringer

GIR RÅD: I sin nye bok gir Lars Gule råd og hjelp til folk som vil debattere med ekstremister og konspirasjonsteoretikere. Foto: NTB scanpix
GIR RÅD: I sin nye bok gir Lars Gule råd og hjelp til folk som vil debattere med ekstremister og konspirasjonsteoretikere. Foto: NTB scanpix

Statsminister Jens Stoltenberg ba oss alle bli digitale nabokjerringer etter 22. juli. Lars Gule vil lære deg hvordan i sin nye bok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere må gå inn i de «de mørke kroker på nett» og ta til motmæle mot ekstreme holdninger, var statsministerens budskap i årets nyttårstale – den første etter terrorangrepene 22. juli. Islam- og innvandringsfiendtlige nettsteder har blitt pekt på som en viktig faktor i radikaliseringen av terroristen Anders Behring Breivik, som tok livet av 77 mennesker og skadet svært mange på Utøya og i regjeringskvartalet.

Filosof og forsker Lars Gule var en av de få som allerede for flere år siden frekventerte skyggesidene på nettet. Gjennom hundrevis av innlegg forsøkte han å ta til motmæle mot ekstremistene – inkludert Breivik.

– Venner og kollegaer sa til meg: Jeg skjønner ikke at du orker, så mye kjeft som du får. De fleste ville bare holde seg unna, de så på disse nettstedene som kloakk, forteller Gule til NTB.

I sin nye bok «Ekstremismens kjennetegn. Ansvar og motsvar» gir han råd og hjelp til andre som nå vil prøve seg i debatter med ekstremister og konspirasjonsteoretikere.

Slå tilbake

Gule sier boken er ment som et verktøy for hvordan man kan skille ekstremisme fra gangbare oppfatninger, og til hvordan leserne kan ta til motmæle – enten ekstremisten skjuler seg bak en anonym identitet på nettet eller dukker opp i form av et familiemedlem under et middagsselskap.

– Det er litt for mange som ikke gjør en ordentlig jobb med å gjendrive feilaktige påstander. Mange svarer bare «jeg vet at du tar feil», men det er ikke noe argument. Man kommer ikke utenom å trene seg på å vurdere argumenter og å aktivt finne motargumenter, sier Gule.

Han mener den digitale virkeligheten har gjort dette arbeidet mye mer akutt og nødvendig.

– Det er internetts bakside. Samtidig gjør nettet at kunnskapen du søker ligger bare tastetrykk unna.

Forenkler virkeligheten

Forfatteren mener de vanligste ekstremistoppfatningene passer dårlig med hans erfaringer fra felten.

– Det faglige tar utgangspunkt i personer som bryter med normer og juridiske regler, men det vanligste er at folk har ekstreme virkelighetsoppfatninger, sier han.

Gule tror mange som ender opp som ekstremister, gjør det for å få et begrep om en stadig mer kompleks virkelighet.

– Ekstreme virkelighetsoppfatninger er som regel også grove forenklinger. Veldig mye av de eksemplene på ekstreme virkelighetsoppfatninger som jeg har sett, de representerer måter å få tak på virkeligheten på. Det gjelder i særlig grad konspirasjonsteoriene. En ekstrem virkelighetsoppfatning som få andre har, det gir deg et inntrykk av å ha forstått noe som andre ikke har forstått. Slike konspiratoriske trekk er veldig sterkt til stede i de innvandrerfiendtlige miljøene, sier Gule.

Var ekstremist selv

I etterordet i boken svarer Gule også på kritikken han jevnlig har blitt møtt med når han uttaler seg om 22. juli, om at han ikke er kvalifisert til å uttale seg eller skrive en bok om terror og ekstremisme. Kritikerne peker på hans bakgrunn som aktiv i den palestinske frigjøringskampen, og fordi han var involvert i det som kunne blitt en terroraksjon i Israel for 35 år siden.

I etterordet redegjør han for hvordan hans politiske oppfatninger har endret seg siden han ble tatt med sprengstoff i bagasjen på flyplassen i Beirut i 1977, og hvorfor han mener hans handlinger ikke kan sammenlignes med Behring Breiviks handlinger.

Les flere kultursaker på ABC Nyhete r

Les flere nyheter her

Personvernpolicy