Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Argentina krever nå at britene gir garantier for at de ikke har kjernefysiske våpen i regionen, sa en talsmann for utenriksdepartementet i Buenos Aires tirsdag. Han viste til at en britisk ubåt som kan føre atomvåpen, nylig er sendt til den sørlige delen av Atlanterhavet.
Storbritannias visestatsminister Nick Clegg avviser det han kaller argentinske insinuasjoner om økt militarisering i området.
Les også: Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
– Disse insinuasjonene er gale og har overhodet ikke noe grunnlag, sa Clegg på toppmøtet om atomsikkerhet i Sør-Korea denne uken.
Argentinerne har også klaget over at prins William, som er nummer to i arverekken til den britiske tronen, nylig har vært utplassert som helikopterpilot på øyene. Snart 30 år etter Falklandskrigen har konflikten dermed blusset opp igjen på det politiske planet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Disputten er farget av anti-koloniseringsretorikk fra argentinsk side, sier Michael Goebel, forfatter av «Argentina's Partisan Past: Nationalism and the Politics of History», til NTB.
Les også: Argentina klager til FN om Falklandsøyene
– Naturressurser – spesielt olje, men også fiske – har de senere år gjort konflikten mer uttalt. Dessuten har dagens argentinske regjering lagt seg på en mer nasjonalistisk linje enn hva som har vært tilfelle siden gjenopprettingen av demokratiet i 1983, hevder tyskeren Goebel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFalklandskrigen brøt ut 2. april 1982, da det daværende argentinske militærregimets styrker invaderte øyene. Invasjonen ble straks fordømt av FN, som krevde at argentinerne måtte trekke styrkene tilbake, uten at regimet i Buenos Aires etterfulgte kravet.
Les også: Britiske manøvre ved Falklandsøyene
Artikkelen fortsetter under annonsen– Falklands-kravet er et tema som forener mange argentinere utover politiske skillelinjer. Mot denne bakgrunnen kan krigen tolkes som et forsøk fra det daværende regimet på å bortlede oppmerksomheten fra interne problemer, kommenterer Goebel.
Andre analytikere har hevdet at Argentina mente invasjonen ville bli møtt med protester, men ikke noe mer. De argentinske lederne mente Storbritannia sto så svakt, både militært og økonomisk, at landet ikke evnet å sette hardt mot hardt.
Men Storbritannias statsminister på den tiden, konservative Margaret Thatcher, verken kunne eller ville finne seg i at Falklandsøyene gikk tapt. Hun sendte en ekspedisjonsstyrke til Sør-Atlanteren og ga den ordre om å gjenerobre øyene.
Gjenerobringen skjedde i løpet av et kort, men blodig felttog der nærmere 650 argentinske og 260 britiske soldater ble drept og mange andre såret eller tatt til fange. Tre sivile falklendere mistet også livet, før Storbritannia 14. juni 1982 igjen hadde full kontroll over øyene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet argentinske militærregimet falt året etter krigen, og landet har senere vært et demokrati. Regjeringen i Buenos Aires har hele tiden holdt fast ved sitt krav om at britene må gi fra seg overhøyheten over Falklandsøyene.
– I 1982 var det mye sjåvinisme å spore på begge sider, spesielt i Argentina. Men de britiske og argentinske kravene på Falklandsøyene har ikke endret seg nevneverdig siden krigen, sier Goebel.
