KOMMENTAR:Sanksjoner ute av kontrol

VEKKER URO: Det iranske atomkraftprogrammet vekker uro i Vesten, selv om inspektører har fastslått at en iransk atombombe synes langt unna. Irans president Mahmoud Ahmadinejad insisterer på at Irans atomprogram kun har fredelige formål. Her blir Ahmadinejad karikert under Rose-karnevalet i Düsseldorf i februar. Foto: Ina Fassbender / Reuters / NTB scanpix
VEKKER URO: Det iranske atomkraftprogrammet vekker uro i Vesten, selv om inspektører har fastslått at en iransk atombombe synes langt unna. Irans president Mahmoud Ahmadinejad insisterer på at Irans atomprogram kun har fredelige formål. Her blir Ahmadinejad karikert under Rose-karnevalet i Düsseldorf i februar. Foto: Ina Fassbender / Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Iran og verden kan sitte igjen med svarteper når regnskapet over Vestens sanksjoner mot Iran gjøres opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Straffetiltakene mot Irans oljeindustri og bankvesen er ment å få Teheran på bedre tanker når det gjelder landets omstridte atomprogram. Men så langt har effekten ikke blitt slik man håpet på.

Ennå er det ingen tegn til at Teheran vil stanse de delene at programmet som skaper mistanke om at landet har ambisjon om å lage atombomber. I stedet står Vesten overfor en rekke nye utfordringer som følge av at oljeprisen stiger.

I forrige uke hoppet den opp til 127 dollar fatet etter meldinger om at Irans oljeeksport hadde falt med 14 prosent. Et slikt prisnivå kan i sin tur skape problemer med å få fart på en allerede skrantende verdensøkonomi.

Rammer vanlige folk

Sanksjonene mot Iran er rettet både mot iransk oljeindustri og selskaper som kjøper iransk olje. Også iranske banker er rammet ved at de er utelukket fra det internasjonale betalingssystemet Swift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltakene kan allerede merkes av vanlige iranere, som sliter med høyere priser og problemer med å få overført penger fra slektninger i utlandet.

Samtidig rammes også helt vanlige mennesker i andre deler av verden ved at prisen på bensin og matvarer stiger. Oljesanksjonene mot Iran er blitt en byrde for både amerikanske og afrikanske familier.

I et forsøk på å stanse prisstigningen har USA og Storbritannia åpnet for bruk av såkalte strategiske oljereserver. Mange andre land holder imidlertid igjen, kanskje fordi de frykter enda verre tider. Skulle det gå mot en militær konflikt i Persiabukta, vil reservene være gode å ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At USA er mer slepphendt, kan skyldes at president Barack Obama ikke har noe valg. Han har høstens presidentvalg å tenke på og kan ikke risikere å miste enda flere velgere som følge av at bensinprisen stiger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uløselig dilemma

Blant grunnene til at Obama har gått inn for skjerpede sanksjoner, er israelske trusler om å gå til angrep på Iran. Med en tøff sanksjonslinje håper han trolig på å stagge Israel – inntil videre.

Slik er sanksjonene og håndteringen av Iran blitt til et uløselig dilemma for både Obama og verdenssamfunnet, fremholder professor og Midtøsten-ekspert Hayat Alvi overfor nyhetsbyrået Reuters.

Både et israelsk angrep og sanksjonslinjen fører til at oljeprisen stiger, noe som gjør det vanskeligere å få verdensøkonomien på fote igjen.

Situasjonen blir ikke lettere av at det trolig er for sent å snu, uansett hvor meningsløse sanksjonene skulle vise seg å være. I USA trengs Kongressens støtte for å endre linje, og her sitter det mange som er lite lystne på å vise ettergivenhet overfor Iran.

Regimeskifte?

Vestlige land avviser at sanksjonene brukes i et forsøk på å bli kvitt det iranske regimet, men trolig finnes det politikere, særlig i Kongressen, som håper på dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Risikoen er imidlertid at presset skjerper maktkampen internt i prestestyret, og at Iran blir et enda mer uforutsigbart land, ifølge Hayat Alvi.

Den siste tiden er det kommet flere tegn til at så er tilfelle: stormingen av den britiske ambassaden i Teheran, bombeangrep mot israelske diplomater i Georgia, Thailand og India, samt anklager om drapsplaner mot Saudi-Arabias ambassadør i Washington. Skulle Iran plutselig en dag se seg tjent med å angripe mål i Persiabukta, vil det raskt kunne føre til den type krig som sanksjonene nettopp var ment å avverge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Iran-kjennere tviler også på at den nye runden med atomsamtaler mellom Iran og vestlige land i midten av april vil bringe konkrete resultater. Forrige forsøk brøt sammen for over ett år siden, og det er liten grunn til å tro at Iran med dagens klima er innstilt på å bøye seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva hvis sanksjonene virkelig svekker iransk økonomi så mye at det fører til regimeskifte? Vil landets nye myndigheter legge seg flate for vestlige krav om at atomprogrammet må trappes ned?

Neppe, mener eksperter. Selv et nytt regime vil etter alt å dømme kjempe for at Iran beholder retten til å ha sitt eget og ambisiøse atomprogram.

Les flere nyheter